www.nkrf.no » Kommunerevisoren.no » 2012 » Nr. 4

Søk

Forsidebilde (NKRF):
Rica Seilet Hotel, Molde

PDF-versjon av bladet

Last ned Kommunerevisoren nr. 4/2012 i pdf-format »

NKRF
Munkedamsveien 3B
Postboks 1417 Vika
0115 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Forbundslederen har ordet:
Positiv utvikling

Styreleder Per Olav Nilsen

Jeg vil takke alle som deltok på fagkonferansen og årsmøtet i Molde, som også denne gang ble et vellykket arrangement.

En spesiell takk til våre medarbeidere, som nok en gang tilrettela og stod for gjennomføringen på en utmerket måte. Vi ser allerede fram til årsmøtet og fagkonferansen i 2013, som arrangeres i Trondheim.

Årsmøtet viste et godt samlet forbund, og på vegne av styret, komiteene og administrasjonen vil jeg takke for den støtten som ble uttrykt under årsmøteforhandlingene. Skal vi lykkes med den viktige jobben vi gjør - å passe på fellesskapets verdier - er det naturligvis veldig bra at vi er samstemt om forbundets strategiplan.

Valgene viser stor grad av kontinuitet, samtidig som markante personer i miljøet i mange år har valgt å takke nei til gjenvalg. Som leder av NKRF vil jeg takke de som gir seg og samtidig ønske de nye lykke til i sine verv. Et godt tillitsmannsapparat er en vesentlig forutsetning for at NKRF skal lykkes.

Forut for årsmøtet har et forslag til etiske retningslinjer for NKRFs medlemmer vært ute på høring.  Retningslinjene og eksempelsamlingen peker blant annet på særegne forhold ved å utøve revisjon og tilsyn i offentlig sektor. Uten at jeg kan vise til forskning på feltet, er det mitt bestemte inntrykk at ansatte innenfor revisjon og tilsyn i offentlig sektor, er mer enn gjennomsnittet samfunnsengasjert. Det er bra, og i mange tilfelle en forutsetning for å forstå og respektere demokratiske prosesser og særegne forhold i kommunal sektor. I rollene innenfor revisjon og tilsyn må det stilles strenge krav til uavhengighet, habilitet og integritet. Et for sterkt og for markant engasjement i lokalpolitikken kan føre til at det stilles spørsmål ved den enkeltes uavhengighet. Det er ikke mulig å sette noen klare grenser for hva som er akseptabelt eller ikke. Dette er situasjoner som må vurderes konkret, men det er viktig med et bevisst forhold til problemstillingen.

I lederen i Kommunerevisoren nr. 3 kommenterte jeg Stortingsmelding 12 (2011-2012) «Stat og kommune – styring og samspel”. I denne meldingen ble det vist til at en sterkere egenkontroll kan gi redusert statlig tilsyn. I slutten av mai kom Prop. 119 L ”Endringar i kommunelova m.m. (eigenkontroll mv.)».  Proposisjonen har flere gode forslag for å styrke kommunenes interne kontroll. Ett av forslagene er at administrasjonssjefen i kommunens årsrapport skal opplyse om tiltak som er gjort for å styrke den interne kontroll. Jeg tror det er bra. Det pleier å være en sammenheng mellom hva som måles og hva som får oppmerksomhet. Dette er et tiltak som vil sette intern kontroll høyere på dagsordenen.

Jeg tror det er bra. Det pleier å være en sammenheng mellom hva som måles og hva som får oppmerksomhet.

Som Kommunal- og regionaldepartementet lenge har varslet, foreslås det åpne møter i kontrollutvalgene. Det er imidlertid ikke diskutert noe mer om særskilte grunner for lukking av møtene, og det vil være opptil det enkelte kontrollutvalg å begrunne eventuell lukking av deres møter. Mange kommuner har praktisert åpne møter over flere år og mener at dette er en god ordning. Det blir spennende å følge utviklingen.

Mange kommuner har praktisert åpne møter over flere år og mener at dette er en god ordning. Det blir spennende å følge utviklingen.

I den samme proposisjonen foreslås kontrollutvalget valgt på kommunestyrets konstituerende møte. Jeg tror en slik endring er bra for kontrollutvalgets status og kan forhindre at kommunen kommer i en situasjon der den ikke har noen ”ledige” medlemmer fra kommunestyret.

Jeg registrerer at forslaget om å øke minsteantallet av medlemmer i kontrollutvalgene fra tre til fem er forlatt. Det vil alltid være flere hensyn som må avveies i en sak. Mitt inntrykk er imidlertid at et utvalg på tre medlemmer gjør utvalget veldig sårbart, men samtidig ser jeg at det vil være en utfordring å ha fem medlemmer for mindre kommuner.

NKRF har i lang tid jobbet for å få endret gjeldende bestemmelser om revisor taushetsplikt og spørsmålet om utsatt offentlighet for revisors rapporter. Det er derfor med tilfredshet jeg registrerer at KRD ifølge oppslag i Kommunal Rapport, arbeider med et forslag som ser ut til å gå i riktig retning for begge disse sakene.

Det er bra for våre medlemmer, men først og fremst for lokaldemokratiet og fellesskapet.

Som det framgår ovenfor synes det å være en positiv utvikling på flere av områdene NKRF har prioritert og arbeidet med over lengre tid. Det er bra for våre medlemmer, men først og fremst for lokaldemokratiet og fellesskapet.

Jeg vil til slutt få ønske våre medlemmer og øvrige lesere av Kommunerevisoren en god sommer!


Kommunerevisoren nr. 4/2012 - 67. årg.

Til toppen av siden

Topp