www.nkrf.no » Kommunerevisoren.no » 2017 » Nr. 2

Søk

Forsidebilde:
Bjørn Bråthen

NKRF
Munkedamsveien 3B
Postboks 1417 Vika
0115 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Kronikk: Nonsjalanse som korrupsjonsrisiko

Tor Dølvik, spesialrådgiver i Transparency International Norge og medlem av Kommunesektorens etikkutvalg
Foto: Agenda Kaupang

Hvert år legger Transparency International fram en indeks som rangerer landene i verden etter opplevd korrupsjon i offentlig sektor. Også i årets indeks kommer de skandinaviske landene ut som de beste, med lavt nivå på opplevd korrupsjon.

Gjennomsnittstallet for opplevd korrupsjon fanger ikke opp forskjellene innenfor et land. Det kan finnes korrupsjonsfrie lommer, selv i land med store korrupsjonsproblemer. Motsatt kan det i land med lavt korrupsjonsnivå finnes lommer av ukultur der korrupt praksis får utvikle seg.

Offentlig sektor i Norge omfatter svært ulike typer virksomhet, fordelt på flere forvaltningsnivåer. Størstedelen av offentlig virksomhet er kommunal. Norges gode ranking i internasjonale sammenligninger jevner ut variasjonen innenfor hele det offentlige Norge. Samtidig er vårt gode resultat på korrupsjonsindeksen i samsvar med andre indikatorer som viser at offentlig sektor nyter høy tillit. Denne tilliten hviler bl.a. på at folk erfarer god service og betryggende behandling i møtet med det offentlige.

Vi mottar ofte henvendelser fra oppbragte innbyggere som føler seg forbigått, dårlig ivaretatt eller utsatt for vilkårlig saksbehandling i norske kommuner. Deres tillit til at kommunen opptrer profesjonelt, praktiserer likebehandling og forvalter felleskapets midler effektivt har fått seg et skudd for baugen.

Et sentralt element i et tillitsbyggende arbeid fra kommunenes side blir dermed at de tar idealene om god forvaltningsskikk alvorlig og etterlever dem.

Vanligvis er det brudd på elementære krav til god forvaltningsskikk som gjør at folk reagerer: Manglende skriftlighet og journalføring, brudd på habilitetsbestemmelser, neglisjering av henvendelser, svake begrunnelser og uklar hjemmel i lov og forskrift mm. Et sentralt element i et tillitsbyggende arbeid fra kommunenes side blir dermed at de tar idealene om god forvaltningsskikk alvorlig og etterlever dem. Det er også et sentralt element i kommunenes korrupsjonsforebyggende arbeid.

To ferske granskningsrapporter om norske kommuner viser nettopp risikoen som oppstår når rutiner og regler ikke etterleves. I Drammen kommune er to medarbeidere i byggesaksavdelingen siktet for grov korrupsjon. I Grimstad kommune ble det foretatt omfattende innkjøp i strid med regelverket for anskaffelser. De siktede i Drammen må selv bære ansvaret for eventuelle korrupte handlinger, men kommunen har et selvstendig ansvar for å begrense mulighetene til å begå slike handlinger. Deloitte har gransket byggesaksavdelingen i Drammen mens BDO har gransket innkjøp i Grimstad.

I begge granskningsrapportene framkommer det at viktige rutiner og regler ikke har vært etterlevd. Det pekes på at bedre ledelse, styring, oppfølging, kvalitetssikring og kontroll kunne sikret bedre etterlevelse. Norske kommuner og fylkeskommuner kan hente mye læring av innholdet i granskningsrapportene, ikke minst i understrekingen av en god internkontroll.

God forvaltningsskikk kan være en virkningsfull medisin som tetter hullene og reduserer risikoen.

I en lederkommentar til den gode norske scoren på korrupsjonsindeksen, skriver Aftenposten at en av utfordringene våre kanskje er «en selvsikkerhet med tanke på korrupsjon som skaper nonchalanse. Korrupsjon foregår også her». Brudd på god forvaltningsskikk kan nettopp reflektere en overdreven selvsikkerhet som øker risikoen for korrupsjon. God forvaltningsskikk kan være en virkningsfull medisin som tetter hullene og reduserer risikoen.


 


Kommunerevisoren nr. 2/2017 - 72. årg.

Til toppen av siden

Topp