www.nkrf.no » Kommunerevisoren.no » 2012 » Nr. 2

Søk

Klikk på bildet for Kommunerevisoren nr. 2/2012 i pdf-versjon

Forsidebilde (NKRF):
Riksrevisor Jørgen Kosmo snakker om kontrollutvalgets samfunnsoppdrag på Kontrollutvalgskonferansen 2012

PDF-versjon av bladet

Last ned Kommunerevisoren nr. 2/2012 i pdf-format »

NKRF
Munkedamsveien 3B
Postboks 1417 Vika
0115 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Etiske retningslinjer for NKRFs medlemmer

Av Unn H. Aarvold, leder av NKRFs interne arbeidsgruppe

Styret besluttet i mars 2011 å nedsette en arbeidsgruppe for å utarbeide et forslag til etiske retningslinjer for NKRFs medlemmer. Gruppen avga sin rapport til styret 10. januar 2012.

I tillegg til undertegnede som leder, har gruppen bestått av daglig leder Torgun M. Bakken, Glåmdal sekretariat IKS (leder av NKRFs selskapskontroll- og kontrollutvalgskomite), daglig leder Pål Ringnes, Buskerud Kommunerevisjon IKS (medlem av NKRFs forvaltningsrevisjonskomite) og seniorrådgiver Bjørn Bråthen (sekretær), NKRFs administrasjon.

Det ble gitt følgende signaler for arbeidet:

  • Etikk kan ikke erstattes av regler, det er derfor ikke ønskelig med et detaljert regelsett som skal gi inntrykk av å dekke alle situasjoner, men heller trekke opp retningslinjer.
  • Retningslinjene bør ikke være for voluminøse.
  • Det bør forsøkes etablert felles retningslinjer for alle medlemmene.
  • I arbeidet bør en ta utgangspunkt i INTOSAIs Code of Ethics.

Nærmere om forslaget

Unn H. Aarvold er statsautorisert revisor og til daglig avdelingsdirektør i Kommunerevisjonen i Oslo kommune. Hun er oppdragsansvarlig regnskapsrevisor og leder avdelingen for regnskapsrevisjon. Unn har siden 2010 vært leder for NKRFs revisjonskomite. Før hun kom til Kommunerevisjonen i Oslo arbeidet hun ca. tyve år i privat revisjon, med revisjon og med faglig oppdatering for revisorer og kunder.

Gjennom arbeidsgruppens diskusjoner av ulike etiske dilemmaer har vi erfart at det kan være nyttig for medlemmene, som skal anvende retningslinjene i det daglige, å få eksempler både på dilemmaer og mulige forslag til løsninger. Arbeidsgruppen har vurdert om det er forskjellige utfordringer for de to medlemskategoriene (revisorer og kontrollutvalgssekretærer) i ulike situasjoner, og om dette eventuelt medfører behov for differensierte retningslinjer. Vi har konkludert med at det ikke er et slikt behov, men der det er forskjeller, er det lagt inn særskilte punkter i forslaget til etiske retningslinjer. Forslaget er ment å gjelde både for de personlige medlemmene og for bedriftsmedlemmene.

Foruten INTOSAIs Code of Ethics har gruppen også latt seg inspirere av SKYREVs Etiska regler og IFACs Code og Ethics. Ved oppstarten av arbeidet innhentet gruppen eksempler på gjeldende etiske retningslinjer o.l. fra bedriftsmedlemmene. Dette materialet, som inneholdt eksempler både fra revisjonsvirksomheter og sekretariater, var også til nytte i arbeidet – ikke minst som bakgrunn for drøfting av dilemmaer, trusler o.l.

Egne etiske retningslinjer for NKRFs medlemmer vil fremstå som særskilte forpliktelser relatert til selve medlemskapet, og som det enkelte medlem må rette seg etter. En kilde for å avdekke og rapportere brudd på de etiske retningslinjene kan være NKRFs egen kvalitetskontroll. Sanksjonsmulighetene ved eventuelle brudd vil tilsvarende relatere seg til medlemskapet. I tillegg kan eventuelle brudd også tenkes å bli vurdert på selvstendig grunnlag internt i forhold til det enkelte bedriftsmedlems egne retningslinjer e.l.

Revisjonsvirksomhetene må i tillegg ha egne retningslinjer e.l. internt som regulerer ledelsens ansvar slik dette er nærmere omtalt i ulike deler av rammeverket som gjelder for revisjon av kommuner.

