www.nkrf.no » Kommunerevisoren.no » 2017 » Nr. 5

Søk

Forsidebilde:
Bjørn Bråthen

NKRF
Munkedamsveien 3B
Postboks 1417 Vika
0115 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Forslag til ny revisorlov

Unn Helen Aarvold, kommunerevisor i Oslo og medlem av lovutvalget

For NKRF var de viktigste områdene i arbeidet med ny revisorlov godkjenning av praksis fra regnskapsrevisjon i kommunal sektor samt reglene for etterutdanning.

Undertegnede har representert NKRF i Revisor- og regnskapsførerlovutvalget som ble oppnevnt i oktober 2015. Utvalget avga sin innstilling til ny revisorlov 29. juni. Revisorloven regulerer ikke revisjon av kommuner-/fylkeskommuner (heretter benevnt kommuner), men revisorloven har tradisjonelt påvirket bestemmelsene om revisjon i kommunelov og forskrift. 

Jeg har derfor tatt initiativ til en dissens på lovbestemmelsen som gjelder praksis.

For å forsere konklusjonen noe kan jeg innledningsvis si at lovutvalget foreslår mer fleksible regler for etterutdanning. Det var imidlertid ikke flertall i utvalget for å likestille praksis fra kommunal og privat regnskapsrevisjon. Jeg har derfor tatt initiativ til en dissens på lovbestemmelsen som gjelder praksis.

NOU 2017: 15 Revisorloven vil ventelig sendes på høring i august. Tidligste tidspunkt for ikrafttredelse for ny lov er 2019, men det kan også bli 2020. Utvalget er enig på de fleste, men ikke alle områder. Det er dissenser med ulike tilslutninger. Jeg vil i artikkelen ikke komme nærmere inn på dissenser utover den som gjelder praksis fra offentlig revisjon. Før jeg går nærmere inn på de viktigste endringer i forslaget fra utvalget vil jeg først kort si noe om bakgrunn for arbeidet i utvalget.

Bakgrunn og mandat

Nåværende revisorlov er rundt 20 år, og det har vært behov for en modernisering av loven. EU vedtok i 2014 et nytt revisjonsdirektiv som gjelder revisjon generelt samt en forordning som gjelder allmenninteresseselskap. Som EØS-medlem vil Norge være forpliktet til å implementere disse.

Det fremgår av mandatet at lovutvalget skal legge vekt på de hensyn som ligger til grunn for de nye EU-reglene, og særlig revisors rolle som allmenhetens tillitsperson.

Revisor- og regnskapsførerlovutvalget

Revisor- og regnskapsførerlovutvalget med utvalgsleder Johan Giertsen helt til venstre

Utvalget ble blant annet bedt om å

  • legge til grunn at revisor har en viktig funksjon i bekjempelse av ulike former for økonomisk kriminalitet. Utvalget skulle utrede og komme med forslag til regler om hensiktsmessige rammer for rapportering til revisjonsutvalg, styre og offentlige myndigheter, som kan bidra til å forhindre og eventuelt avdekke økonomisk kriminalitet hos den revisjonspliktige.
  • vurdere om praksis fra offentlig og privat revisjon bør sidestilles.

Jeg vil i denne artikkelen gjøre kort rede for utvalgets forslag når det gjelder innholdet i revisors oppgaver etter revisorloven før jeg kommer inn på de viktigste endringene utvalget foreslår. Jeg kommer kort inn på noen av bestemmelsene opp mot kommunelovutvalgets forslag og kommenterer også enkelte utfordringer når både revisorloven og bestemmelsene om revisjon i kommuneloven står foran endringer.

Revisors oppgaver og ansvar

Utvalget foreslår ikke vesentlige endringer i revisors oppgaver og ansvar. Lovutvalget har ønsket å tydeliggjøre

  • formålet med revisjonen i en formålsbestemmelse
  • at revisors rolle når det gjelder økonomisk kriminalitet og bokføring er en del av revisjonen.

Lovforslaget er tydeligere enn gjeldende revisorlov på at god revisjonsskikk og revisjonsstandardene er rammen for utførelse av revisjonen. Utvalget har lagt vekt på at egne lovbestemmelser om hva som skal inngå i en lovfestet revisjon kan gi en tydeligere ramme for bestemmelsene om revisors plikter ved utførelsen av revisjonen. Utvalget har i noe større grad enn direktivet, forordningen og gjeldende lov presisert hvilke forhold som forventes analysert i henhold til god revisjonsskikk.

Utvalget mener at revisjonens innhold vanskelig lar seg detaljregulere i lovs form, og har vurdert at loven bør gi overordnede retningslinjer for utførelsen av revisjonen. Nærmere retningslinjer om revisjonens innhold gis etter utvalgets vurdering mest hensiktsmessig gjennom lovkravet om å følge god revisjonsskikk. Dette er den samme innfallsvinkelen kommunelovutvalget hadde når det gjelder bestemmelser om revisjon. Begge lovutvalgene har også foreslått å flytte mer av bestemmelsene fra forskrift til lov.

