www.nkrf.no » Kommunerevisoren.no » 2016 » Nr. 5

Søk

NKRF
Munkedamsveien 3B
Postboks 1417 Vika
0115 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Kronikk: Kommuneøkonomien ved halvgått 2016

Per Richard Johansen, sjeføkonom, KS

Etter mange år med sterk økonomisk vekst, lav arbeidsledighet, høy lønnsvekst og stor innvandring av arbeidskraft, har utviklingen i Norge de to siste årene snudd.

Den økonomiske veksten er svak, arbeidsledigheten har økt, lønnsveksten er betydelig dempet og arbeidsinnvandringen har nær stoppet opp.

Det var særlig oljevirksomheten som i sin tid bidro til oppgangen, og det er også oljevirksomheten som har bremset den økonomiske aktiviteten nå. Tilbakeslaget rammet dermed i første omgang oljetilknyttede næringer og de deler av landet der disse næringene er særlig viktige, det vil først og fremst si sørvestlandet. Regjeringens økonomiske tiltakspakke – herunder for ekstraordinært vedlikehold i kommunene – har derfor vært rettet mot disse områdene.

Samtidig gir den generelle makroøkonomiske politikken sterke stimulanser over hele landet, med økende bruk av oljepenger og rekordlave renter. Kombinasjonen av lave renter og lav oljepris har gitt en svak krone, som sammen med lav lønnsvekst har bidratt til styrket konkurranseevne for norske bedrifter. Også i kommunesektoren er lønnsveksten kommet ned. For 2016 er anslaget på årslønnsvekst 2,4 prosent, det samme som for økonomien for øvrig.

Både Finansdepartementet, Norges Bank og SSB venter at det økonomiske tilbakeslaget blir moderat og forbigående. Allerede neste år ventes den økonomiske veksten å ta seg opp igjen og ledigheten å begynne å falle. I RNB la Regjeringen til grunn at lønnsveksten da tar seg opp, til 2,8 prosent. For kommunesektoren kan imidlertid lønnsveksten bli så lav som 2,2 prosent dersom lønnsglidningen blir som i tidligere år. Det vil i så fall være lavere enn hva den kommunale deflatoren kan bli basert på, dersom Regjeringen opprettholder RNB-anslaget i budsjettet for 2017.

Kommunesektoren gikk inn i 2016 med en god økonomisk utgangsposisjon, på grunn av uventet sterk inntektsvekst i 2015. Sektoren ble i RNB2015 kompensert for mulig skattesvikt med ekstra rammetilskudd, men året endte med merskattevekst. Samtidig førte endringer i uføretrygden til lavere pensjonskostnader enn budsjettert. Sammen med økte eiendomsskatter økte sektorens inntekter med rundt 5 mrd. kroner mer enn lagt til grunn ved salderingen av statsbudsjettet for 2015. Og på toppen av dette førte kommunene en stram budsjettdisiplin gjennom året.

Netto driftsresultatet for sektoren ble dermed det beste siden 2006, godt over det tekniske beregningsutvalgets anbefalte minstekrav på 2 prosent. På den annen side har resultatet i de mellomliggende årene vært i underkant av minstekravet. Også for 2016 og 2017 kan det ligge an til gode resultater, men tidligere analyser viser at inntekter som ikke brukes ett år vanligvis får ben å gå på i de to etterfølgende. Men det kan bety forholdsvis god aktivitet i sektoren i 2016 og 2017.

Den sterke arbeidsinnvandringen for noen år tilbake førte til at Norge hadde en befolkningsvekst helt på topp i Europa. Denne veksten har kommet betydelig ned de siste to årene, noe som kan bli motvirket av vekst i antall flyktninger. Sterk befolkningsvekst sammen med et stort vedlikeholdsetterslep er de viktigste årsakene til den sterke gjeldsveksten for sektoren de siste ti årene. Rammeverket for de kommuneøkonomiske oppleggene er slik at investeringskostnadene knyttet til befolkningsvekst forutsettes lånefinansiert.

Økt grad av kortsiktig finansiering, som følge av at økte kapitalkrav for banker og begrenset utlånskapasitet i Kommunalbanken gjør sertifikatlån mer attraktivt, utgjør en annen type risiko.

Gjeldsveksten har kommet noe ned hittil i 2016, men det reflekterer antakelig det uventet gode driftsresultatet for 2015. En må anta at gjelda som andel av inntekt kommer til å øke også i årene som kommer. Enn så lenge er neppe gjeldssituasjonen for sektoren som helhet alvorlig. Men en analyse av kommunenes gjeld på KS’ nettsider viser at det også for 2015 – trass i sterk inntektsvekst – var kommuner med høy gjeld og svært begrenset handlingsrom om rentene skulle øke eller inntektene svikte. Økt grad av kortsiktig finansiering, som følge av at økte kapitalkrav for banker og begrenset utlånskapasitet i Kommunalbanken gjør sertifikatlån mer attraktivt, utgjør en annen type risiko.


 


Kommunerevisoren nr. 5/2016 - 71. årg.

Til toppen av siden

Topp