www.nkrf.no » Kommunerevisoren.no » 2014 » Nr. 2

Søk

Forsidebilde (NKRF):
Fra NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 2014

Klikk her for pdf-versjon av bladet

Last ned Kommunerevisoren
nr. 2/2014 i pdf-format »

NKRF
Munkedamsveien 3B
Postboks 1417 Vika
0115 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Jørgen Kosmo - en bauta i norsk samfunnsliv

Tekst: Bjørn Bråthen, NKRF

Jørgen Kosmo har vært Riksrevisjonens ubestridte leder i åtte år. Både i denne perioden og tidligere har han satt tydelige spor etter seg.

Foto: RiksrevisjonenDa Jørgen Kosmo ble valgt av Stortinget til vervet som riksrevisor og leder av Riksrevisorkollegiet – Riksrevisjonens øverste organ, var det med en solid ballast i ryggsekken. Tretti år som sentral politiker – først lokalpolitiker hjemme i Horten og deretter stortingsrepresentant og statsråd – ga ham gode kunnskaper og forutsetninger for å ta fatt på oppgaven som øverste leder for Stortingets kontrollorgan, eller som «vaktbikkje» og «riksrefser» som tabloidene har yndet å kalle ham.

Kommunerevisoren har hatt en dialog med Kosmo for å reflektere litt rundt hans tid som riksrevisor.

En rivende utvikling

Kosmo har bidratt til at Riksrevisjonen har blitt mer synlig og kjent for folk flest. Han har på ingen måte «gjemt seg» for offentligheten. Og slik blir det debatt av – særlig blant toppbyråkrater og regjeringsmedlemmer underlagt Riksrevisjonens kontroll. Men i all hovedsak har Riksrevisjonen stått fjellstøtt under Kosmos ledelse. Hans etterfølger, Per-Kristian Foss, overtar en virksomhet som nyter stor tillit og respekt i samfunnet. Det er nok mang en kommunerevisor og kontrollutvalgsleder som har observert og lært av Kosmo og Riksrevisjonen de senere årene.

Jørgen Kosmo på NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 2010

Jørgen Kosmo (født 5. desember 1947 i Fauske i Nordland) har artium fra 1968, er utdannet tømrer og arbeidet som bygningsarbeider i ti år før det politiske engasjementet ble heltidsbeskjeftigelse. Først som folkevalgt i Horten kommune, hvorav fire år som varaordfører og to år som ordfører.

Deretter var han innvalgt som stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra Vestfold i fem perioder (1985-2005). De to første periodene var han hhv. medlem og leder av justiskomiteen, mens han i de to siste periodene var hhv. leder og medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen. I den siste stortingsperioden var han også stortingspresident. Som den første stortingspresidenten i nyere tid mottok han storkors av St. Olavs Orden i 2005, og samme år ble han utnevnt til storkors av den svenske Nordstjerneordenen.

I tiden som stortingsrepresentant hadde han to «avbrekk» som statsråd – hhv. forsvarsminister (1993-97) og arbeids- og administrasjonsminister (2000-01). Kosmo ble utnevnt til fylkesmann i Telemark i 2004, men rakk ikke å tiltre jobben før han høsten 2005 ble utnevnt til riksrevisor. Han ledet Riksrevisjonen i årene 2006–2013.

Kilde: Wikipedia og Stortinget.no

Når vi spør hvilke utviklingstrekk som har vært mest framtredende i hans tid som riksrevisor, istemmer Kosmo at Riksrevisjonen har utviklet seg markant gjennom de siste årene, og at dette har vært en styrt utvikling med mange elementer. For det første en synliggjøring internt i Riksrevisjonen og deretter i offentligheten av betydningen av Riksrevisjonens rolle i samfunnet og i offentlig forvaltning. For det andre en kvalitetsheving av rapportene gjennom utvikling av kompetanse, fokus og dialog med forvaltningen. Revisjonskommunikasjonen med reviderte enheter er helt avgjørende for innretning av revisjonen og riktig fokus, framhever Kosmo. Et tredje element er et krav om at rapportene skal ha fokus på vesentlige risikoer i forvaltningens arbeid, og gjennom forberedelse til prioriteringer må risiko og vesentlighet inngå som avgjørende elementer. Videre er det større grad av åpenhet internt i Riksrevisjonen for deling av kunnskap og kompetanse, herunder innføring av nytt revisjonsverktøy samt implementering av internasjonale standarder. Og sist, men ikke minst, kontinuerlig arbeid sammen med tjenestemannsorganisasjonene for utviklingen av et godt arbeidsmiljø, god familiepolitikk og vern av interne verdier som Lagånd, Åpenhet og Respekt, avslutter Kosmo.

