www.nkrf.no » Kommunerevisoren.no » 2013 » Nr. 4

Søk

Forsidebilde (NKRF):
Olav Tryggvason-statuen i Trondheim

Klikk her for pdf-versjon av bladet

Last ned Kommunerevisoren
nr. 4/2013 i pdf-format »

NKRF
Munkedamsveien 3B
Postboks 1417 Vika
0115 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Kontroll i et demokratisk perspektiv

Stortingsrepresentant Anders Anundsen (FrP), leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite
(Foto: (c) Stortingsarkivet)

En forutsetning for et velfungerende demokrati er effektiv og relevant kontroll. Vedtak er lite verdt, det er gjennomføringen av vedtak som er sentralt. Formålet med kontroll er ikke å skape vanskeligheter, men å være en demokratisk garanti.

Når kontrollorgan på alle forvaltningsnivå utsettes for kritikk, er det ofte fordi noen mener det er ubehagelig eller krevende å bli utsatt for kontroll. Det ubehaget gjør forvaltningen bedre, fordi den blir mer opptatt av å gjøre ting riktig.

I norsk forvaltning er mål- og resultatstyring blitt et dominerende styringssystem. Formålet er at politikere skal holde seg på et overordnet beslutningsnivå, mens de som presumtivt kan sine saker skal gjennomføre i henhold til fastsatte mål og økonomiske rammer. Modellen har fått mye ufortjent kritikk de siste årene. Jeg mener rette vedkommende for slik kritikk ikke er styringsmodellen, men politikere og dels ansatte ledere – herunder rådmenn, som ikke evner å sette relevante mål.

Jeg mener rette vedkommende for slik kritikk ikke er styringsmodellen, men politikere og dels ansatte ledere – herunder rådmenn, som ikke evner å sette relevante mål.

Dersom en ikke setter relevante mål, vil rapportering og kontroll ta av i en retning som ofte medfører for mye rapportering som ikke er relevant, mer byråkrati og generell misnøye. Som mennesker er vi opptatt av at vår innsats skal telle og være viktig. For svak overordnet ledelse medfører rapporteringsrutiner som er demotiverende, når de egentlig burde motivere.

Mange i tjenesteytende sektor føler nok at de lever i en måljungel som resulterer i at det ikke er mulig å få frem en prioritering av hva som er viktigst. Hvis det er 120 styringsmål fra departementet, og dette skal operasjonaliseres nedover i et system, så er resultatet raskt at alt fremstår som like viktig. Som leder, enten det er politisk eller administrativt, er jobben å evne og ta de vanskelige valgene som sikrer prioritering.

Når vi forenkler og forbedrer målstyringen, vil konsekvensen være at rapporteringen endres. Det vil igjen gi rom for kontroll som oppleves relevant i forhold til de mål en styrer virksomheten etter.

Anders Anundsen har representert Fremskrittspartiet på Stortinget siden 2005. Han var varerepresentant i perioden 1997-2001. I perioden 2005-09 var han medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. I inneværende periode er han leder av Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Han har også lang erfaring fra både Vestfold fylkesting og Larvik kommunestyre, herunder bl.a. som medlem av kontrollutvalget i Larvik i perioden 1999-2003. Anundsen tok juridisk mastergrad i 2008.

Vi trenger god og relevant rapportering av to grunner. For det første skal vi være trygge på at brukerne får det tilbudet de har krav på. For det andre skal beslutningstakere få relevant styringsinformasjon. På den måten kan en sørge for å legge om kursen der kvaliteten er for dårlig, og fokusere på forbedringer der det er mest virkningsfullt.

Kontroll skal naturligvis avdekke feil og mangler, men en viktigere funksjon ved kontrollvirksomhet er at en skal lære å bli bedre. Derfor er det viktig å utvikle gode verktøy for forvaltningsrevisjon. Riksrevisjonen har utviklet sitt system for slik kontroll, som ser på både effektivitet, måloppnåelse og forbedringsområder. Mange kommuner gjennomfører forvaltningskontroller, men har behov for å profesjonalisere slik kontroll mer.

I Stortinget har kontroll- og konstitusjonskomiteen egne regler for hva som skal til for igangsetting av egeninitiert kontroll. Det er tilstrekkelig at 1/3 av komiteens medlemmer vil starte forundersøkelser, åpne sak og avholde kontrollhøring. Det er også 1/3 av komiteen som kan bestemme hvem som skal inviteres til kontrollhøring.

Kontrollvirksomheten i kommunene er ikke mindre viktig enn kontrollvirksomheten i Stortinget. Derfor mener jeg det er på tide å vurdere hvordan en kan implementere tilsvarende løsninger for kommunene, slik at en med et mindretall i kontrollutvalget på 1/3 kan igangsette undersøkelser og åpne sak. Et eget regelverk for åpne kontrollhøringer i kommunene er også på sin plass. Det er et nasjonalt ansvar å tilrettelegge for effektiv og relevant kontroll også på kommunalt nivå.

En forutsetning for at dette skal lykkes er at kontrollutvalget også råder over nok resurser til å få gjennomført slike egeninitierte kontroller. Dersom en ikke gis økonomisk handlingsrom til å gjennomføre effektive kontrolltiltak, hjelper det ikke å gi utvidet rett i kontroll. Min erfaring tilsier dessverre at mange kommunestyreflertall ser på kontrollutvalget som noe uviktig som ikke skal prioriteres økonomisk. Ofte fordi kontrollen oppleves ubehagelig av det politiske flertallet i kommunen. Det er et alvorlig demokratisk problem, tatt i betraktning at denne kontrollvirksomheten er en demokratisk garanti på vegne av borgerne.

Det er også en forutsetning for slik kontrollvirksomhet at en ikke blander det sammen med politikk. Kontrollutvalget skal se i speilet, ikke løse fremtidige politiske problemer.

Kontrollutvalget skal se i speilet, ikke løse fremtidige politiske problemer.

Jeg mener det er stort potensial i forbedring av kontrollvirksomheten i kommuner og fylkekommuner. Den stortingsperioden vi nå er i ferd med å legge bak oss, viser at kontrollperspektivet fortjener en fremtredende plass i vårt demokratiske tankesett og system nasjonalt. Jeg mener det ikke er noen grunn til at situasjonen skal være annerledes på kommunalt nivå.

En viktig tilleggsdimensjon i kontrollsammenheng er ansvar og plassering av ansvar. I demokratiperspektiv er det nødvendig å understreke det ansvaret ledere har, både politisk og administrativt. Gode mål kombinert med en effektiv og relevant kontroll vil bidra til økt ansvarliggjøring i hele offentlig sektor. Da blir det også enklere å plassere ansvar for det som skjer og ikke skjer. Etter min oppfatning betyr det at en også bør se på hvordan lederansvar, politisk og administrativt, kan videreutvikles i retning av konsekvenser for den enkelte dersom demokratisk kontroll avdekker alvorlige feil eller mangler.

Det er alltid lettere å skylde på andre enn å ta ansvar selv. Det er lett å skylde på mål- og resultatstyringssystemet når en som politisk leder ikke evner å prioritere riktig eller gjennomføre viktige politiske endringer. Slike ledere bør isteden se seg i speilet og fremføre kritikken der. For det er der slik kritikk hører hjemme!


Kommunerevisoren nr. 4/2013 - 68. årg.

Til toppen av siden

Topp