www.nkrf.no » Kommunerevisoren.no » 2014 » Nr. 4

Søk

Forsidebilde (NKRF):
Holmenkollbakken

Klikk her for å laste ned en pdf-versjon av bladet

Last ned Kommunerevisoren
nr. 4/2014 i pdf-format »

 

NKRF
Munkedamsveien 3B
Postboks 1417 Vika
0115 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Hvem frykter for at de Røde Flagg etter misligheter og korrupsjon blir avdekket?

Partner Nigel Krishna Iyer, The Septia Group

Partner Einar Døssland, FAKTUM Nor AS

Hvorfor arbeides det i så liten grad aktivt med å avdekke korrupsjon og misligheter? Det er naivt å tro at etiske retningslinjer og forebyggende tiltak alene hindrer noen i å begå korrupsjon og bedrageri.

I et utsagn i NRK på 3. januar 2013 om korrupsjon i kommunene, ble Gunnar Fjæra fra Økokrim sitert med at «korrupsjon er griskhet … og mørketallene er store». Dette stemmer med vårt inntrykk etter å ha arbeidet med å oppdage og forebygge misligheter og korrupsjon i over 20 år. I samme NRK-oppslag uttales «Svakere korrupsjonskontroll nå enn før» fra Ole Kristian Rogndokken som daglig leder i NKRF. Videre uttaler han: «Ingen jobber systematisk med å avdekke korrupsjon i norske kommuner. Samtidig har revisorene mindre makt til å avsløre korrupsjon i dag enn for ti år siden.»

Ut fra vår erfaring er det ingen som aktivt ser etter, eller systematisk følger opp røde flagg på misligheter og korrupsjon. Det må likevel sies at en etablering av varslingsmottak, har gitt virksomheter et bedre grunnlag for å sikre en forsvarlig innrapportering og oppfølging når noen har fattet mistanke om korrupsjon og bedrageri. Men dette er langt fra tilstrekkelig.

Kommunerevisjonen har i betydelig grad fått en dreining mot å bli en ren kontrollør av formelle regnskapskrav. Det er en kjensgjerning at revisorene i offentlig sektor gjør MINDRE enn noen gang med å finne røde flagg. Våre kursdeltakere opplyser at det kommer svært få bestillinger på forvaltningsrevisjon som går på å fange opp røde flagg og «dårlig nyheter».

Revisjonen har den begrensning at den finner kun det den ser etter.

Revisjonene som bestilles har ofte som formål å få fremlagt bevis som bekrefter en etterlevelse av formål, lover og regler. En "mislighet- og korrupsjonskontroll" har som formål å avdekke og dokumentere signalene dersom korrupsjon og bedrageri er blitt begått. Dette arbeidet har et helt annet innhold, enn om formålet er å finne bevis som bekrefter en etterlevelse. Selv i Vannverksaken, hvor regnskaper og saksdokumenter flommet over med røde flagg, ble det gjennom mange års revisjon funnet bevis og gitt bekreftelse på etterlevelse av lover og regler. Revisjonen har den begrensning at den finner kun det den ser etter.

Nigel Iyer er Chartered Accountant og partner i The Septia Group og Fellow ved the University of Leicester School of Management hvor han nettopp har lansert “Defence against the Commercial Dark Arts” Masters modul for ledelse. I mange år har han arbeidet med utredning og oppdagelse av misligheter og korrupsjon og også som lærer og dramatiker.

Einar Døssland er statsautorisert revisor og partner i FAKTUM Nor AS. Døssland har lang erfaring fra å avdekke og følge opp signaler på korrupsjon og misligheter. Han har revisjonserfaring fra å arbeide med mer enn 60 mislighets- og korrupsjonssaker.

De preventive tiltakene kan i de verste tilfeller gi motsatt effekt når nivået på avdekkende kontroller mangler eller er svært lavt. I tillegg er det ingen som aktivt ser etter røde flagg på misligheter og korrupsjon. Hvordan ville tilstanden i OL vært uten en aktiv dopingkontroll? Dopingkontrollen har alene vært helt avgjørende for å avdekke og stoppe et systematisk juks med bruk av ulovlige midler.

En kan undre seg over hvilken nytte Lance Armstrong hadde av lagets etiske retningslinjer og antidopingprogram? - Jo, nytten var først og fremst for å vinne tillit, kontrakter, penger og komme først i mål med systematisk dopingbruk. I tillegg var korrupsjonen så effektiv at den satte dopingkontrollen ut av spill. - Det er naivt å tro at den samme strategi ikke anvendes for å bygge og påvirke relasjonene mellom næringslivet og offentlig virksomhet. Det er dopingkontrollen som har gitt antidopingprogrammene en verdi. Slik er effekten også i kampen mot korrupsjon og misligheter.