Det er nok mang en kommunerevisor og kontrollutvalgsleder som har observert og lært av Kosmo og Riksrevisjonen de senere årene.

Nært samarbeid

NKRF og det kommunale revisjonsmiljøet har hatt stor glede og nytte av samarbeidet med Riksrevisjonen under Kosmos ledelse. Allerede det første året med Kosmo som riksrevisor ble den første nasjonale Fagkonferansen i offentlig revisjon arrangert i et samarbeid mellom Riksrevisjonen, NKRF og Internrevisorforeningen (NIRF). Konferansen har blitt en tradisjon som går av stabelen annen hvert år, og den femte i rekken er under planlegging og arrangeres i oktober. Faktisk har den skapt en «knoppskyting» over landegrensene ved at fagmiljøene for offentlig revisjon arrangerer tilsvarende konferanser i Danmark og Sverige.

I 2007 bidro det nære samarbeidet til at KS, Riksrevisjonen og NKRF undertegnet en felleserklæring om samhandlingen mellom Riksrevisjonen og kommunens revisor ved revisjon av de lokale NAV-kontorene. Formålet var å legge til rette for en hensiktsmessig samhandling mellom statens og kommunens revisor ved revisjon av hhv. de statlige og kommunale oppgavene på de lokale NAV-kontorene. Partene var enige om at revisjonsinstansene bør bidra til hensiktsmessig og effektiv ressursbruk gjennom koordinering og samhandling i utførelsen av sine oppgaver.

Fra undertegningen av felleserklæringen vedrørende revisjon av NAV-kontorene i 2007. F.v.: Daværende daglig leder i NKRF, Bjørn Bråthen, Jørgen Kosmo og daværende adm. direktør i KS, Olav Ulleren.
(Foto: Riksrevisjonen)

 Etter flere års samarbeid mellom Riksrevisjonen og NKRF ble det i fjor høst etablert et masterstudium i offentlig revisjon i regi av Norges Handelshøyskole (NHH). Bakgrunnen for dette arbeidet har vært et felles mål om at Norge skal ha en sterk og uavhengig offentlig revisjon av høyeste kvalitet. Ambisjonen for etableringen har vært å knytte offentlig revisjon opp mot et akademisk fagmiljø som kan sikre forskning, faglig anerkjennelse og utvikling av fagområdet. I kjølvannet av dette arbeidet pågår det nå en prosess hvor tanken er å etablere en særskilt sertifiseringsordning for offentlig revisjon. Bakgrunnen for dette er et felles ønske om å styrke kompetanse på de fagområdene som er særegne for revisjon av offentlig virksomhet, og som ikke er tilstrekkelig dekket i de allerede lovregulerte godkjenningsordningene for revisorer i privat sektor.

Et annet område hvor NKRF har stort utbytte av det nære samarbeidet med Riksrevisjonen er utviklingen av standarder for offentlig revisjon og arbeidet med forhåpentligvis å etablere en god offentlig revisjonsskikk i Norge.

Uavhengighet og rammebetingelser

Offentlige revisorer er på vakt for fellesskapets verdier og skal bidra til at disse blir brukt og forvaltet slik Storting, fylkesting og kommunestyrer har bestemt. For å sikre dette må vi ha en sterk og uavhengig offentlig revisjon av høyeste kvalitet.

Fra tid til annen ser vi imidlertid at det stilles spørsmål om uavhengigheten til offentlig tilsatte revisorer. Til dette understreker Kosmo at uavhengighet er en absolutt forutsetning for enhver revisor – spesielt i det offentlige. Han mener strenge etiske retningslinjer må ligge til grunn for alle ansatte innen all revisjon. I særlig grad ledere.

