www.nkrf.no » Kommunerevisoren.no » 2015 » Nr. 5

Søk

NKRF
Munkedamsveien 3B
Postboks 1417 Vika
0115 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Utviklingstrekk innenfor offentlig revisjon
- samtale med riksrevisor Per-Kristian Foss

Kommunerevisoren har møtt riksrevisor Per-Kristian Foss. Foss har hatt funksjonen som leder av riksrevisorkollegiet siden 1. januar 2014 og har rukket å bli en synlig aktør som riksrevisor.

Tekst: Ole Kristian Rogndokken, daglig leder, NKRF | Foto: Riksrevisjonen

Partipolitikeren Per-Kristian Foss er en kjent størrelse for de fleste, så han trenger ingen lang presentasjon for Kommunerevisorens lesere. Jeg vil imidlertid nevne at han har vært fast møtende stortingsrepresentant for Oslo i perioden 1981-2013, der han har sittet i bl.a. Finanskomiteen i 12 år, Energi- og industrikomiteen i 8 år og 8 år i Kontroll- og konstitusjonskomiteen (2005-2013). Han var finansminister i Bondevik II regjeringen (2001-2005).

Riksrevisor Per-Kristian Foss

Etter en så omfattende partipolitisk karriere var jeg interessert i å høre hvordan det var å skifte fra å være en markert partipolitisk aktør, til en rolle som er partipolitisk nøytral. Foss bekreftet at det var en tøff, men forberedt overgang. Han pekte på at to perioder i Kontroll- og konstitusjonskomiteen nok gjorde at overgangen ble mykere enn den har vært for mange andre. Avgangen fra Stortinget var imidlertid forberedt, den ble varslet to år på forhånd.

Han påpekte at det i hans posisjon er viktig å ta med seg politisk innsikt, og samtidig ha respekt for Riksrevisjonens faglighet.

Han påpekte at det i hans posisjon er viktig å ta med seg politisk innsikt, og samtidig ha respekt for Riksrevisjonens faglighet. Det siste skal ikke kollegiet blande seg inn i. Kollegiet er satt sammen etter partipolitiske kriterier, og alle har en partipolitisk bakgrunn. Han ga uttrykk for at denne bakgrunnen er en viktig kilde for de innspillene kollegiet gir til organisasjonen og for de beslutningene som tas. Foss mente også at han og resten av kollegiet kan formidle nyttig og ajourført politisk kunnskap til Riksrevisjonen.

Politisk innsikt er et viktig element å ha med i Riksrevisjonens arbeid med å kartlegge risiko og konsekvens, og den påfølgende vurdering av kontroll- og forvaltningsrevisjonstema. Konsekvens kan både dreie seg om milliarder, og om svake grupper. Når Riksrevisjonen har vært opptatt av NAV er ikke det bare fordi det behandler store økonomiske resurser, men også fordi de behandler svake grupper som bl.a. de som faller utenfor arbeidslivet og som alle partiene prioriterer å arbeide for, påpekte Foss. Et annet eksempel han kom inn på er rapporten om fylkesnemndene i barnevernet. Denne rapporten viste at det er meget forsinket behandlingstid. Det lovmessige krav til behandlingstid blir ikke ansett som realistisk av de utførende enheter. Dette er politisk interessant – både fordi det gjelder styringen og at det gjelder svake grupper. Det er ikke nødvendigvis omsetningen som er det viktige i denne saken. På den annen side bruker Utenriksdepartementet 26 milliarder i bistand, da er det interessant å få kunnskap om hvor effektivt de pengene har blitt brukt. Det må være en balanse mellom økonomiske størrelser og politisk prioritet. Foss påpekte videre viktigheten av at Riksrevisjonen ikke tar opp saker som er politisk sære. Det må være bred politisk interesse når det gjelder konsekvens.

Foss påpekte videre viktigheten av at Riksrevisjonen ikke tar opp saker som er politisk sære.

Riksrevisjonen har gjennom en nylig gjennomført omorganisering prioritert opp selskapskontroll og eierskapskontrollen. Han viser i den forbindelse til parallellen innenfor kommunal revisjon med selskapskontroller rettet mot bl.a. energibransjen.

Under samtalen kom vi inn på ulikheter mellom revisjon av privat sektor, spesielt av forretningsdrift, og revisjon av offentlig sektor. Foss påpekte at Riksrevisjonen legger stor vekt på å være en medspiller overfor forvaltningen. Det gis mye veiledning underveis i revisjonsprosessen. Riksrevisjonen er ikke ute etter å «ta et departementet».

Kimen til enhver sløsing, misbruk og korrupsjon finnes i regnskapet. Norsk offentlig forvaltning er gjennomgående god. Forvaltningen er mangfoldig og spredt, og forvaltningen klarer seg ikke uten et pålitelig regnskap. Det er derfor viktig å melde fra til oppdragsgiver når det unntaksvis hender at et regnskap ikke er kontrollerbart. Årsaken til at det ikke er kontrollerbart kan være flere. Det kan bl.a. være departementets egne retningslinjer. Når dette har blitt rapportert har det da også skjedd bedringer. Når det gjelder Finansdepartements retningslinjer så har disse blitt klarere, og det gis mindre fritak. Dette har vært et bidrag til å gjøre forvaltningen bedre.

Også i forvaltningsrevisjonsrapportene gis det råd til forvaltningen om hvordan den kan bli bedre, både innenfor statsforvaltningen selv og for eksempel i kontakten med kommunene. Foss viste bl.a. til et eksempel om tiltak for barn i fattige familier. Det er stor variasjon i kommunenes bruk av tilskuddene til dette formålet. Spørsmålet blir da om departementene gir god nok informasjon og veiledning til kommunene.

