www.nkrf.no » Kommunerevisoren.no » 2013 » Nr. 2

Søk

NKRF
Munkedamsveien 3B
Postboks 1417 Vika
0115 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Om lokaldemokrati, organisasjon og sosiale medier

(Foto: Beth Helen Vilbo)
Alf Tore Meling, kommunikasjons- og strategirådgiver,
I all offentlighet

Kommunal drift innebærer en komplisert balansegang mellom det å skulle forvalte og videreføre demokratiet kombinert med det å skulle drive og ivareta den kommunale organisasjonen.

Her er noen tanker om hvordan sosiale medier passer inn i denne balansegangen.

Sosiale medier - som profesjonelle kommunikasjonsverktøy

Mange forbinder utelukkende sosiale medier med privat bruk der hverdagens små og store hendelser deles med venner og kjente. Sett med profesjonelle øyne innebærer sosiale medier effektive kommunikasjonsverktøy som brukes til å nå konkrete målgrupper for å oppnå konkrete mål. Per januar 2013 er 76 % av befolkningen på Facebook, 20 % på Twitter og 17 % på LinkedIn (TNS Gallup januar 2013).

Sosiale medier - sett i demokratiperspektiv

Mens Grunnloven § 100 pålegger kommunene å legge forholdene til rette for åpen dialog pålegger kommuneloven § 4 kommunene å drive aktiv informasjon om sin virksomhet.

Alf Tore Meling er spesialist på sosiale medier i offentlig sektor og argumenterer for at offentlig sektor bør bruke sosiale medier som en profesjonell og målrettet del av den helhetlige kommunikasjonsmiksen. Gjennom sitt uavhengige rådgivningsselskap I all offentlighet jobber han som strateg og kommunikasjonsrådgiver for kommuner og store offentlige virksomheter. Han er medforfatter av bøkene Sosiale medier i offentlig sektor (2011) og Krisekommunikasjon 2.0 (2012) samt KS sitt Veikart for sosiale medier (2012).  Meling driver fagbloggene www.eksempelkommune.no og www.ialloffentlighet.no/blogg. Han gjennomfører fortløpende analyser av kommune-Norges bruk av sosiale medier, deriblant NM i Facebook for kommune-Norge.

Begge paragrafene er åpne for tolkning og hverken Grunnloven § 100 eller kommuneloven § 4 pålegger kommunene å ta i bruk sosiale medier. Begge paragrafene legger imidlertid klare føringer for at det bør gjøres. Dette understrekes av mulighetene det innebærer at 76 % av befolkningen har facebookprofil, og at hele 58 % av befolkningen er på Facebook en eller flere ganger, hver eneste dag (TNS Gallup desember 2012).

Bruksområder for sosiale medier - sett i demokratiperspektiv

Ved hjelp av sosiale medier er det mulig å nå demokratiets mål ved aktivt å synliggjøre politiske prosesser som store deler av innbyggerne ellers ikke ville fått med seg. Slik vil sosiale medier kunne brukes som verktøy for å motivere til økt grad av engasjement, dialog og deltagelse.

De dyktige kommunene bruker sosiale medier aktivt og utadvendt til å synliggjøre og distribuere sakslister og referat for utvalg, formannskap og kommunestyret.

De dyktige kommunene bruker sosiale medier aktivt og utadvendt til å synliggjøre og distribuere sakslister og referat for utvalg, formannskap og kommunestyret. De dyktigste legger opp til deling og dialog i tillegg til at de motiverer proaktivt og profesjonelt i forbindelse med kommunale høringer. Disse kommunene bidrar til demokratiet ved å være oppriktig interessert i å høre innbyggernes mening.

Sosiale medier - sett i organisasjonsperspektiv

Parallelt med å være demokratiets spydspiss skal kommunene levere rundt regnet 180 lovpålagte og lovhjemlede tjenester til sine innbyggere. Sett i dette perspektivet er kommunene tjenesteleverandører på lik linje med private virksomheter. Organisasjonen skal bemannes og driftes i henhold til mål og budsjett.

Sett i dette perspektivet representerer sosiale medier kommunikasjonsverktøy som kan brukes til å underbygge og nå organisasjonens mål. Her er tre eksempler på aktuelle bruksområder:

Rekruttering

Suksess med kommunal rekruttering handler om langsiktig og målrettet jobbing – kombinert med gjennomtenkte, kortsiktige og effektive kampanjeaktiviteter. Kommune-Norge sliter gjennomgående med å få kvalifiserte ingeniører og pedagoger. Ingeniørmangel medfører store kostnader knyttet til å måtte leie inn konsulenttjenester. Pedagogmangel innebærer å måtte gi barna ufaglærte lærere. Norge er et lite land og kommunene konkurrerer om de samme menneskene. Sosiale medier fungerer som effektive kommunikasjonsverktøy i  det kommunale rekrutteringsarbeidet.  Noen kommuner er langt bedre enn andre til å benytte seg av disse mulighetene.

Omdømmebygging

Tradisjonelt er det lokalavisen som har fått legge premissene for kommunens opplevde omdømme. Ved å ta i bruk sosiale medier etablerer kommunene egne kommunikasjonskanaler som kan brukes til å ivareta og bygge eget omdømme. Profesjonell håndtering av små og store kriser er en viktig del av dette arbeidet. I dagens samfunn er tilstedeværelse i sosiale medier en forutsetning for å lykkes med dette.

Ved å ta i bruk sosiale medier etablerer kommunene egne kommunikasjonskanaler som kan brukes til å ivareta og bygge eget omdømme.

Besparelser

København kommune kartla i 2012 hva henvendelser gjennom ulike kanaler koster. De avdekket store forskjeller og dokumenterer at skriftlige henvendelser er dyrest og digitale henvendelser er billigst:

  • Skriftlige henvendelser: Kr 110
  • Personlige henvendelser: Kr 80
  • Telefonhenvendelser: Kr 40
  • Digitale henvendelser: Kr 3

Beregningene fra København indikerer at det er mye å spare, og ved effektiv bruk av sosiale medier kan innbyggerne motiveres over til digitale løsninger.

Ved proaktiv bruk av sosiale medier er det mulig å nå innbyggerne raskt med aktuell informasjon. Dette reduserer behovet for at innbyggerne skal måtte kontakte kommunen gjennom tradisjonelle kontaktflater. Dermed sparer både kommunen og innbyggerne verdifull tid.

De dyktige kommunene

Ved hjelp av sosiale medier, som del av den helhetlige kommunikasjonsmiksen, ivaretar og viderefører de dyktige kommunene både demokratiets og organisasjonens mål. Ved systematisk og profesjonell jobbing etableres egne kommunikasjonskanaler for informasjon, dialog, varsling og mobilisering.

Her er fem viktige råd:

  1. Vær bevisst på at sosiale medier er et effektivt kommunikasjonsverktøy som brukes til å nå konkrete målgrupper og mål
  2. Lag en strategi for hvorfor og hvordan dere skal bruke sosiale medier og sørg for at denne forankres skikkelig, både i organisasjonen og politisk
  3. Tenk helhetlig og kombiner sosiale medier med tradisjonelle medier som kommunens nettsider, annonsering, trykksaker, etcetera
  4. Lag et kommunikasjons-årshjul slik at dere vet hva dere skal bruke sosiale medier til, gjennom hele året
  5. Lag en plan for hvordan kommunikasjonskriser forebygges og håndteres - i og med sosiale medier

_______

► Bruk gjerne emneknaggen #OffKom når du deler denne artikkelen på Twitter.


Kommunerevisoren nr. 2/2013 - 68. årg.

Til toppen av siden

Topp