Den tidligere riksrevisoren har ved flere anledninger uttalt seg kritisk til at det i sin tid ble åpnet for at private aktører kan velges som revisor for kommuner og fylkeskommuner. Han begrunner dette med at for det første er det lite sannsynlig at det billigste alternativet er det som tjener det offentlige på lang sikt. Dernest vil en fast pris hemme revisor i å ha det brede fokus man må ha ved stadige endringer i organisering av offentlig tjenesteproduksjon. Kosmo sier videre det er et problem at de som fastsetter vilkårene for kontrakter som oftest er de som skal underlegges revisjon og kontroll.

Kontrollutvalg

Revisjonsordningene i stat og kommune er ikke direkte sammenlignbare. Det nærmeste man kommer riksrevisorkollegiet i kommunene er kontrollutvalget, dog med bl.a. den vesentlige forskjellen at i kommunene er det ikke kontrollutvalget, men den valgte revisoren, som er formelt ansvarlig for revisjonen. Kosmo har like fullt med stort hell forelest på NKRFs årlige Kontrollutvalgskonferanse ved flere anledninger senest for to år siden.

Her har han framhevet viktigheten av kontrollutvalgenes rolle. Ikke minst etter de foran nevnte lovendringene som skjedde i 2004, og da særlig i tilknytning til forvaltningsrevisjon hvor bestillerrollen ble framtredende. Kosmo har tidligere uttalt seg kritisk til den bestiller-utførermodellen som er etablert mellom utvalget og revisor på dette området, bl.a. at dette kan bidra til mindre forvaltningsrevisjon.

Jørgen Kosmo på Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 2010

Han sier at trange budsjetter og lite spillerom gir utvalgene liten mulighet til å vurdere risiko og vesentlighet. Kontrollutvalgene må sørge for at kommunestyret bevilger tilstrekkelig til kontroll og tilsyn i kommunene. Til deltakerne på Kontrollutvalgskonferansen i 2012 sa bl.a. Kosmo følgende: – Nedprioriterer dere revisjon og kontrollutvalg, blir resultatet deretter. Dere kan ikke skylde på noen, kommunestyret tar valget selv. Det er helt marginale midler som går til kontroll, i forhold til de store beløpene som ligger i kommunens forvaltning.

Sektorovergripende reformer

Omfattende velferdsreformer, f.eks. NAV, helse og samhandling for å nevne noen, har ført til at grensene mellom statlig/fylkeskommunal og kommunal virksomhetsområde har blitt mer uklare for befolkningen. Kosmo har tidligere advart offentlig ansatte mot å hegne om sine revirer, og i stedet samarbeide på tvers av forvaltningsnivåene.

... dette vil bli en utfordring som Riksrevisjonen og NKRF må sette seg ned sammen å utvikle en strategi for.

Vi ber den tidligere riksrevisoren utdype hvilke konsekvenser han mener reformene bør få for tilsynsorganene. For tilsynsorganene i samspillet mellom ulike deler av offentlig sektor vil nye reformer stille krav om mye bedre samordning mellom statlig og kommunale revisjonsorganer, sier Kosmo. Og han påpeker videre at dette vil bli en utfordring som Riksrevisjonen og NKRF må sette seg ned sammen å utvikle en strategi for. Kosmo mener store reformer som NAV og Samhandlingsreformen krever gode og koordinerte revisjons- og kontrollorganer – til beste både for forvaltningen og befolkningen.

Avslutning

Vi er litt nysgjerrig på hva Kosmo skal bruke sin tid og sine ressurser på framover. Han forteller at det bl.a. er behov for å komme i orden med stablede papirer gjennom et langt liv i de offentlige. Mesteparten kan nok kastes, sier han. I tillegg er han åpen for å ta noen foredrag eller annet forefallende arbeide. Så bruke tid til å stelle hus og hjem, det har det blitt litt for lite av, avslutter den utdannede tømreren.

For egen del sitter Kommunerevisoren igjen med en følelse av at den markante bautaen i norsk samfunnsliv ikke har sagt siste ord i den offentlige debatten.


