www.nkrf.no » Kommunerevisoren.no » 2016 » Nr. 3

Søk

NKRF
Munkedamsveien 3B
Postboks 1417 Vika
0115 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Kronikk: Hvorfor er din kommune dårligst på barnevern?

Ole Petter Pedersen, nyhetsredaktør, Kommunal Rapport

Med nye Kostra-tall har kommunerevisorer og kontrollutvalg et fantastisk verktøy for å stille kritiske spørsmål om kommunens virksomhet. Men spør dere om de rette tingene?

Jeg har de siste ukene jobbet fulltid med å sette sammen målingen Kommunebarometeret for Kommunal Rapport, som samler 124 ulike nøkkeltall på tvers av ulike sektorer. Det er mange metodiske utfordringer ved å publisere en slik måling bare to uker etter at hoveddelen av tallmaterialet foreligger. Samtidig er det liten tvil om at de fleste som leser barometeret og analysene vi skriver, tar det som et seriøst forsøk på å bidra til at Kommune-Norge driver bedre.

Vårt utgangspunkt er det kritiske: Brukes skattepengene godt nok? I tillegg vil vi bidra til å vise fram de kommunene statistikken tilsier at andre bør lære av. Vi journalister har våre metoder for å besvare disse spørsmålene. Revisorer og kontrollutvalg har andre muligheter – faktisk til dels flere. I motsetning til journalistene har kontrollutvalget fullt innsyn uten hinder av taushetsplikt i hva som har foregått.

Revisorer og kontrollutvalg har andre muligheter – faktisk til dels flere.

Jeg savner imidlertid at både revisorer og kontrollutvalg stiller enklere og dermed i hovedsak bedre spørsmål. I journalistikken er hovedregelen at åpne spørsmål er bedre enn lukkede (typisk ja/nei-spørsmål) for å få informasjon, og at jo flere forutsetninger du legger i spørsmålet jo dårligere blir det.

Ett av områdene hvor Kommune-Norge har vært svake i veldig mange år, er saksbehandlingstiden innen barnevern. Her er en av de svakeste gruppene i samfunnet i verste fall utsatt for ekstra fysiske og psykiske belastninger fordi kommunen bruker lang tid. Nå blir statistikken litt bedre, men det er 36 kommuner hvor halvparten av sakene (eller mer) tar over 3 måneder å behandle.

Jeg skulle gjerne sett at revisjonen eller kontrollutvalget tok tak i et så enkelt nøkkeltall og i større grad brukte et så godt dokumentert – men også avgrenset – faktum som utgangspunkt for gransking. For hvordan kan kommunestyret være fornøyd med at halvparten av sakene tar mer tid enn loven normalt krever?

Jeg skulle gjerne sett at revisjonen eller kontrollutvalget tok tak i et så enkelt nøkkeltall og i større grad brukte et så godt dokumentert – men også avgrenset – faktum som utgangspunkt for gransking.

Forklaringene kan være mange på hvorfor det er slik. Tilfeldigheter spiller inn og kan ikke avvises som årsak – men min lille erfaring er at nettopp den bortforklaringen ofte er den første det gripes til. Tilfeldigheter kan forklare ett dårlig år, ikke mange. At kommunen er liten, er heller ingen unnskyldning.

Men det er antakelig verken kommunestørrelse eller tilfeldigheter som avgjør. Godt drevne kommuner med få innbyggere har antakelig god statistikk også i år med ekstra vanskelige saker, for området er reelt prioritert. De som har dårlige tall over tid har antakelig en utfordring hva gjelder ledelse; det kan være hyppige utskiftinger eller at man i virkeligheten ikke er så interessert i resultatene på feltet før kommunen havner i avisa – enten det er Kommunal Rapport eller lokalavisa. Omdømmerisikoen er altså i realiteten viktigere for kommunestyret enn om barna får rett hjelp raskt.

Det er lett å finne tallene i Kostra for hvor mange saker som tok lang tid å behandle i barnevernet i fjor. Det er litt mer komplisert å sette de tallene inn i en nasjonal sammenheng. Er det bra eller dårlig at 32 prosent av sakene i Sarpsborg tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor? Svaret – som man blant annet finner nettopp i våre artikler om Kommunebarometeret – er jo at det er ganske så dårlig. 315 kommuner har bedre tall enn Sarpsborg på dette punktet. Er det i tråd med kommunens egne mål? Hvis ikke, hvorfor blir ikke målene nådd?

Ser vi på tallene over tid viser det seg at Sarpsborg faktisk er i bedring; de fire siste årene har 47 prosent av sakene tatt mer enn 3 måneder å behandle. Spørsmålet blir jo da – hvilken konsekvens har det for barna at sakene tar så lang tid? Og hvor effektiv er egentlig da pengebruken?

Så skal jeg legge til at Sarpsborg er et tilfeldig valgt eksempel her, for å konkretisere det vi snakker om. Verken i journalistikken eller i revisjonen er abstraksjon noe å strebe etter – det er det konkrete som er interessant.

Verken i journalistikken eller i revisjonen er abstraksjon noe å strebe etter – det er det konkrete som er interessant.

En måling gir ikke alle svar. Men det er en effektiv metode for å identifisere på hvilket felt det er grunn til å undersøke mer. Start spørringen!


Kommunerevisoren nr. 3/2016 - 71. årg.

Til toppen av siden

Topp