www.nkrf.no » Kommunerevisoren.no » 2016 » Nr. 4

Søk

NKRF
Munkedamsveien 3B
Postboks 1417 Vika
0115 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Kronikk: Korrupsjonsranking – en idé også i Norge

Tor Dølvik, spesialrådgiver, Transparency International Norge og medlem av Kommunesektorens etikkutvalg
(Foto: Agenda Kaupang)

Korrupte handlinger kan bli begått i norske kommuner. Oftest tenker vi på at enkeltpersoner har gjort noe ulovlig eller upassende, ved å utnytte sin posisjon til å oppnå fordeler eller gi fordeler til andre.

Vi sier ikke at hele kommunen dermed er korrupt. Det var den utro tjeneren som sviktet, mens kommunen for øvrig er «ren», tar avstand fra slike handlinger og sørger for å rydde opp.

Av og til hender det at ledelsen av en organisasjon, enten det er en bedrift eller en kommune, opptrer korrupt. Da kan hele organisasjonen i større grad bli betraktet som korrupt. Det blir et trekk ved organisasjonens virkemåte.

Transparency International Norge blir ofte spurt: Hvilke kommuner er mest korrupte her i landet? Det vet vi altså ikke. Den faktiske korrupsjonen lar seg sjelden observere og er dermed vanskelig å måle. Og om den var målbar, hva skulle vi se etter? Antall korrupte handlinger, antall personer som har vært involvert, hvorvidt ledelsen er involvert eller størrelsen på de samfunnsmessige tapene som følge av korrupsjon?

Framfor å spørre hvem som er mest korrupte, synes vi det er mer konstruktivt å spørre hvem som er flinke til å forhindre maktmisbruk og korrupsjon. For selv om korrupsjon i kommunene ofte kan tilskrives individuelle handlinger og er et individuelt ansvar, er det et kommunalt ansvar å arbeide for å redusere muligheten for at noen kan begå korrupte handlinger. Det finnes et vell av data om norske kommuner, egnet til å sammenligne tjenestetilbud, økonomisk handlefrihet og miljøstandard. Men det foreligger lite sammenlignbare data om kommunenes aktiviteter og systemer for å sikre godt styresett, høy etisk standard og motstandsdyktighet mot korrupsjon.

Det er et savn at vi mangler gode data, oversikt og analyser som setter oss i stand til å vurdere hvordan integritetsmekanismene ivaretas og vedlikeholdes i alle landets kommuner.

Mange kommuner har kommet godt i gang med antikorrupsjonsarbeidet, men hvordan står det til i kommunesektoren som helhet? Det er et savn at vi mangler gode data, oversikt og analyser som setter oss i stand til å vurdere hvordan integritetsmekanismene ivaretas og vedlikeholdes i alle landets kommuner. Slik oversikt er viktig av flere hensyn, også for at kommuner skal kunne sammenligne seg med andre og lære av god praksis. Relevante temaer er innsyn, vurdering av habilitet, innkjøpsprosedyrer, varslingsprosedyrer, klagebehandling mm.

For fem år siden utarbeidet Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg rapporten «Få opp døra - åpenhetsindeks for norske kommuner». I rapporten ble det dokumentert at norske kommuner kunne legge til rette for langt større åpenhet og innsyn, og den enkelte kommunes praksis framgikk klart. I en rekke land i Europa er det utarbeidet tilsvarende åpenhets- og integritetsindekser med sammenligninger av kommunene. I Slovakia utgir TI-avdelingen jevnlig en rangering av slovakiske kommuner og regioner, basert på kommunenes score langs 11 dimensjoner. Resultatene tiltrekker seg stor oppmerksomhet og bidrar til diskusjon om og konkrete tiltak for forbedring i den enkelte kommune. Til tross for at slike rangeringer skaper diskusjon om målemetoder og kriterier, er det viktigste resultatet at de retter oppmerksomheten mot kritiske forhold i den enkelte kommune og inspirerer til bedre praksis som fungerer korrupsjonsforebyggende.

Kommunerevisormiljøet kan være en viktig bidragsyter til utviklingen av en slik indeks og til kyndig bruk av den.

TI Norge har tatt til orde for en korrupsjonsindeks for norske kommuner. Kommunerevisormiljøet kan være en viktig bidragsyter til utviklingen av en slik indeks og til kyndig bruk av den. Erfaringen fra andre land viser at slike indekser bidrar til dokumentasjon, skaper engasjement og utløser forbedringer. Alt dette trengs i det kommunale antikorrupsjonsarbeidet framover.


Kommunerevisoren nr. 4/2016 - 71. årg.

Til toppen av siden

Topp