Arbeidet med å avdekke og stoppe pågående korrupsjon kan bare lykkes gjennom aktive søk etter de røde flaggene som korrupsjon og bedrageri alltid etterlater seg. Det er ikke uten videre enkelt å se eller tolke de røde flaggene. Kunnskap om korrupsjonsmetoden og den tilhørende signalprofilen er nødvendig for å tolke signalene inn i en riktig sammenheng. Det er bemerkelsesverdig at mange kommuner utarbeider risikoanalyser uten å tenke på korrupsjon, eller hva som er risikoens signalprofil. Skal du ha mulighet til å se de røde flaggene, må du vite hva du skal se etter, og aktivt se etter dem. Det som observeres må betraktes mot en kjent signalprofil for den aktuelle korrupsjonsmetoden og bedrageriet. Hvis du ikke vet hva du skal se etter, vil du heller ikke være i stand til å oppdage hverken korrupsjon eller bedrageriet.

Arbeidet med å avdekke og stoppe pågående korrupsjon kan bare lykkes gjennom aktive søk etter de røde flaggene som korrupsjon og bedrageri alltid etterlater seg.

Vi burde alle bli flinkere til å skille mellom hva som er bra og hva som er dårlig når en kommune avdekker korrupsjon. Det er nødvendig å få en økt bevissthet til at korrupsjon kan forekomme de fleste steder, og det er kun de beste av de beste som avdekker og virkelig tar kampen mot korrupsjon på alvor.

En tenkt dialog: Hvor realistisk er dette?

CONTROLLER:

“… jeg tror vi ser mange avvik som kan indikere at noen har lykkes med å lure oss, og noe av dette kan tyde på misligheter”

RÅDMANN:

"HVA!? Dette er IKKE bra. Vi har sikkert også gjort noen feil her. Dette får vi bare lære av, og gjøre det bedre neste gang. Om vi ikke har sikre bevis, er arbeidet uansett bortkastet. Det er umulig å få noe positiv renommé av at det avdekkes misligheter i kommunen."

Skulle det være kommunerevisorens klare oppgave å prøve å fange og følge opp signaler på misligheter og korrupsjon i en kommune? Det er tross alt umulig å begå misligheter og korrupsjon uten å etterlate seg noen spor.

Den eksterne finansielle revisjonen er ikke, etter vår mening, egnet til å avdekke misligheter og korrupsjon. Kan det derfor anses som forsvarlig at ingen har til oppgave å se etter signalene eller aktivt arbeider for å avdekke misligheter og korrupsjon. Hvilken vei ville idretten utviklet seg om det ikke ble utøvet en aktiv dopingkontroll? - Hvilken vei vil offentlig forvaltning utvikle seg om det ikke innføres en "bedrageri- og korrupsjonskontroll" på linje med dopingkontroll i idretten? Det er her nødvendig å starte en debatt. Korrupsjon skjer, signalene er der, men ingen arbeider aktivt for å fange dem opp.

Vi har stilt disse spørsmål til et bredt spekter av folk fra toppledelse og studenter på våre kurser, og svarene forundrer oss svært ofte. Mye tyder på liten vilje til å blottlegge egne feil og mangler i arbeidet med å avdekke korrupsjon og misligheter. Det er svært sjelden å høre at noen søker aktivt etter signalene, eller har iverksatt kontrolltiltak som spesifikt skal fange opp signaler på korrupsjon. Det gjøres sjelden noen undersøkelser før en internt eller eksternt velger å varsle om forholdet. En må huske at personer som involveres og opplever fordelene med korrupsjonen, sjelden eller aldri varsler.

Et typisk eksempel som vi kom bort i

Nylig på en nordisk konferanse i Oslo ble det holdt kurs for revisorene om hvordan man kan oppdage røde flagg på misligheter og korrupsjon bare ved analyse av transaksjonene. Tester som ble diskutert inkluderte de som oppdager:

  • «Useriøse» partnere, leverandører, kunder, osv.
  • Leverandører m.m., hvor eventuelt eierskapspenger ender opp i et «front company» og/eller et av flere skatteparadis
  • Interessekonflikt og ukjente forbindelser med bruk av mellommenn
  • Leverandør har transaksjoner med selskap hvor ansatt hos kontraktspart/kunde har interesser
  • Overfakturerer

og andre typiske, men skjulte former for uetisk adferd.

Alle var enig at testene var effektive.  Allikevel, blant de 40 deltakerne var det kun en som kjente til at det fantes tilsvarende avdekkende tester og kontroller i deres virksomhet.

