www.nkrf.no » Kommunerevisoren.no » 2018 » Nr. 2

Søk

Forsidebilde:
Knut Erik Lie

NKRF
Munkedamsveien 3B
Postboks 1417 Vika
0115 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Kronikk: #CorruptToo – åpenhet i kampen mot korrupsjon

Tor Dølvik, spesialrådgiver i Transparency International Norge og medlem av Kommunesektorens etikkutvalg

Statsminister Erna Solberg lanserte i januar i år ideen om en MeToo-liknende kampanje for å bekjempe korrupsjon. Det skjedde på toppmøtet Verdens økonomiske forum i Davos.

Statsministeren ønsket at folk begynner å snakke om korrupsjon og forteller historiene, fordi åpenhet og transparens er helt avgjørende for å få bukt med korrupsjon.

En åpenhetskampanje kan bidra til å gjøre det mindre tabubelagt å si ifra – korrupsjon er fortsatt et ømtålig tema i Norge. Det snakkes lite om at korrupsjon kan skje i norske kommuner, fylkeskommuner og kommunalt eide selskaper. Vegringen for å snakke åpent om temaet, representerer i seg selv en fare for at misbruk av posisjon og uetisk handlinger kan foregå eller at korrupsjon kan utvikle seg.

Vegringen for å snakke åpent om temaet, representerer i seg selv en fare for at misbruk av posisjon og uetisk handlinger kan foregå eller at korrupsjon kan utvikle seg.

KS lanserte i februar i år resultatene av et forsknings- og utredningsprosjekt som tar for seg omfanget av uetisk atferd og korrupsjon i kommunesektoren. I prosjektet ble det også kartlagt hva som gjøres for å forhindre at uetisk atferd og korrupsjon kan skje. Resultatene fra prosjektet bør kunne sette i gang samtalene om korrupsjon rundt om i landets kommuner, fylkeskommuner og kommunale bedrifter:

  • Fire av ti enhetsledere i kommuner og tre av ti ledere i kommunalt eide selskaper har opplevd press om å gi en eller flere typer utilbørlige fordeler i løpet av de siste ni årene. Den mest vanlige formen dreier seg om press om favorisering.
  • Areal, plan og byggesak er det kommunale ansvarsområdet som er mest utsatt for slikt press. Forslagene kommer oftest fra grunneiere og privatpersoner, næringsdrivende eller venner og familie.
  • Sju av ti enhetsledere i kommunene oppgir å ha deltatt i aktiviteter for å forebygge korrupsjon i kommunen. Men ifølge rådmennene og daglige ledere i kommunale bedrifter er det bare 26 prosent av kommunene og ti prosent av bedriftene som i etikkarbeidet bruker dilemmatrening og praktiske øvelser for å etterleve verdier.
  • De aller fleste kommuner har etiske retningslinjer (98 prosent), men over en firedel av enhetslederne er usikre på hva som er konsekvensene av å bryte de etiske retningslinjene.
  • I 64 prosent av kommunene får kommunestyret en redegjørelse fra rådmannen om internkontroll og øvrig etikk- og antikorrupsjonsarbeid. I 59 prosent av de kommunale bedriftene får styrene en slik redegjørelse fra bedriftens daglige leder.

Undersøkelsen avdekker at mange kommuner har satt i gang forebyggende aktiviteter mot uetisk atferd og korrupsjon. Samtidig dokumenterer undersøkelsen at det er klare muligheter for forbedringer i dette arbeidet. KS-prosjektet inneholder også et verktøy for å måle egen innsats opp mot hva andre kommuner gjør. Det er god grunn til å oppfordre folkevalgte og kommunale ledere til å undersøke praksis i egen kommune for å finne forbedringsmuligheten i det forebyggende arbeidet.

KS-prosjektet inneholder også et verktøy for å måle egen innsats opp mot hva andre kommuner gjør.

Selv om et stort flertall (85 prosent) av enhetslederne i kommuner i 2017 mente at korrupsjon er et lite eller svært lite problem i kommuner, var det samtidig 28 prosent av innbyggerne som mente at bestikkelser, smøring og favorisering av familie og venner skjer i stor eller svært stor grad i kommunene (Difi). Sannheten om den virkelige korrupsjonen ligger trolig et sted i mellom disse oppfatningene. En åpenhetskampanje om korrupsjon kan senke terskelen for å snakke om de vanskelige sakene og stimulere til mottiltak.

KS-undersøkelsens ferske resultater og anbefalinger er et opplagt sted å starte. #CorruptToo!



Kommunerevisoren nr. 2/2018 - 73. årg.

Til toppen av siden

Topp