www.nkrf.no » Kommunerevisoren.no » 2017 » Nr. 3

Søk

NKRF
Munkedamsveien 3B
Postboks 1417 Vika
0115 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Kronikk: Etiske utfordringer i forvaltningen

Tora Aasland, leder av Kommunesektorens etikkutvalg
Foto: KS

Etikk er læren om hvordan mennesker i et samfunn skal omgås hverandre. For Norge som rettsstat er det lover, forskrifter og avgjørelser i rettssystemet som ivaretar det rettslige samfunnsgrunnlaget.

For Norge som demokrati er det avgjørende med en tillitsskapende forvaltning på alle nivå. Grunnlaget for tillit er at det utvikles en felles forståelse av hva som er rett og galt. Dette er kontinuerlige prosesser som handler om å utvikle retningslinjer, å lære av feil, å ha åpne prosesser og saksbehandling som tåler dagens lys, å unngå rollekonflikter og personlige fordeler.

I norsk forvaltning er tillit bærebjelken. Tillit kan ikke kreves eller vedtas, men bygges stein på stein på atferden både til folkevalgte og ansatte. Derfor er diskusjon og synliggjøring av etiske retningslinjer så viktig.

Lov- og verdigrunnlaget

I dagens kommunelov finnes følgende formulering i formålsparagrafen:

«Loven skal også legge til rette for en tillitsskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard.»

Dette verdigrunnlaget ser ut til å bli opprettholdt i en ny kommunelov. Kommunelovutvalgets utredning og forslag (NOU 2016: 4) gir gode begrunnelser for å opprettholde begrepet «tillitsskapende». De sier:

«En tillitsskapende kommune preges av likebehandling, politisk redelighet og respekt for spilleregler og at den som blir berørt av kommunale vedtak, er trygg på at det er slik.»

Tillit kan ikke kreves eller vedtas, men bygges stein på stein på atferden både til folkevalgte og ansatte.

Kommunelovutvalget framhever at etikkarbeid og bevisstgjøring rundt etiske spørsmål er viktig, og at krav om en høy etisk standard er en forutsetning for at forvaltningen er tillitsskapende. De legger også vekt på at åpenhet og informasjon er avgjørende for å ha tillit til forvaltningen.

Kommunelovutvalgets vektlegging av verdigrunnlaget lover godt for framtidas rettslige grunnlag for lokalforvaltningen. Her gjelder det bare å unngå å legge lovene og de etiske retningslinjene i skuffen, men tvert imot å bruke begge deler til hyppige debatter og refleksjoner.

Tora Aasland åpner Kontrollutvalgskonferansen 2017En kommune er helheten som består av mange deler. Dette må virke sammen. Derfor trengs kunnskap om samfunn og kultur og kunnskap om forvaltningen. For fagfolkene i kommunen og fylkeskommunen er det viktig å innse behovet for å se sin egen kunnskap som en del av helheten. Lederne må innse at det er nødvendig med variert og spesialisert fagkunnskap, og erkjenne at den enkelte ansatte må være trygg i sitt eget fag. Samtidig vil trening i samarbeid og reelt faglig samarbeid være avgjørende for å lykkes med den spennende helheten som en kommune er.

Faglig fellesskap og åpenhet er avgjørende for trygghet og dermed tillit. Helt grunnleggende er menneskesynet avgjørende, og det bør være mulig å samles om normer for samhandling som bygger på at alle mennesker er like mye verdt: det vil si forankringen for de internasjonale menneskerettighetene hvor Norge også har forpliktet seg.

Varsling og ytringsfrihet

En av de vanskelige grenseoppgangene i de etiske diskusjonene er forholdet mellom varsling og ytringsfrihet. Det er ulike meninger om hvor fritt en ansatt kan ytre seg, det er selvsagt både lojalitetsplikt og taushetsplikt, men ytringsfriheten strekker seg lenger enn det mange tror. Det er forskjell på lydighet og lojalitet: og ingen ønsker en undertrykkende lydighetskultur.

Her er det aller viktigste å ha en god ytringskultur og et godt klima og gode rutiner for håndtering av varslinger.

Lojalitetsplikten kan begrense ytringsfriheten, men dette krever et særskilt grunnlag. Arbeidsgiver må tåle kritikk uten at kritiske ytringer får negative konsekvenser for den som ytrer seg. Her er det aller viktigste å ha en god ytringskultur og et godt klima og gode rutiner for håndtering av varslinger. Uansett er ytringsfrihet og offentlighet en viktig forutsetning både for å sikre et velfungerende demokrati og for innsyn i og kontroll med kommunen som forvalter av viktige samfunnsoppgaver og fellesskapets midler.

Etikkutvalgets oppgaver

De aller fleste kommuner har gode etiske retningslinjer og gode rutiner for å følge dem. Likevel skjer korrupsjon, rolleblanding, uønsket hemmelighold og forfølging av varslere. På den siste korrupsjonsindeksen fra Transparency International fra januar 2017 havnet Norge på sjetteplass. Det var dårligere enn året før. Transparency International påpeker behovet for enda bedre antikorrupsjonsprogram, og for større oppmerksomhet om etiske dilemmaer.

Kommunesektorens etikkutvalg gir anbefalinger og bidrar til å utvikle veiledere for blant annet antikorrupsjonsarbeid, varslingsrutiner, eierstyring og åpenhet i kommuner, fylkeskommuner og kommunale bedrifter. Utvalget har gitt anbefalinger om åpenhet i kontakt med folkevalgte, om høy etisk standard i kommunalt eierskap, om habilitet, om åpenhet om gaver, roller og eierinteresser og om utfordringer og råd om partistøtte. Anbefalingene er å finne i etikkportalen.no på KS’ sine hjemmesider.

Virkemidlene spenner vidt fra anbefaling om dilemmatrening, gjennomføring av risikoanalyser og hyppige debatter til oppdateringer av etiske retningslinjer og rutiner for behandling av habilitet, varsling, eierskap, gaver, verv og lobbyvirksomhet. Om ønskelig ved å opprette registre, men i alle fall for å ha mest mulig åpenhet om aktiviteter og handlinger som kan skape uønskete og lovstridige situasjoner.

Vårt aller viktigste råd er å ha de etiske debattene på dagsorden hele tiden!


Kommunerevisoren nr. 3/2017 - 72. årg.

Til toppen av siden

Topp