Vi er langt fra et folk som aksepterer at misligheter og korrupsjon er greit. Selv om vi daglig leser artikler om bedrageri eller korrupsjon, er det likevel de færreste sakene som oppdages. Spørsmålet er om vi kan risikere å bli «immune». I bedrifter, avhengig av hvilken studie man leser, antas misligheter og korrupsjon å påføre tap i størrelsen 1 – 5 prosent av omsetningen. Det er derfor ikke noe tvil om at arbeid med å avdekke korrupsjon og misligheter, så vel er riktig og meget lønnsomt.

I bedrifter, avhengig av hvilken studie man leser, antas misligheter og korrupsjon å påføre tap i størrelsen 1 – 5 prosent av omsetningen.

Gjennom våre kurs, om hvordan man oppdager misligheter, har vi snakket med revisorer, ansatte og politikere fra norske kommuner. Mange bekrefter at uttalelsene fra Rogndokken i NRK, nevnt ovenfor, er riktig.

De siste ti år har flere kommuner arbeidet mye med holdninger, etikk, håndbøker, retningslinjer og varslingsplakater. Mye er bra tiltak. Hovedutfordringen er at disse tiltakene har liten verdi så lenge ingen arbeider aktivt med å avsløre at noen likevel velger å "jukse". Mange av de røde flaggene er der, men ingen ser dem. Effekten av å avsløre de som jukser, øker i tillegg verdien av det holdningsskapende og forebyggende arbeidet betydelig.

Erfaring har vist gang på gang at virksomhetens internkontroll ikke er bedre enn kontrollsystemets svakeste ledd. Sett fra ledere og ansatte vil det innenfor alle virksomheter være muligheter for å omgå reglene og etablerte kontrollsystemer med den hensikt å begå misligheter og korrupsjon. Dette gjelder enten virksomheten selv er utsatt for korrupsjon, eller om virksomhetens egne ledere velger å anvende korrupsjon som metode for å vinne kontrakter og skape best mulige resultater.

Arbeidet med å fange de røde flaggene

Ofte vil signalene og bevisene for selve korrupsjonen ikke være synlig eller tilgjengelig innenfor den kommunen som revisjonen skal utføres. Bevisene for selve korrupsjonen blir ofte ikke tilgjengelig eller synlig før Økokrim/politiet har tatt beslag og gjennomført en bevissikring hos alle involverte. Derfor er det helt nødvendig å se etter signaler på misligheter/bedrageri i kampen mot korrupsjon.

Selve korrupsjonsmetoden kan være svært forskjellig utført fra virksomhet til virksomhet. Det er eksempelvis forskjell mellom signalprofilen for en virksomhet som anvender korrupsjon som metode, og signalene i en kommune som selv er utsatt for korrupsjon og bedrageri fra leverandøren.   

Figur 1 Sammenheng mellom korrupsjonsmetode og signalprofil

Hensikten med figur 1 er å illustrere nødvendigheten av å tolke sammenhengen mellom korrupsjonsmetoden og signalprofilen i de involverte virksomhetene. Selv om signalene og bevisene på korrupsjon ikke er tilgjengelig eller synlig gjennom revisjon av kommunen, vil signalene på eksempelvis overfakturering, tapping av verdier, tildeling av kontrakter, eller salg av informasjon være tilgjengelig gjennom målrettet revisjon av kommunen.

Så hvorfor er ikke kommunerevisorene mer opptatt av å lete etter misligheter og korrupsjon? Svaret synes å ligge i manglende interesse og etterspørsel fra kommunerevisjonens oppdragsgivere. Spørsmålet er om samtalen som det siteres fra ovenfor, virkelig skjer i dag? Vil kommunens politikere og administrasjon noen gang komme dit, at det kan oppfattes som gode nyheter at korrupsjon og misligheter blir avdekket?

Så hvorfor er ikke kommunerevisorene mer opptatt av å lete etter misligheter og korrupsjon? Svaret synes å ligge i manglende interesse og etterspørsel fra kommunerevisjonens oppdragsgivere.

Spørsmålet om kommunerevisors adgang til å foreta systematiske søk etter signaler på korrupsjon og andre misligheter, bør etter vår mening, revurderes både nå, og i det pågående arbeidet med revideringen av kommuneloven.

______________________________________________________________________________________

Døssland, Iyer og deres kollega Veronica Morino skal holde et nytt «Fraud Wizard kurs» i regi av NIRF og NKRF 30. - 31. oktober 2014 på Gardemoen.


Kommunerevisoren nr. 4/2014 - 69. årg.

Til toppen av siden

Topp