Dersom en revisjon fører til mer byråkrati, så er det reglene som er byråkratiske, og det mener ikke Riksrevisjonen noe om.

Riksrevisjonen utsettes fra tid til annen for kritikk. Foss hadde et inntrykk av at mange av kritikerne ikke vet hva revisjon er. Riksrevisjonen kontrollerer bare ut fra de reglene staten har bestemt for seg selv. Riksrevisjonen tar ikke stilling til om reglene er fornuftige. Foss har et klart inntrykk av at forvaltningsrevisjonsrapporter blir brukt i departementet, og viste i den forbindelse både til Helsedepartementets bruk av rapporter fra revisjoner av helseforetakene, og at revisjonens rapporter benyttes i regjeringens budsjettbehandling. Noe av kritikken går på at Riksrevisjonen er så byråkratiske, noe Foss avviste. Dersom en revisjon fører til mer byråkrati, så er det reglene som er byråkratiske, og det mener ikke Riksrevisjonen noe om.

Foss pekte på at Riksrevisjonen er, og skal være uavhengige. Riksrevisjonen er ikke et konsulentselskap som skal «please» den reviderte. Et tiltak som skal bidra til å sikre uavhengigheten er at de ikke lar ansatte arbeide på det samme feltet for lenge. I løpet av 7 år skal de ansatte skifte arbeidsfelt.

Riksrevisjonen er mye engasjert i internasjonalt arbeid og utvikling av standarder for revisjon gjennom International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI). Organisasjonen har kommet godt i gang med å implementere INTOSAIs standardverk for revisjon (ISSAI), og Riksrevisjonen har etablert en egen avdeling for støtte og utvikling for å påskynde arbeidet og finne gode metodiske løsninger. Foss la ikke skjul på at dette har vært en utfordrende prosess, der gamle oppfatninger har måtte vike for nye.

Riksrevisjonen legger vekt på ikke å henge seg opp i pirk og detaljer, men fokusere på generelle forvaltningstema i tillegg til at de trekker fram gjengangere.

Foss pekte på at Riksrevisjonen har en åpen tilnærming overfor departementene. Det gjennomføres åpningssamtaler der de legger fram hvilke områder som tenkes vektlagt, og der de får departementets egne vurderinger om risikoforhold. Dette er viktige innspill som Riksrevisjonen tar med i sine vurderinger. Han la imidlertid ikke skjul på at det er store forskjeller på i hvilken grad departementene ønsker å signalisere risikoområder.

Under samtalen kom vi også inn på kompetanse og rekrutteringsforhold innenfor Riksrevisjonen. Foss pekte på at det er stor stabilitet blant Riksrevisjonens ansatte. Ved rekruttering av nye personer har det vært god søkning. Riksrevisjonen rekrutterer personer med ulik og bred kompetansebakgrunn. Kjennskap til offentlig forvaltning er et pluss. Nyansatte blir satt inn i team slik at de får en god blanding av erfaring og kjennskap til revisjon med ny fagkunnskap.

MBA-studiet i offentlig revisjon er en nyttig tilvekst i utdanningstilbudet. Det er utfordrende for mange å møte nye fagfelt, men det gir en «høyere himmel». Riksrevisjonen har hatt gode erfaringer med studiet. Det er lagt opp et godt program og handelshøyskolen (NHH) har vist evne og vilje til å gjøre justeringer under veis.

Hva er utfordringen i fremtiden?

På spørsmål om hvilke utfordringer Foss så for når det gjelder styring og kontroll av offentlig sektor de nærmeste årene, pekte han spesielt på utviklingen mot økende grad av «outsourcing» og konkurranseutsetting av tjenester. Riksrevisjonen har ingen mening om det er gode eller dårlige løsninger, men det stiller administrasjonen overfor nye utfordringer med kontroll av tjenesteleveransen. Kommunene har en tilsvarende utfordring. Kontrollapparatet må innrettes på sterkere grad av kontraktstyring og ev. gjennom eierskapskontroll av hel- og deleide selskaper. Som pekt på ovenfor har da også Riksrevisjonen styrket sitt arbeid rettet mot eierskapskontrollen. Foss tror at denne utviklingen vil føre med seg mer kontroll.

Kontrollapparatet må innrettes på sterkere grad av kontraktstyring og ev. gjennom eierskapskontroll av hel- og deleide selskaper.

Innenfor kommunesektoren ser en også økende grad av interkommunalt samarbeid med mer profesjonelle styrer. Han pekte på at det ikke alltid er samsvar mellom forretningsmessig drift og kommunestyrets ønsker. Foss understrekte at han ikke har svaret på hva som er rett styring, men selskapene må finne seg i at det i heleide selskap er kommunestyret som bestemmer.

Etter «Lysbakken-saken» har habilitetsproblematikken kommet langt opp på dagsorden i statlig forvaltning. Foss ga uttrykk for at kommunesektoren trolig har en del å lære av staten i den sammenheng.

Foss tror ikke at den generelle utviklingen vil føre til mindre revisjon, men det vil bli fokus på andre områder, som for eksempel anbudsprosesser og selskaps- og eierskapskontroller. Oppgavene føres over til egne rettssubjekter og selskapene oppretter datterselskap, og det kan bli en utfordring å hente tilstrekkelig revisjonsbevis. Riksrevisjonen har gjennom selskapskontrollen adgang til informasjon fra selskapene.

Kommunene står overfor samme utfordring. Det blir derfor viktig at kommunene selv har et system for å kontrollere tjenesteleveranse. I tillegg må kommunerevisjonen sikres tilgang til alle nødvendige opplysninger for å kunne utføre revisjon.


Kommunerevisoren nr. 5/2015 - 70. årg.

Til toppen av siden

Topp