www.nkrf.no » Kommunerevisoren.no » 2015 » Nr. 3

Søk

NKRF
Munkedamsveien 3B
Postboks 1417 Vika
0115 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Styrelederen har ordet:
Selskapskontrollen må styrkes

Styreleder Per Olav Nilsen, NKRF

Selskapskontroll blir et stadig viktigere redskap for demokratisk tilsyn og kontroll, det må være utgangspunktet både for debatten og det videre arbeidet med faget.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fått utarbeidet rapporten «Evaluering kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat». Siktemålet med rapporten var å styrke kunnskapsgrunnlaget om sentrale deler av den kommunale egenkontrollen, og i tillegg danne grunnlag for en eventuell vurdering av regelverk og for utvikling av nye tiltak. Rapporten er for øvrig kommentert i en egen artikkel i dette nummeret av Kommunerevisoren.

Hovedinntrykket jeg sitter med etter å ha lest rapporten er at ordningen med kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat i all hovedsak fungerer godt.

Hovedinntrykket jeg sitter med etter å ha lest rapporten er at ordningen med kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat i all hovedsak fungerer godt. Den reiser imidlertid noen problemstillinger som bør vurderes nærmere. Ett av disse forholdene er knyttet til selskapskontroll. I rapporten pekes det både på omfang, kvalitet og hvem som kan gjøre hva. Jeg skal ikke forskuttere noen konklusjoner på disse spørsmålene, men vil si meg enig i at dette er et viktig tilsynsområde, og det er all grunn til å anta at betydningen av dette området vil øke i tida framover. Behovet for selskapskontroll kom som en følge av at kommunene i økende grad har lagt oppgaver til selskap, og derfor utenfor kommunens egen organisasjon. Kommunestyrets styring med virksomheten har blitt svekket, og for å gi kommunestyret bedre innsikt er selskapskontroll valgt som et hensiktsmessig instrument.

Selskapskontrollen kan rettes mot alle selskap der kommuner og fylkeskommuner er representert, dog med ulik innhold. Selskapskontroll rettet mot kommunalt heleide selskap gir en helt annen innsynsmulighet enn i selskap som også har andre eiere. Det skilles derfor mellom tilsyn med utøvelsen av eierskapet, som kan omfatte alle selskap og den kontrollen som kan utføres mot de kommunalt heleide selskapene. Begge kontrollene må bestilles av kontrollutvalget. For de kontrollene som defineres som forvaltningsrevisjon, er det stilt krav til at det er revisor som kan utføre oppgavene, mens det i forskriften ikke stilles tilsvarende krav til det som er definert som eierskapskontrollen. Disse oppgavene utføres i praksis av enten kontrollutvalgssekretariatene eller av revisor.

At antall selskapskontroller er sterkt varierende kommunene mellom er i seg selv ikke oppsiktsvekkende. Selv om selskapsfloraen der kommunesektoren er involvert er stor, er oppgaver og aktivitet til de ulike selskapene veldig forskjellig. Det kan dreie seg om selskap som ikke har ansatte og i realiteten har svært liten aktivitet, til store kraftselskap. 

Av spørreundersøkelsen som ligger til grunn for rapporten framgår det at respondentene mener at kvaliteten på og nytten av selskapskontrollen ikke oppfattes å være på samme nivå som forvaltningsrevisjon. Årsakene til dette kan være mange og tiltakene for å rette på forholdet kan sikkert være flere. En mulig årsak kan være at revisjon av det som skjer i kommunen har kommunestyret og kontrollutvalget et nærere forhold til og sterkere styringsmuligheter med. Revisjon av kommunens egen virksomhet kan da oppleves som mere nyttig. Rapporten er ment å gi grunnlag for ev. endringer i dagens regelverk, og det må være grunn til å tro at kommunelovutvalget vil ta tak i spørsmålene.

Rapporten er ment å gi grunnlag for ev. endringer i dagens regelverk, og det må være grunn til å tro at kommunelovutvalget vil ta tak i spørsmålene.

NKRFs selskapskontroll- og kontrollutvalgskomite har tatt opp spørsmålet om hvilken komite i forbundet som skal ha ansvaret for faglig utvikling av selskapskontrollen. Jeg skal ikke forskuttere konklusjonen på den debatten, men bare understreke behovet for at vi får et velfungerende system som både sikrer kvalitativt godt tilsyn med selskapene og samtidig sikrer gode tilsynsordninger. På lang sikt vil dette være to sider av samme sak. Selskapskontroll blir et stadig viktigere redskap for demokratisk tilsyn og kontroll, det må være utgangspunktet både for debatten og det videre arbeidet med faget.


Kommunerevisoren nr. 3/2015 - 70. årg.

Til toppen av siden

Topp