www.nkrf.no » Kommunerevisoren.no » 2012 » Nr. 1

Søk

NKRF
Haakon VIIs gt. 9
Postboks 1417 Vika
0161 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Blest om kontrollutvalgene

Øystein MoenAv Øystein H.S. Moen, Partner og fagansvarlig PR i Kommunikasjonsbyrået Agendum AS

Når det stormer i Kommune-Norge er ofte kontrollutvalgene i fokus. Enten fordi de har bidratt til å avdekke alvorlige forhold, eller at de ikke har gjort det.

Uansett må alle landets nyvalgte kontrollutvalg forberede seg på oppmerksomhet. Både mediene og opinionen har de siste årene blitt mer bevisste på og kritiske til hvordan kommunene forvalter våre felles verdier. I Kontrollutvalgsboken utgitt av KRD er det avsatt et helt kapittel på synliggjøring av kontrollutvalgenes arbeid. Kapittelet innledes med "Åpenhet er i seg selv et mål for den offentlige forvaltningen. Synliggjøring av kontrollutvalgets arbeid vil være viktig for å skape tillit til at kommunen er underlagt en betryggende, folkevalgt kontroll." Kravet om åpenhet har blitt ytterligere forsterket gjennom KRDs høringsforslag om å endre kommuneloven, slik at møtene i kontrollutvalgene som hovedregel skal være åpne. De nye kontrollutvalgene må forberede seg på mer åpenhet og større grad av interesse fra mediene.

Mediene en mulighet

Det å være i medienes søkelys er ikke nødvendigvis noe negativt, tvert imot. Mediene gir kontrollutvalgene en mulighet til å kommunisere med innbyggerne som har valgt dem. De fleste kontrollutvalg gjør sikkert en strålende god jobb med å følge opp kommunens disposisjoner. Men med de politiske intensjoner som ligger bak de foreslåtte endringene i kommuneloven er det ikke lenger nok. Det forventes også at kontrollutvalgene sørger for at befolkningen vet hvilken jobb man gjør. Det vil være en rekke store og små saker som kan utløse interesse for kontrollutvalgenes arbeid også i denne valgperioden. Vi kommer nok ikke til å bli kvitt kommunale "skandaler" med det første. Spørsmålet er da om man som kontrollutvalg skal vente med å tre frem i offentligheten når det smeller, eller om man også skal være en del av den offentlige debatt i forkant. Mange innbyggere er ikke klar over den funksjonen kontrollutvalget har. Da kan det være lurt å formidle dette før de vanskelige sakene kommer opp. Det kan også være nyttig å fortelle innbyggerne om den preventive rollen kontrollutvalgene har. Det være seg oppgaven med å følge opp regler for bruk av kommunale midler, myndigheten til å kontrollere og samspillet mellom kontrollutvalg og revisor. Det vil gi innbyggerne større innsikt og forståelse for den oppgaven og mandat som utvalget er tildelt.

Av erfaring er det mange som kvier seg for å stikke nesen frem i den offentlige debatten. For mange er hovedgrunnen at man blir bedømt av andre og at man er redd for å si eller gjøre noe feil. Men øvelse gjør mester. Dette er også en god grunn til å være aktiv i den offentlige debatten når det er et klima for god debatt, og ikke kun når en sak er blitt tilspisset. Det er i forkant man har mulighet til å berede grunnen for de vanskelige debattene. Det er i forkant det er mulig å nå frem med gode resonnement og nyanser. Når pressen lukter blod, og de skriker på kontrollutvalget som den utøvende bøddel, blir det ofte lite rom for nyanser og refleksjon.

Folkets kontrollør

De nye kontrollutvalgene må forberede seg på mer åpenhet og større grad av interesse fra mediene.

Folk er opptatt av kommunens forvaltning av fellesskapets ressurser. Det gjør at alt som knytter seg til kontrollutvalgets kontrollarbeid, tilsyn og regulering av dette bør være av interesse for den lokale offentlige debatt. Det være seg regelverk for å forhindre korrupsjon, økt kontroll med kommunens pengebruk, retningslinjer for kommunale og interkommunale selskaper, etikk knyttet til habilitet, prosedyrer for offentlige innkjøp og mye mer.

