www.nkrf.no » Kommunerevisoren.no » 2015 » Nr. 2

Søk

Forsidebilde:
Clarion Hotel & Congress
Oslo Airport, Gardermoen
Foto: Knut Erik Lie, NKRF

Klikk her for å laste ned en pdf-versjon av bladet

Last ned Kommunerevisoren
nr. 2/2015 i pdf-format »

Klikk her for en "blavennlig" versjon

Les Kommunerevisoren
nr. 2/2015 i "blavennlig" versjon »

NKRF
Haakon VIIs gt. 9
Postboks 1417 Vika
0161 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Kronikk: Maktens korrumpering og motmaktens kilder i kommunene

Tor Dølvik, spesialrådgiver, Transparency International Norge
Foto: Agenda Kaupang

Korrupsjon er misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst, sier vi i Transparency International.

«All makt korrumperer, absolutt makt korrumperer absolutt» hevdet den britiske historikeren og politikeren John Acton på slutten av 1800-tallet. Han forsterket utsagnet til maktfordelingsprinsippets opprinnelige tenker, Montesquieu, om at «den som har makt, er tilbøyelig til å misbruke den». Montesquieu utviklet ideen om at statens makt må fordeles mellom uavhengige organer, slik at de balanserer hverandre, statsmaktene holder hverandre i sjakk og korrumperende maktutøvelse motvirkes.

Kommunene har makt, og den skal være underlagt lokal demokratisk styring og kontroll. På sitt beste er kommunen en smart oppfinnelse der ulike behov i lokalsamfunnet fanges opp og avveies gjennom en demokratisk mekanisme og omformes til en lokal politikk med gode, effektive og legitime fellesskapsløsninger. Vrengebildet er en kommune der noen erobrer kommunens makt, mens andre holdes utenfor, og faren for maktmisbruk øker.

Hvilke maktbalanserende mekanismer på lokalt nivå kan motvirke at kommunens makt korrumperer? Hva er det lokale maktfordelingsprinsippet?

I utgangspunktet har kommunestyret «all makt», og kommunestyret skal gjennom egenkontroll sikre at det følger regelverk og ivaretar mindretallsrettigheter. Kontrollutvalget er kommunestyrets organ for å føre kontroll og tilsyn med forvaltningen. Administrasjonen skal være et nøytralt profesjonelt apparat som iverksetter kommunestyrets vedtatte politikk, produserer tjenester og leverer faglig beslutningsgrunnlag til de politiske organene. Uavhengig kommunerevisjon skal undersøke og vurdere både regnskap og forvaltning og rapportere om ev. misligheter eller feil som oppdages.

Faren for maktmisbruk oppstår når det utvikler seg vage skiller mellom politisk flertall, kontrollutvalg og administrativ ledelse, slik at maktkorrigerende mekanismer svekkes for å fremme handlekraftighet og resultatoppnåelse i den kommunale virksomheten. På Etikkonferansen i november 2014 (arrangert av KS, KMD og TI Norge) holdt den svenske professoren Erik Amnå foredrag om granskningen av en korrupsjonsskandale i Gøteborg kommune. Han fortalte at sentrale krav til god forvaltningsskikk (upartiskhet, profesjonalitet, formaliteter, innsyn mm.) hadde kommet i bakgrunnen, noe som i kombinasjon med politisk maktkonsentrasjon og handlekraft hadde skapt en ukultur som gjorde korrupsjon mulig.

Statlig tilsyn og kontroll ivaretar en ytre maktregulerende funksjon som kan sikre rettssikkerhet på lokalt nivå. Men fylkesmannsembetene og andre tilsynsorganer er primært rigget til for å utføre lovlighetskontroll, drive ankebehandling, føre tilsyn og gi veiledning. Mer omfattende statlig overvåking av kommunenes løpende politisk-administrative praksis vil bryte med innarbeidet rollefordeling mellom stat og kommune og undergrave et reelt lokalt ansvar. En kritisk granskende lokalpresse kan være et løpende korrektiv som bidrar til maktkorrigering og balanse gjennom opplysning, åpen debatt og avdekking.

Kontrollutvalget er det kommunale organet som kan sørge for maktbalanse gjennom kontrollen med forvaltningen.

Men internt i kommunene er ikke maktfordelingsprinsippet institusjonalisert like tydelig som på statlig nivå. Kontrollutvalget er det kommunale organet som kan sørge for maktbalanse gjennom kontrollen med forvaltningen. I tillegg er en kompetent, uavhengig og kritisk kommunerevisjon et viktig instrument som kan utgjøre en motmakt som bidrar til å forhindre at kommunemakten korrumperes. Denne erkjennelsen bør de nye kommunestyrene som velges i kommunevalget 2015, ta inn over seg når de til høsten skal fastlegge årsbudsjett og økonomiplan for kommunerevisjonens arbeid i den kommende fireårsperioden.


Øvrige kronikører:

Bidragsytere fra KS
Kommunesektorens organisasjon

Nils Amund Røhne,
Ordfører i Stange og
leder i kommunesektorens
etikkutvalg

Ole Petter Pedersen,
Nyhetsredaktør i
Kommunal Rapport

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Kommunerevisoren nr. 2/2015 - 70. årg.

Til toppen av siden

Topp