www.nkrf.no » Kommunerevisoren.no » 2016 » Nr. 1

Søk

NKRF
Munkedamsveien 3B
Postboks 1417 Vika
0115 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Kronikk: Hvor mye gjeld kan kommunesektoren tåle?

Rune Bye, fagsjef, KS Kommunesektorens organisasjon

Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst de siste årene – forårsaket av statlige reformer, befolkningsvekst, krav og forventninger fra innbyggerne og vedlikeholdsetterslep på nedslitte kommunale bygninger.

Konsernregnskapstall for 2014 viser at netto lånegjeld i kommunene (utenom Oslo) utgjorde nesten 70 prosent av brutto driftsinntekter. En økning på i underkant av 3 prosentpoeng fra 2013. Gjeldsveksten har fortsatt gjennom 2015.

Spørsmålet er derfor hvor mye mer kan kommunesektoren låne før en eventuell renteøkning får store konsekvenser for tjenestetilbudet?

En økende gjeldsandel fører til at en større andel av inntektene må dekke rente- og avdragskostnader. Dette har gått bra hittil, selv i en periode med økende gjeld. Kommunene har som andre, spart mye på fallende renter. Samtidig har avdragstiden økt.

Totalt har 2/3 av alle lån i kommunesektoren kortere rentebinding enn 1 år. Endring i rentenivået kan derfor raskt få innvirkning på renteutgiftene. Med dagens rekordlave renter bør hver enkelt kommune stille seg spørsmålet: burde man hatt større grad av rentebinding?

Med dagens rekordlave renter bør hver enkelt kommune stille seg spørsmålet: burde man hatt større grad av rentebinding?

En stor andel av kommunesektorens lån er i sertifikatmarkedet, dvs. lån som stadig må refinansieres. Her bør etter min mening årsrapporten vise hvor stor andel av lånene som forfaller neste år. Dette er en viktig  opplysning – kanskje spesielt for de folkevalgte – og som på sikt bør inn i Kostra-rapporteringen. Jeg tror mange vil bli overrasket når de ser hvor stor andel av kommunens lån som forfaller det påfølgende budsjettåret.

Størrelsen på gjelden betyr imidlertid ikke alt. En kommune med sterk befolkningsvekst må i en periode bygge ut infrastruktur, men de vil også få økte inntekter. Motsatt må kommuner som faller i folketall, vise måtehold med investeringene. Kommunene har vært gjennom en periode med befolkningsvekst og ditto inntektsvekst. Da har det også vært enklere å ta opp og betjene mer gjeld.

For å få oversikt over hvor stort økonomisk handlingsrom en kommune har, bør flere indikatorer analyseres. KS har publisert en oversikt hvor netto gjeld, netto driftsresultat og disposisjonsfond ses i sammenheng for hver enkelt kommune. Analysen gir et godt bilde for situasjonen på landsbasis; og et utgangspunkt for å belyse situasjonen for den enkelte kommune.

Vi antar at kommuner har begrenset (svært begrenset i parentes) økonomisk handlingsrom når følgende er oppfylt:

  • korrigert netto lånegjeld på over 75 prosent av inntektene
  • netto driftsresultat etter avsetning til bundne fond på under 1 (0) prosent av inntektene
  • disposisjonsfond justert for regnskapsmessig mer-/mindreforbruk på under 5 (2) prosent av inntektene

I 2014 var det – etter denne definisjonen – 62 kommuner med begrenset økonomisk handlingsrom. Av disse hadde 31 kommuner et svært begrenset handlingsrom.

I 2014 var det – etter denne definisjonen – 62 kommuner med begrenset økonomisk handlingsrom. Av disse hadde 31 kommuner et svært begrenset handlingsrom.

Selvsagt er det flere faktorer som belyser den økonomiske handlefriheten og som må inkluderes i mer dyptgående analyser av en kommunes økonomi. Det finnes heller ikke noe enkelt svar på hvor mye gjeld en kommune kan tåle. Ifølge budsjettene for 2016 og økonomiplaner for 2016-2019 har kommunene store investeringsplaner fremover. Resultatet er økt gjeld, og kommunene vil bli enda mer gjelds- og renteutsatt enn i dag!

For mer informasjon: http://www.ks.no/fagomrader/okonomi/kommuneokonomi/gjelden-okte-i-kommunene-i-2014/


 


Kommunerevisoren nr. 1/2016 - 71. årg.

Til toppen av siden

Topp