www.nkrf.no » Kommunerevisoren.no » 2015 » Nr. 4

Søk

Forsidebilde
(Knut Erik Lie, NKRF):

Kilden teater- og konserthus i Kristiansand

Klikk her for å laste ned en pdf-versjon av bladet

Last ned Kommunerevisoren
nr. 4/2015 i pdf-format »

Klikk her for en "blavennlig" versjon

Les Kommunerevisoren
nr. 4/2015 i "blavennlig" versjon »

NKRF
Munkedamsveien 3B
Postboks 1417 Vika
0115 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Kronikk: Litteraturfestivalen på Lillehammer og FIFA - etikk og det kollektive ansvaret

Nils Amund Røhne, ordfører i Stange kommune og tidl. leder av Kommunesektorens etikkutvalg

Vi nærmer oss halvgått løp av året 2015, og det er rikelig med historier som utfordrer vår allmenne oppfatning om rett og galt, om etikk og moral.

Det er dessverre ikke vanskelig å finne eksempler internasjonalt (FIFA), nasjonalt (Yara) og lokalt (kommunalsjef på Romerike suspendert etter mistanke om korrupsjon) på at ”anledning gjør tyv”, og at det etiske gangsynet svikter. Sviktende etisk dømmekraft og mangel på respekt for hva som er rett og hva som er galt, er en trussel mot et fungerende, demokratisk samfunn. I kortform formulerte filosofen Immanuel Kant (1700-tallet) seg slik: Moral og etikk skal sikre en smidig og hensiktsmessig funksjon av menneskesamfunnet.[1]

Når slike ødeleggende forhold, som eksemplene over er et uttrykk for, får utvikle seg, skjer ikke det i et vakuum. Det skjer i en kontekst, der det å bevege seg på kanten av eller over grensen for det moralsk akseptable aksepteres. Ingen reagerer, og det skjer en ”normalisering av tvilsom adferd: Det moralske hinderet er passert, og nye normer er etablert.” [2] I næringslivet, i det offentlige og ikke minst i den politiske sfære er det fare på fære når ingen reagerer, når en aksepterer at det skjer urett. Og summen av at ingen reagerer, er at det kollektive ansvaret svikter.

Et nesten utrolig eksempel på dette ble formidlet av forfatteren Kjell Westø, i en samtale med Janniken Øverland og Tove Nilsen på Litteraturfestivalen på Lillehammer i år. I hans prisbelønte bok (Nordisk Råds Litteraturpris) ”Svik 1938” møter vi den nevrotiske poeten Joachim Jary, som er på åpningen av Helsingfors’ nye olympiske stadion. Der ser han at hans slektning Salmon Jary går i mål som overlegen vinner, men blir likevel tildelt fjerde plass!

Salmon Jary het i virkeligheten Abraham Tokazier og representerte den jødiske idrettsforening Makkabi. Under åpningen av Olympiastadion i 1938 løp han 100 meter. Tusenvis av finske tilskuere så jøden Tokazier vinne løpet. Men problemet var at på tribunen satt en offisiell delegasjon fra Nazi-Tyskland som ikke skulle fornærmes. Finland var i ei brytningstid. Europa sto på terskelen til andre verdenskrig. Antisemittismen var framtredende i mange miljøer. Det etiske fundament for den europeiske sivilisasjon var i ferd med å bryte sammen. Tusenvis av tilskuere, og ingen protesterte på uretten! Det kulturelle kollektive ansvar hadde brutt sammen.

Først i september 2013, etter at Kjell Westø skrev sin bok ”Svik 1938”, fikk familien til Tokazier sin unnskyldning fra det ”Finnish Amateur Athletic Association”. Det ble innrømmet at Tokazier vant løpet i 1938!![3]

Samme helg som Westø på Lillehammer fortalte historien om Tokazier, ble Blatter gjenvalgt som FIFA-president. Dagbladets Tom Stalsberg kommenterte: ”Hva har NFF (Norges Fotballforbund) gjort de siste 40 åra for å varsle? Svaret kanskje: Ingenting..”.[4]

Når vi møter urett, på arbeidsplassen, i kommunen, i samfunnet for øvrig, tar vi alle på oss et ansvar hvis vi unnlater å reagere.

Når vi møter urett, på arbeidsplassen, i kommunen, i samfunnet for øvrig, tar vi alle på oss et ansvar hvis vi unnlater å reagere. Enkeltmennesket, som en del av et fellesskap, er førstelinja i forsvaret av etikken og av våre demokratiske samfunn.


[1] Olav Hjeljord, Professor emeritus, Universitetet for miljø og biovitenskap, Dagbladet, 23. desember 2011

[2] Øyvind Kvalnes, ”Det bor en jukser i oss alle”, Aftenposten, 26. august 2012

[3] Se bildet av målpasseringen i 1938: http://en.wikipedia.org/wiki/Abraham_Tokazier

[4] ”Alle presidentens skurker”, Dagbladet 29. mai 2015



 


Kommunerevisoren nr. 4/2015 - 70. årg.

Til toppen av siden

Topp