Etiske retningslinjer

Arbeidsgruppen har hatt en målsetting om at de etiske retningslinjene skal være grunnleggende og retningsgivende, men verken for omfattende eller detaljerte. Gruppen fant det hensiktsmessig å fremheve hovedlinjer som det kan knyttes utfyllende kommentarer til. Det har videre vært ønskelig å trekke frem etiske dilemmaer med løsningsforslag som kan medvirke til å sikre tilliten til NKRFs medlemmer i det daglige. I tillegg har det vært viktig å vektlegge forhold som har spesiell betydning for kommunal sektor. Å løse et etisk dilemma kan være vanskelig, og det er ikke gitt at det foreligger et fasitsvar. Summen av relevante omstendigheter kan ofte være utslagsgivende for løsningen.

Retningslinjene er ment å gi en overordnet beskrivelse av de verdier og prinsipper som skal være en rettesnor for medlemmenes daglige arbeid, deres holdninger og atferd. Den uavhengigheten, de fullmaktene og det ansvaret som medlemmene i NKRF har i utøvelsen av sitt arbeid, stiller høye etiske krav til utførelsen. Det tilligger i første omgang hvert enkelt medlem å etterleve retningslinjene. Hensikten er at retningslinjene skal bidra til et felles verdigrunnlag for medlemmene. De vil imidlertid også kunne danne grunnlag for bedriftsmedlemmenes egne etiske retningslinjer og regler.

Forståelsen av den kommunale særegenheten er en viktig forutsetning for arbeidet med tilsyn og revisjon i kommunene. Dette er tatt inn i faneparagrafen i forslaget til de etiske retningslinjene og formulert slik:

FANEPARAGRAF
Det er grunnleggende for NKRFs medlemmer å forstå og respektere de demokratiske prosessene og særegenheten ved den kommunale forvaltningen.

I dette ligger det at medlemmene skal:

  1. Arbeide for å styrke tilliten til kommunal forvaltning.
  2. Arbeide åpent i offentlighetsprinsippets ånd og samtidig ivareta bestemmelsene om taushetsplikt.
  3. Forstå og respektere de overordnede målene for forvaltningen og deres grunnleggende betydning for revisjon og tilsyn.
  4. Ivareta ansvaret for å gi oppdragsgiver best mulig faktagrunnlag og veiledning.
  5. Opptre selvstendig og med integritet i samarbeid med oppdragsgiver.
  6. Etterstrebe åpenhet, saklighet og kompetanse i all kommunikasjon.
  7. Ivareta ansvaret for at de oppgavene de påtar seg, er vurdert og gjennomført på en faglig forsvarlig måte og bygger på et tilstrekkelig faktagrunnlag.

I forslaget er retningslinjene nærmere utdypet i følgende punkter med tilhørende kommentarer utover det som fremkommer nedenfor:

Pkt. 1 – UAVHENGIGHET, HABILITET OG INTEGRITET
Et medlem skal opptre slik at det ikke stilles spørsmål ved vedkommendes uavhengighet, habilitet og integritet. Et medlem må ikke la seg påvirke av andre på en slik måte at det blir stilt spørsmål ved vedkommendes uavhengighet.
 
Pkt. 2 – OBJEKTIVITET OG SAKLIGHET
Et medlem skal alltid være saklig og objektiv. Arbeidet skal utføres på en objektiv måte, og alle relevante forhold av betydning for saken skal belyses og tas hensyn til. All kommunikasjon skal være objektiv og være underbygd med fakta.
 
Pkt. 3 – KOMPETANSE OG FAGLIG UTVIKLING
Et medlem skal ha tilstrekkelige kunnskaper, ferdigheter og erfaringer til å utøve sitt arbeid.
 
Pkt. 4 – RESPEKT OG TILLIT
Et medlem skal opptre på en slik måte at respekt, tillit og utvikling av faget og virksomheten fremmes. Et medlem skal opptre på en kollegial måte.
 

Etterlevelsen av de foran nevnte grunnleggende prinsippene kan trues av en rekke omstendigheter. Medlemmer må vurdere om det finnes forhold som kan true tilliten til medlemmet og medlemmets uavhengighet, upartiskhet og selvstendighet. De fleste truslene vil falle inn under en eller flere av følgende kategorier:

  1. Egeninteressetrusler, som kan oppstå som følge av medlemmets eller nærståendes økonomiske eller andre interesser
  2. Egenkontrolltrusler, som kan oppstå hvis medlemmet må revurdere en tidligere konklusjon
  3. Partsrepresentanttrusler, som kan oppstå hvis medlemmet inntar et standpunkt på en slik måte at den etterfølgende objektiviteten kan settes i fare
  4. Fortrolighetstrusler, som kan oppstå hvis medlemmet på grunn av en nær forbindelse blir for velvillig innstilt overfor andres interesser
  5. Presstrusler, som kan oppstå hvis medlemmet forhindres fra å handle objektivt som følge av reelle eller oppfattede trusler, og
  6. Samfunnsengasjementstrussel, som kan oppstå hvis medlemmet oppfattes å ha et tydelig politisk engasjement, eller deltar aktivt i styrende organer i lokale organisasjoner eller lignende.

