www.nkrf.no » NKRF mener » Bruk kommunens revisor og kontrollutvalgssekretær

Søk

Hopp over tips en venn - Hovedinnhold - Topp

Tips en venn

Send tips!


      

Følg oss på

Facebook »

NKRF
Munkedamsveien 3B
Postboks 1417 Vika
0115 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Bruk kommunens revisor og kontrollutvalgssekretær!

(NKRF mener | 4. februar 2010)

Kommuner og fylkeskommuner er komplekse organisasjoner, og det å utvikle og gjennomføre risikoanalyser er krevende oppgaver. Kommuner og fylkeskommuner kan ha stor nytte av å trekke på revisors og kontrollutvalgssekretærens kompetanse.

Kommunal- og regionaldepartementet fikk i desember overlevert rapporten fra arbeidsgruppa som skulle foreslå tiltak for å styrke egenkontrollen i kommunesektoren. Med egenkontroll menes blant annet administrasjonens interne kontroll, kontrollutvalgets og revisors virksomhet.

Arbeidsgruppa har i sin rapport kommet med 85 ulike forslag. Av disse er 27 rettet mot internkontrollen.

Én av hovedanbefalingene fra arbeidsgruppa er å styrke internkontrollen. Som bakgrunn for anbefalingen, henviser arbeidsgruppa blant annet til en undersøkelse utført av Agenda (mai 2008) om «Internkontroll i norske kommuner», der hovedkonklusjonen er at det er en utfordring for administrasjonssjefene å operasjonalisere kommunelovens begrep «betryggende kontroll» (§ 23 nr. 2).

En kommune er en stor og mangeartet virksomhet, noe som gjør jobben med å ha betryggende kontroll krevende. Dette er imidlertid i seg selv også et argument for at et helhetlig opplegg for internkontroll er nødvendig. Jo mindre oversiktlig en organisasjon er, jo viktigere er det å ha gode systemer for internkontroll.

Etablering av en god internkontroll skal bidra til å sikre måloppnåelse, effektiv drift, pålitelig økonomisk rapportering og overholdelse av lover og regler. For å få en velfungerende internkontroll, er det viktig at kontrolltiltakene implementeres i de ordinære rutinene og ikke legges på som ekstra handlinger.

I kommunesektoren benyttes ulike styrings- og ledelsesmodeller. Uavhengig av hvilke modeller den enkelte kommune velger å benytte, mener arbeidsgruppa at utviklingen av internkontroll bør baseres på en risikoanalyse, og at det bør anvendes en helhetlig analysemodell.

Utviklingen og gjennomføringen av risikoanalyser er en krevende, men nødvendig jobb, som både krever kunnskap om prosessen og kommunens virksomhet. I rapporten pekes det da også på behovet for veiledning i hvordan man gjennomfører en slik risikoanalyse.

I arbeidet med risikoanalysen vil kommunen kunne ha stor nytte av å benytte den kompetansen som finnes hos kommunens egen revisor. I tillegg til at hun eller han har god kjennskap til sentrale rutiner og kjenner kontrollmiljøet i store deler av kommunen, er risikovurderinger et av kjerneområdene i revisors kompetanse.

Arbeidsgruppas rapport peker også på behovet for å ha en systematisk oppfølging av om internkontrollen fungerer som den skal. Administrasjonssjefens ansvar for betryggende kontroll omfatter også oppfølging av at den interne kontroll som er etablert, fungerer som forutsatt.

Oppfølging av hvordan administrasjonssjefens ansvar for internkontroll blir ivaretatt, er en sentral oppgave for kontrollutvalget. Utvalget har en bestillerfunksjon av revisjon. For oppgaver som ikke inngår i revisjonen av kommunens årsregnskap, for eksempel forvaltningsrevisjon, må det normalt foreligge konkrete bestillinger. Som grunnlag for slike bestillinger skal kontrollutvalget ha fått foretatt en risiko- og vesentlighetsvurdering (overordnet analyse), og kommunestyret skal ha vedtatt en plan for forvaltningsrevisjon. En vurdering av kommunens interne kontroll vil være et vesentlig element i en slik vurdering.

Det er ikke å forvente at kontrollutvalgets medlemmer skal ha inngående kjennskap til framgangsmåte og faglig vurdering av risiko og vesentlighet knyttet til kommunal drift og forvaltning. De må derfor bygge på den kompetansen som finnes i kontrollutvalgssekretariatet og hos revisor. Siden kommunens regnskapsrevisor plikter å se etter at den økonomiske internkontrollen er ordnet på betryggende måte og med forsvarlig kontroll, vil revisor ikke bare ha kompetanse, men også god kjennskap til sentrale deler av kommunens interne kontroll, nemlig den økonomiske. I tillegg anbefaler arbeidsgruppa at administrasjonssjefen også trekkes inn i kontrollutvalgets arbeid med den overordnede analysen.

Ved å spille på kommunens egen samlede kompetanse, herunder kontrollutvalgssekretariat og kommunens egen revisor, har den et godt grunnlag for å få utviklet en god og velfungerende internkontroll.

[Denne artikkelen sto på trykk i Kommunal Rapports papirutgave nr. 03/2010 og ble publisert på nettsidene til Kommunal Rapport 4.2.2010.]

Til kurs- og konferanseoversikten
Til Presseklipp om revisjon, kontroll og tilsyn i kommunal sektor
Til Nasjonal fagkonferanse for offentlig revisjon 2018

  • Til Forvaltningsrevisjonsregisteret med søkbar oversikt over rapporter fom. 2005

Siste nytt

NKRFs høringsuttalelse til NOU 2018: 6 Varsling - verdier og vern

NKRF påpeker bl.a. at kommunens revisor og kontrollutvalg er blant aktuelle varslingsmottakere ved ekstern varsling til offentlige myndigheter.

Les mer »

Ny veileder for kontrollutvalgssekretariater

Ny veileder for kontrollutvalgssekretariater ble lansert under Samlingen for kontrollutvalgssekretariater i Trondheim.

Les mer »

Ny veileder for lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter (KS)

En ny veileder om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter vil gjøre det enklere å inngå og følge opp kontrakter.

Les mer »

Les alle nyhetene »

Til toppen av siden

Topp