www.nkrf.no » Kommunerevisoren.no » 2017 » Nr. 1

Søk

NKRF
Munkedamsveien 3B
Postboks 1417 Vika
0115 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Kronikk: Tar dere godt nok vare på varslerne?

Nyhetsredaktør Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport

Hvorfor synes det så vanskelig for offentlig sektor å verne om varslerne? Hvordan er det i din kommune?

Nyttårsforsetter er en tradisjon for mange, og jeg har ett håp om hva som skal være nyttårsforsettet i din kommune: Ta godt vare på varslerne! Ikke støt dem ut, omplasser dem, mobb dem eller mistenkeliggjør dem – verken ansikt til ansikt eller bak ryggen deres.

Faktum er nemlig at svært mange varslere opplever at det å si fra om misbruk av offentlige midler, sjefer som ikke gjør jobben sin eller andre ting, ikke fører til at organisasjonen oppover i rekkene takker og applauderer. Tvert imot. Én av historiene som har gjort mest inntrykk på meg i 2016 er vår egen artikkel om hvordan varslerne i Fredrikstad opplevde å bli møtt da de advarte om blant annet feil bruk av anleggsbidragsmodellen. En feil som har kostet kommunen millioner av kroner, men som ikke ble ryddet opp i. Alle de tre varslerne vi har snakket med, har sluttet i kommunen og begynt å jobbe andre steder – i kommuner de opplever at de blir mer verdsatt, både av kolleger og sjefer.

Den saken er ikke over, blant annet blir det en ekstern gransking av varslingen på teknisk etat. Bildet er dessuten ikke nødvendigvis sort/hvitt, men historien fra Fredrikstad framstår som veldig karakteristisk for hvordan varsling om dårlig praksis eller dårlig ledelse blir møtt i mange kommuner, i større og mindre saker: Fort blir det varsleren som blir behandlet som problemet, og ikke innholdet i varselet.

Fort blir det varsleren som blir behandlet som problemet, og ikke innholdet i varselet.

«Andelen varslere som får negative reaksjoner er høyere enn vi noen gang tidligere har registrert», sa forskingssjef Sissel Trygstad ved Fafo til Kommunal Rapport i høst. Blant dem som sier at de har vært vitne til kritikkverdige forhold, svarer nesten halvparten, 47 prosent, at de ikke varslet. Den viktigste grunnen de oppgir, er frykt for represalier. Andre grunner er at de har sett at å melde fra medfører store personlige belastninger for den enkelte, eller at de tror det vil ødelegge deres karrieremuligheter. Det er på tide å ta dette på alvor i handlinger, og ikke bare i festtalene. Slik kan det ikke fortsette.

Ofte ser vi i Kommune-Norge at det er nærmeste leder – gjerne den samme som varslingen enten omhandler eller som kan oppleve det som kritikk at noen varsler om feil på vedkommendes vakt – som får jobben med å sjekke nærmere. Enten man da ikke er egnet til å kontrollere, eller bevisst holder unna informasjon for politisk eller administrativ toppledelse, er det uansett en dårlig løsning. Ikke minst er det også egnet til å skape skepsis hos varsleren som allerede har tatt en risiko i arbeidslivet ved å si fra, når den samme lederen som varselet er knyttet til, skal undersøke saken.

Her hjelper det ikke med festtaler og fyndord i reglement. Her er det konkret handling som må til.

Her hjelper det ikke med festtaler og fyndord i reglement. Her er det konkret handling som må til. Ingenting skaper en kultur som en ledelse som handler slik de snakker, og dette handler i stor grad om åpenhet. Både ut mot innbyggerne, men også åpenhet på tvers i organisasjonen og i hele hierarkiet. Vi kjenner kommunale organisasjoner som tungdrevne, med mange ledd og hvor det kan være vanskelig å nå fram. Ved varslinger er det viktig å fri seg fra ideen om at man må gå tjenestevei først, og at det er kritikkverdig å gjøre det på en annen måte. Dernest er det viktig at varsleren, som faktisk er personen som tar risiko ved å varsle, følges godt opp av noen i eller utenfor kommunen som varsleren kan ha tillit til. Det kan være en kontroller som bare rapporterer til rådmannen (eller til ordfører hvis rådmannen er tilknyttet varselet), eller en ekstern advokat som ikke bare skal være kommuneledelsens lojale hund.

Jeg har ikke det perfekte svaret på hvordan det å håndtere varslerne skal gjennomføres i din kommune. Det avhenger både av hvor stor organisasjonen er, på hvilket nivå det blir varslet, og hvem det varsles om. Men én ting er jeg sikker på: Det er ikke viktig at varselet er sendt tjenestevei.

Da blir det feilen som blir sentrum for diskusjonen, ikke hvem som sa tydelig fra.

Trondheim er blant kommunene som har vist vei på en praktisk måte, ved å legge til rette for at avvik i eldreomsorgen blir offentliggjort og diskutert. En mulig effekt er at det da ikke lenger blir farlig for en leder å ha mange avvik på sin avdeling; det kan like gjerne være et godt uttrykk for trygghet i organisasjonen for at det er lov å påpeke feil. Spørsmålet til lederen blir selvsagt hva som er årsaken til de mange avvikene, men enda viktigere: Hvordan driver vi bedre for å fjerne dem på sikt? Da blir det feilen som blir sentrum for diskusjonen, ikke hvem som sa tydelig fra.



Kommunerevisoren nr. 1/2017 - 72. årg.

Til toppen av siden

Topp