Truslene a – e er identiske med de som f.eks. SKYREV og IFAC benytter tilsvarende. Samfunnsengasjementstrusselen er imidlertid, om ikke unik, så i hvert fall mer fremtredende ved revisjon og tilsyn i offentlig kontra privat virksomhet. Ikke minst i små kommuner vil sannsynligheten for at medlemmene møter denne trusselen gjøre seg gjeldende så snart de engasjerer seg i ulike aktiviteter i lokalsamfunnet.

Medlemmene kan iverksette tiltak eller ta forholdsregler som kan eliminere eller redusere trusler til et lavere og akseptabelt nivå. Dette kan være forholdsregler i lov eller forskrift, forholdsregler skapt av profesjonen, f.eks. ISQC 1 Kvalitetskontroll for revisjonsfirmaer som utfører revisjon og begrenset revisjon av regnskaper samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester når det gjelder revisjonsvirksomhetene, eller forholdsregler internt i virksomheten eller hos oppdragsgiver. Hvordan og hvilke forholdsregler som medlemmene skal anvende, vil variere etter omstendighetene. Ved utførelsen av profesjonelle vurderinger må det enkelte medlem vurdere hva en opplyst tredjepart med kjennskap til alle relevante opplysninger, med rimelig grunn kan oppfatte som uakseptabelt.

Medlemmene vil i sitt arbeid komme ut for ulike situasjoner hvor enten medlemmet selv eller omgivelsene kan oppfatte at det oppstår konflikter mellom forholdet ved medlemmet personlig og den eller de det skal føres tilsyn med eller som skal revideres. I enkelte situasjoner vil det være slik at “konflikten” eller forholdet ikke kan bøtes på uten å tre ut av situasjonen, mens i andre tilfeller kan det være tiltak som kan gjøres slik at man reduserer konflikten til et akseptabelt nivå.

Arbeidsgruppen har diskutert ulike situasjoner som kan være eksempler på slike etiske dilemmaer og som kan skape konflikter eller trusler opp mot tilsyns- og revisjonsfunksjonen, og har søkt å komme frem til tiltak som kan redusere truslene. I rapporten synliggjøres deler av disse diskusjonene for å gi medlemmene eksempler på situasjoner som kan oppfattes som utfordrende i denne sammenhengen.

Eksempel:

Det kan oppstå en trussel mot objektiviteten når sekretær eller revisor er et aktivt medlem i et politisk parti (samfunnsengasjementstrussel). Det kan også oppstå trusler mot objektiviteten hvis sekretær og/eller revisor er deltaker i en organisasjon, losje eller annet og hvor det også er deltakere fra kommunestyret, kontrollutvalget eller kommunens administrasjon. På samme måte kan tette vennskapsbånd mellom for eksempel rådmann og medlemmet bidra til å skape trusler mot objektiviteten.

Følgende forholdsregler eller tiltak kan bidra til å “ufarliggjøre” konflikten eller redusere betydningen av trusselen:

  • Å være åpen ved å informere kontrollutvalget om aktiviteter eller forhold som kan utgjøre eller være opphav til interessekonflikter, og diskutere betydningen for arbeidet.
     
  • Å bruke andre medlemmer som ikke vil påvirkes av trusselen på oppdraget.
     
  • Å gjennomføre regelmessig gjennomgang av utført arbeid og konklusjoner fra et annet ledende medlem eller en utenforstående fagperson for å sikre at arbeid og konklusjoner ikke synes påvirket av forholdet.

Avslutning

NKRFs styre har vedtatt å sende arbeidsgruppens forslag på intern høring blant medlemmene og forbundets organer. Det er forventet at styret fremmer en sak om fastsettelse av etiske retningslinjer for NKRFs medlemmer for årsmøtet 11. juni 2012 i Molde. Arbeidsgruppen ser frem til en bred og grundig organisasjonsmessig behandling av forslaget.


Kommunerevisoren nr. 2/2012 - 67. årg.

Til toppen av siden

Topp