www.nkrf.no » Kommunerevisoren.no » 2015 » Nr. 2

Søk

Forsidebilde:
Clarion Hotel & Congress
Oslo Airport, Gardermoen
Foto: Knut Erik Lie, NKRF

Klikk her for å laste ned en pdf-versjon av bladet

Last ned Kommunerevisoren
nr. 2/2015 i pdf-format »

Klikk her for en "blavennlig" versjon

Les Kommunerevisoren
nr. 2/2015 i "blavennlig" versjon »

NKRF
Munkedamsveien 3B
Postboks 1417 Vika
0115 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Styrelederen har ordet:
Kontrollutvalgene og -sekretariatene fyller sin rolle

Styreleder Per Olav Nilsen, NKRF

NKRF har nettopp gjennomført sin årlige konferanse for kontrollutvalg. Flere av temaene skapte stort engasjement blant deltakerne.

Konferansen ble arrangert for 11. gang og ble en ny suksess skal vi tro tilbakemeldingene vi har mottatt fra deltakerne. Engasjementet gjaldt selvsagt presentasjonen og vurderingen av ekspertutvalgets rapport knyttet til kommunereformen, men også presentasjonen og vurderingen av en rapport Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har fått utarbeidet om kontrollutvalgene og kontrollutvalgssekretariatene. KMD engasjerte Deloitte til å gjennomføre oppdraget. Rapporten gir i all hovedsak et positivt bilde av kontrollutvalgene og kontrollutvalgssekretariatene. Jeg finner likevel grunn til å dvele ved et par momenter som er omtalt i rapporten.

Rapporten gir i all hovedsak et positivt bilde av kontrollutvalgene og kontrollutvalgssekretariatene.

Det ser ut til at det gjennomføres for lite selskapskontroll. Kontrollområdet er relativt nytt i forskriftssammenheng, og inneholder både eierskapskontroll og forvaltningsrevisjon. Det har i praksis vist seg at det har vært noen uklarheter om hva begrepene inneholder, og det er behov for nærmere presiseringer om oppgavens innhold mm.

Det andre momentet jeg ønsker å si noe om er innhold og oppgaver i sekretariatsfunksjonen. Når det gjelder hvilke oppgaver sekretariatene utfører, så viser rapporten at det er stor variasjon mellom kommunene. Dermed er det naturlig at ressursbruken på sekretariatsbistand til kontrollutvalgene også varierer betydelig. Rapporten viser til at en stor andel av informantene mener at kontrollutvalgets engasjement er mest avgjørende for tidsbruken og dermed ressursbruken på sekretariatsbistand. Dette er vel ikke overraskende men heller en naturlig utvikling som følge av at kontrollutvalgsforskriften sier at hvilke oppgaver sekretariatet i praksis skal ivareta, vil måtte besluttes av kontrollutvalget i hver enkelt kommune innenfor gjeldende bestemmelser.

Med dette bakteppet blir det spennende å se hvordan kommunelovutvalget tar tak i rapporten og hva som blir resultatet av deres arbeid i neste omgang.

Departementet la ved lovendringen i 2004 avgjørende vekt på det kommunale selvstyret og i dette tilfellet kontrollutvalgets anledning til å legge de oppgaver til sekretariatet som kontrollutvalget finner fornuftig. Når nesten samtlige kontrollutvalgsledere vurderer at deres kontrollutvalg har et sekretariat som bistår på en god måte, så må det samtidig bety at de legger forskjellig i hva som skal være kontrollutvalget og sekretariatets oppgaver. Dette synet forsterkes ved at et stort flertall av kontrollutvalgslederne er fornøyde på parametre knyttet til kvalitet og kompetanse, og nesten alle mener sitt sekretariat fungerer godt. Med dette bakteppet blir det spennende å se hvordan kommunelovutvalget tar tak i rapporten og hva som blir resultatet av deres arbeid i neste omgang. Vil de følge opp rapportens anbefaling om å gi nasjonale føringer for hva som kan forventes av oppgaveutførelse fra sekretariatet? Vil det eventuelt innebære en innsnevring av kontrollutvalgenes egen myndighet til å bestemme hvilke oppgaver sekretariatet skal ivareta i den enkelte kommune?

De som arbeider med regnskapsrevisjon står nå midt oppe i årsoppgjørsrevisjonen. Nytt for 2014 er kommunal regnskapsstandard, KRS nr. 11 Finansielle eiendeler og forpliktelser, som ble fastsatt som foreløpig standard i mai 2014, med virkning for 2014. Dette innebærer at sikringsbokføringen nå reguleres i KRS nr. 11.

Dette er en viktig diskusjon, men før en går inn i tall-diskusjonen er det nødvendig å diskutere hvilke kriterier som skal legges til grunn for vurderingen.

I løpet av det siste året har det i enkelte kommuner vært diskutert grensene for vesentlighet knyttet til feil i regnskapet. Eller sagt på en annen måte hvor stor «maskevidde» skal revisor benytte i sine vurderinger. Dette har betydning for så vel hva revisor gjør og hva som er tilstrekkelig. Dette er en viktig diskusjon, men før en går inn i tall-diskusjonen er det nødvendig å diskutere hvilke kriterier som skal legges til grunn for vurderingen. Hvilke faktorer påvirker vesentlighetsgrensen/«maskevidden»? Det er neppe veldig fruktbart å benytte samme vekting av parametere i kommunene som tilsvarende for private virksomheter. Det økonomiske resultatet er selvsagt viktig, og jo nærmere ROBEK-grensa en kommer, jo viktigere blir det. Fra en generell betraktning er det også viktig å tenke på politiske beslutningsprosesser og innbyggernes tillit, i tillegg til kreditorers sikkerhet for å få betalt.


Kommunerevisoren nr. 2/2015 - 70. årg.

Til toppen av siden

Topp