Det derimot kontrollutvalgene bør være forsiktig med, er å benytte kontrollutvalget som en arena for å drive opposisjonspolitikk. I de fleste kommuner har man valgt at opposisjonen skal ha ledervervet i kontrollutvalget. Det er antakelig en god ordning, men den bør ikke misbrukes. Med misbruk mener jeg at kontrollutvalget reagerer på vedtak eller disposisjoner som man er uenige i på et politisk grunnlag. Dersom det skal bygges nytt kulturhus i kommunen er det ikke kontrollutvalgets oppgave å stoppe det. Oppgaven er å sørge for at anskaffelsen og byggingen blir gjort på en mest mulig korrekt og rasjonell måte med utgangspunkt i det regelverket som er utarbeidet for det. Dersom en bruker kontrollutvalget til å trenere, og dermed forhindre folkets vilje, vil dette fort slå negativt tilbake på kontrollutvalget. Da risikerer vi at kontrollutvalget mister troverdighet og autoritet, og betydningen kontrollutvalget har som demokratisk verktøy reduseres.

Troverdighet er avgjørende

For å bygge troverdighet bør kontrollutvalget opptre forutsigbart og konsistent over tid. Det vil si at det du sier i dag må henge sammen med det du sa for ett år siden, og hva du har tenkt å si om ett år. Det kan kanskje virke litt irriterende på enkelte, men når du kan si at dette var en problematikk vi reiste for ett år siden, så virker det, og det øker troverdigheten. Hvis kontrollutvalget ikke er konsistent risikerer man at meninger og uttalelser blir oppfattet som populistiske og som en del av det politiske spillet. Et kontrollutvalg med lav tillit og som benytter posisjonen til å slå politisk mynt på en bestemt situasjon er verken innbyggerne eller demokratiet tjent med. Hvem som sitter i posisjon og hvem som sitter i opposisjon endrer seg stadig i et demokrati. Når rollene byttes, er man i det lange løp tjent med å være forutsigbar og konsistent. Husk at du skal kunne møte deg selv i døren, både på vei ut og inn, og du bør da helst like det du ser.

Med gjennomtenkte holdninger og en god kommunikasjonsstrategi kan kontrollutvalgene unngå at utvalgets håndtering av sakene også blir en skandale.

Dette stiller også krav til den andre siden – gjerne posisjonen. En skal være forsiktig med å stemple kontrollutvalgets arbeid som populisme. Det kan være fristende å minimere kontrollutvalgets innflytelse på kort sikt, men også posisjonen har alt å vinne på å opptre ryddig og konsistent i forhold til den rollen kontrollutvalget skal ha.

Øystein H. S. Moen er partner og styremedlem, og arbeider til daglig som rådgiver i Agendum Kommunikasjon. Han utdannet innen markedsføring og har bred erfaring som rådgiver med vekt på strategisk kommunikasjon, samfunnskommunikasjon og mediekommunikasjon. Øystein har skrevet læreboken i kommunikasjon
"Hvis gjennomslag er viktigst".

Strategi

Enkelte kontrollutvalg har tatt initiativ til å utarbeide en  kommunikasjonsstrategi for sitt arbeid. Det kan være et godt og riktig grep, og som kan være til stor hjelp for utvalgets håndtering av både den "interne" og den eksterne kommunikasjonen. I en slik strategi er det også naturlig at man avklarer hvem som uttaler seg om hva, og i hvilke saker utvalget bør være proaktive og hvilke saker kontrollutvalget skal være varsomme. Å starte perioden med å utarbeide en kommunikasjonsstrategi er derfor nyttig også som prosess. Det gjør at kontrollutvalget får diskutert sin egen rolle og man får diskutert og forankret strategien i fellesskap.

Som jeg innledet med, vil det helt sikkert komme flere større og mindre skandaler i kommunene i årene som kommer. Med gjennomtenkte holdninger og en god kommunikasjonsstrategi kan kontrollutvalgene unngå at utvalgets håndtering av sakene også blir en skandale.


Kommunerevisoren nr. 1/2012 - 67. årg.

Til toppen av siden

Topp