www.nkrf.no » Kommunerevisoren.no » 2016 » Nr. 1

Søk

NKRF
Munkedamsveien 3B
Postboks 1417 Vika
0115 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Revisjon og tilsyn – kommunens «tredje øye»

Kommunerevisoren møtte administrerende direktør i KS, Lasse Hansen, rett før KS skulle ha møte med statsministeren og flere statsråder for å drøfte flyktningsituasjonen.

Tekst: Ole Kristian Rogndokken, daglig leder, NKRF | Foto: Johnny Syversen

Hansen fant likevel tid til et intervju med oss, det var jo et godt tegn.

Adm. direktør Lasse Hansen, KS Kommunesektorens organisasjon

Først en presentasjon av KS-direktøren. Lasse Hansen er telemarking og har mye av sin kommunale praksis fra samme fylket. Han er utdannet cand.agric. fra Norges Landbrukshøyskole og har jobbet til sammen ca. 20 år innenfor kommunal sektor. I 9,5 av disse årene har han vært rådmann, først i Notodden og deretter i Fredrikstad. Før dette igjen har han bl.a. jobbet 10 år i Miljødepartementet.

Hansen opplyser at han alltid har sett det som viktig å kunne gjøre bruk av revisors kunnskap i forbindelse med forbedringsarbeidet i kommunen. Rapportene som kommer fra revisjonen vil ofte innebære kritikk, men han mener det er viktigere å betrakte det som «gratis konsulentrapporter». Den innstillingen har også gjort at han alltid har hatt et godt forhold til kontrollutvalg og revisjonen. Som rådmann trenger man et «tredje øye» som kan se organisasjonen utenfra.  Han viser til at de kontrollutvalgslederne han har stiftet bekjentskap med, nettopp har hatt et utviklingsperspektiv i utvalgets aktivitet. I drøftinger han har hatt med utvalgene har han ikke alltid vært enig i deres prioriteringer, men innrømmer at de, til hans overraskelse, har avdekket forhold som han burde hatt kjennskap til og som han burde gjøre noe med. Det betyr ikke at han alltid har likt resultatene, men kanskje nettopp derfor er det behov for det tredje, uavhengige «øyet».

Rapportene som kommer fra revisjonen vil ofte innebære kritikk, men han mener det er viktigere å betrakte det som «gratis konsulentrapporter».

Kommunesektoren står foran en kommunereform. Hvor omfattende den vil bli, og hvilket tempo den vil ha er ennå usikkert, men vi ser at flere kommuner i Vestfold har konkrete prosjekter i gang. KS følger med i hva som skjer, og har kontakt med SAS-kommunene (Sandefjord, Andebu og Stokke) der sammenslåingen allerede er vedtatt. På mange områder vil sammenslåingen av SAS-kommunene fungere som et pilotprosjekt. KS har også hatt kontakt med NAV der partnerskapet mellom stat og kommune er sterkt.

Kommunesektoren dekker et stort område, med mange fagfelt, så en kommunesammenslåing vil ha med seg mange utfordringer, ikke minst vil det være mange digitale utfordringer.

KS vil ikke gå inn i de politiske prosessene, men er interessert i å utvikle en verktøykasse for kommunene. KS har allerede utgitt en rapport om arbeidsgiverpolitikk i kommunesammenslåinger.

Hansen peker også på betydningen av kulturarbeidet og betydningen av å få en god kultur i kommunene. Det hjelper lite med formelle prosedyrer dersom det er en kultur som overstyrer aktiviteten, og uttrykker det slik «kulturen spiser organiseringen til frokost».

KS har tre hovedfunksjoner:

  • Interessepolitisk aktør
  • Arbeidsgiverorganisasjon
  • Utviklingspartner

KS er i ferd med å styrke rollen som utviklingspartner, blant annet gjennom kontakten med SAS-kommunene og NAV.

KS har bl.a. utarbeidet:

Å gjennomføre en kommune-sammenslåing er som å «skifte hoppdrakt i svevet».

Å gjennomføre en kommunesammenslåing er som å «skifte hoppdrakt i svevet». Det er en vanskelig øvelse. Mens den nye kommunen skal bygges, skal de gamle kommunene driftes. Derfor må det jobbes både med systemer, verktøykasser og holdninger.

Hansen hadde også noen betraktninger om tempoet i endringsprosessen. Han ga uttrykk for at når beslutningen først var tatt, ville det være bedre å gjennomføre endringsprosessen på kort tid. Trekker prosessen ut i tid vil det gjøre endringen tyngre.