Tre om Kosmo:

Ekspedisjonssjef Therese Johnsen, Riksrevisjonen
Foto: Riksrevisjonen

Jørgen Kosmo har vært en synlig riksrevisor. Under hans ledelse har Riksrevisjonen utført sine oppgaver på en tydelig og klar måte. Informasjonen fra Jørgen Kosmo har nådd fram til både politikere, statlige virksomhetsledere og ikke minst allmennheten. Noen i forvaltningen vil kanskje si at han har vært for klar i sin tale når han har lagt fram rapportene, men allmennheten har jo omfavnet hans jordnære og lett forståelige måte å uttale seg på: "Dette er for dårlig, og her må forvaltningen sørge for forbedringer", er en type uttalelse som mange har hørt. Uavhengig av hvorvidt det har vært snakk om statlig pengebruk, måloppnåelse eller etterlevelse av lover og regler, har Jørgen Kosmo like entusiastisk formidlet resultater fra revisjonen.

Jørgen Kosmo har fra første stund som riksrevisor engasjert seg i arbeidet med å gjøre offentlig revisjon til en egen profesjon både nasjonalt og internasjonalt. Her har han høstet stor anerkjennelse, og han fikk en betydelig rolle i det internasjonale arbeidet med å utvikle offentlig revisjon. Dette har han oppnådd fordi han også i disse sammenhenger har hatt evnen til å tenke praktisk og finne løsninger som er framtidsrettede og som flertallet kunne enes om.

Jørgen Kosmo er en mann med bena godt plantet på jorda, han var flink til å se sine medarbeidere på alle nivåer og anerkjenne deres innsats og betydning.

___

Ekspedisjonssjef Jens Gunvaldsen, Riksrevisjonen
Foto: Riksrevisjonen

Hele Norge kjente Jørgen Kosmo som riksrevisor, og opplevde at han jobbet for dem. Kosmo tenker enkelt og klart. Offentlige etater og tjenestemenn må legge særinteresser til side, og bruke all energi på å levere tjenester av høy kvalitet som hjelper oss i hverdagen, sa Kosmo. For vanlige folk ble han et bevis på at offentlig revisjon virker.

Kosmo har blitt lyttet til ute i verden. Hvis offentlige tjenestemenn ikke er ubestikkelige og jobber for folkets beste, blir det aldri utvikling og demokrati. Og hvis landets riksrevisor ikke slår ned på misbruk og korrupsjon, mister folket all tillit. Dette har Kosmo sagt klart og tydelig, enten han var i Afrika, den arabiske verden eller i Europa.

Kosmo har vært opptatt av at offentlige revisorer må jobbe sammen nasjonalt og internasjonalt for å oppnå kvalitet og gjennomslagskraft. Han engasjerte seg aktivt i arbeidet med nye internasjonale standarder for offentlig revisjon. Han minnet om at offentlige tjenester i Norge i stor grad skapes i kommunal sektor, og var opptatt av et nært og tett samspill mellom kommunal revisjon og Riksrevisjonen.

___

Styreleder Per Olav Nilsen, NKRF

Jeg har hatt gleden av å arbeide sammen med Jørgen Kosmo i utviklingen av samarbeidet mellom Riksrevisjonen og NKRF, og dermed utviklingen av offentlig revisjon i sin helhet. Hans oppriktige ønske og positive holdning til å bidra til utvikling av kontroll og tilsyn i kommunesektoren har vært gull verdt, og dette har vært en forutsetning for at vi har kommet så langt som vi er i dag. Eksempelvis har det sammen med våre gode støttespillere i Riksrevisjonen og NKRF gitt følgende resultater:

- MBA i offentlig revisjon i regi av Norges Handelshøyskole (NHH)
- Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon
- Sterkere faglig samarbeid mellom våre fagkomiteer og Riksrevisjonen
- Strategisk samarbeid for utvikling av offentlig revisjon

Vi har også vært så heldige å ha hatt Kosmo som innleder på to av våre kontrollutvalgskonferanser, og begge gangene til stor suksess. Han har ordet og salen i sin hule hånd når han fremhever hvor viktig kontrollutvalgene er for kommunene. Hver gang jeg hører han fremfører sitt budskap på konferanser eller i media blir jeg imponert over hvor enkelt og tydelig det kan gjøres. Han har en formidlingsevne som gjør at budskapet blir umulig ikke å forstå for mottakeren. Gjennom sin funksjon som riksrevisor har han gitt Riksrevisjonen en tydelig og klar stemme, og samtidig vært en tydelig stemme for kommunal og offentlig revisjon i sin helhet.


Kommunerevisoren nr. 2/2014 - 69. årg.

Til toppen av siden

Topp