Hansen var også opptatt av forholdet mellom stat og kommune. Kommunesektoren blir stadig mer brukt som dialogpartner for staten, noe han mente var en positiv utvikling. På områder der kommunesektoren ikke vet eksakt hvor den skal, er det ikke lurt å lage en forskrift. Kommunene vil ofte selv være den store endringsmotoren. Som eksempel nevnte han «Svar ut», som er en felles løsning for kommuner og fylkeskommuner for å formidle digital post fra kommunale sakarkiv og fagsystemer til både innbyggere, næringsliv, offentlige og private organ. Staten klarte ikke å lage en slik løsning, mens den kommunale løsningen nå benyttes av 220 kommuner. Åtte statlige etater har også tatt ordningen i bruk som en prøvemodell. Når staten skal lage ordninger, som skal omfatte mange kommuner, må stat og kommune snakke sammen. Det må bli en form for «samstyring». Staten må bestemme til slutt, men må benytte den utviklingskraften som ligger i kommunene.

Hansen kommenterte også utviklingen med selskapsdannelser og samarbeidsformer som flytter den direkte styringen ut fra kommunestyret. Han pekte på at kommunene måtte ha et bevisst forhold til hvilke type tjenester der en ønsker direkte styring, og stilte spørsmålet om det blir ønsket styring eller ikke dersom de lager et organ mellom kommunene og borgerne/brukerne? Svaret er det opp til kommunene selv å gi.

KS har laget «Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll». Anbefalingene peker på hva som er lurt å gjøre i styringen av selskaper. Målet er å øke kommunestyrets bevissthet i bruk av selskap og ulike styringsverktøy. Spørsmålet om kontrollutvalgets innsynsrett i ulike selskap som kommunen er involvert i, ville han overlate til KS’ hovedstyre å mene noe om.

Kontrollutvalgene skal lage en plan for forvaltningsrevisjon som igjen skal bygge på en overordnet analyse for kommunen. Hansen ble stilt spørsmålet om hva han mente om rådmannens involvering i dette arbeidet. Han påpekte at denne analysen ikke skal være rådmannens analyse, men at han mente det ville være fornuftig at rådmannen engasjerte seg i arbeidet. Han påpekte imidlertid at det må være kontrollutvalgets ansvar å legge til rette for slik involvering. Han viste til kontrollutvalgssekretariatets rolle i dette arbeidet. Kontrollutvalgene skifter medlemmer, og det er sekretariatene som representerer kontinuiteten.  Modellen er sårbar, og derfor er det viktig med gode sekretariat. Hans inntrykk var at kontrollutvalgssekretariatene holdt god kvalitet.

Som påpekt innledningsvis ble intervjuet gjennomført rett i forkant av et møte mellom KS og staten v/statsminister og flere statsråder der temaet var flyktningsituasjonen. Sett i lys av utviklingen på dette området det siste året var det naturlig å avslutte intervjuet med noen betraktninger om hva som skulle til for at kommunen skulle lykkes med sin oppgave.

Hansen pekte på at det er to faser i dette arbeidet, akuttmottakene og integreringen.

Erfaringene så langt er at kommunikasjonen mellom UDI og kommunene knyttet til etablering av akuttmottak har vært en utfordring. Det har hendt at kommunene først har fått beskjed om etableringen av et mottak etter at beslutningen er tatt. Da spiller en ikke kommunene gode. Han hadde forståelse for at UDI også er sprengt, men det øker bare behovet for kommunikasjon. Han ville imidlertid berømme regjeringen for å ha tatt tidlig kontakt med KS.

Neste fase er integreringen. Det er ingen enkel sak å få til god og rask integrering, men det må være en sammenheng mellom ambisjonene knyttet til jobben som skal gjøres og ressursene som settes inn. Han var derfor fornøyd med at f.eks. tilskuddet til norsk-opplæringen, har kommet inn igjen i regjeringens budsjettforlik.

Han avsluttet med å peke på at Norge ikke hadde klart å håndtere den flyktningsituasjonen vi har i dag på en så god måte som vi har, uten en kjempeinnsats fra frivillige. Det gjelder innsatsen både fra enkeltpersoner og organisasjoner. Dette er en viktig suksessfaktor – ikke minst når det gjelder integrering.

Vi takker Hansen for at han tok seg tid til intervjuet. Kommunesektoren står foran store utfordringer, og det vil være ulike oppfatninger om hvordan denne utviklingen skal møtes. En godt styrt kommune og et konstruktivt «tredje øye» vil uansett være viktige faktorer for å lykkes, og for å bevare innbyggernes tillit.


Kommunerevisoren nr. 1/2016 - 71. årg.

Til toppen av siden

Topp