Revisor skal utføre revisjonen med profesjonell skepsis. Kriteriet er hentet fra direktivet og internasjonale standarder, og peker på en kritisk tilnærming. Revisor skal spesielt være oppmerksom på omstendigheter som kan føre til relevant feilinformasjon.

Loven blir tydeligere på at revisjonens formål er å skape tillit til at regnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Det er fortsatt presiseringer om økonomisk kriminalitet og bokføring i lovteksten fra utvalget, og det er tydeliggjort at dette er en del av revisjonen.

Rapportering fra revisor

Mandatet trakk særlig frem revisors rolle i forbindelse med rapportering som et element for å bidra til å forhindre økonomisk kriminalitet. Revisors rapportering foregår i hovedsak gjennom revisjonsberetning samt kommunikasjon med styret, revisjonsutvalg, offentlige myndigheter mv.

Revisjonsberetningen
Flertallet i utvalget har på dette området vært opptatt av viktigheten av en internasjonalt harmonisert revisjonsberetning. Det er derfor ingen særnorske tillegg i den revisjonsberetningen utvalget legger opp til i sitt forslag. Dette medfører at revisjonsberetningen som utvalget foreslår, ikke vil inkludere forhold rundt registering og dokumentasjon, bortsett fra selvsagt hvis forholdene i seg selv krever presisering eller forbehold.

For kommunal sektor vil det fortsatt være slik at revisjonsberetningen har tillegg sammenlignet med privat sektor, i og med at revisor skal uttale seg om budsjett. I forslaget fra kommunelovutvalget er det i tillegg lagt opp til at revisor skal uttale seg om registrering og dokumentasjon i kommunen.

Annen rapportering fra revisor
Utvalget har vært opptatt av at relevant og viktig informasjon som revisor avdekker under revisjonen, skal gjøres kjent til riktig tid og på riktig nivå i revidert virksomhet. Dette styres av de internasjonale revisjonsstandardene for kommunikasjon, og flertallet i utvalget har derfor falt ned på at det ikke er nødvendig å regulere dette i lov.

Med forslaget fra lovutvalget tydeliggjøres det at det er informasjon om forhold som styret bør gjøres kjent med for å kunne ivareta sitt ansvar og sine oppgaver som skal rapporteres fra revisor til styret. Det presiseres videre at dette inkluderer vesentlige mangler i foretakets interne kontroll, brudd på bokføringsreglene og andre lovkrav og avdekkede misligheter. Dette vil etter utvalgets mening føre til mer relevant rapportering fra revisor til styret.

Videre foreslår utvalget en plikt for revisor til å se etter at de kommuniserte forholdene er behandlet av styret.

Når det gjelder rapportering til styret har utvalget foreslått at revisor i sin skriftlige kommunikasjon skal angi hva forholdet gjelder og hvilke konsekvenser det vil ha for revisjonen hvis forholdet ikke følges opp. Videre foreslår utvalget en plikt for revisor til å se etter at de kommuniserte forholdene er behandlet av styret. Flertallet i utvalget ønsket å gå bort fra kravet om nummererte brev. I stedet foreslår utvalget at det skal fremgå av den skriftlige kommunikasjonen at den er gitt etter bestemmelsene i revisorloven. På denne måten mener utvalget å legge opp til en noe mer fleksibel og mindre teknologiavhengig løsning for kommunikasjon med styret mv. Kommunelovutvalget har foreslått å videreføre begrepet nummererte brev.

Revisorbekreftelser

Revisorbekreftelser benyttes for å øke tilliten til ulike former for rapportering for bruker(e). Lovutvalget har lagt vekt på betydningen av brukernes tillit til revisorbekreftelsene, og har foreslått at alle lovbestemte revisorbekreftelser skal omfattes av loven. Videre foreslår utvalget at avtalte bekreftelser også skal omfattes med mindre revisors uttalelse bare skal brukes overfor oppdragsgiver og det står i uttalelsen at loven ikke gjelder.

Bakgrunnen for forslaget er at utvalget mener at det bør stilles visse krav i loven til revisors plikter og ansvar ved oppdrag om revisorbekreftelser. I avgrensningen av hvilke bekreftelsesoppdrag som nærmere bestemt bør lovreguleres, har utvalget lagt vekt på om hensynet til brukerne av bekreftelsen tilsier at tilliten til revisors uttalelse bør beskyttes ved lov. Når det gjelder avtalte bekreftelser, er det blant annet lagt vekt på en forventning om at revisoren og måten arbeidet utføres på er underlagt revisorloven og Finanstilsynets kontroll.

Revisorbekreftelser en stor del av den oppgaven kommunale og fylkeskommunale regnskapsrevisorer utfører som en del av revisjonsoppdraget. Det har over tid vært skapt tvil og usikkerhet om hvilke revisorbekreftelser revisor i slike revisjonsenheter kan attestere / utføre. Jeg har sett det som viktig å søke å redusere usikkerheten og avklare hvilke revisorbekreftelser som kan utføres fra en kommunal enhet og NOU’en inneholder en omtale av dette. Det tydeliggjøres at revisjon av kommuner ikke reguleres av revisorloven, og oppgaver som følger som en naturlig følge av oppgaven som kommunens revisor heller ikke er ment å reguleres av revisorloven.  Kommunens revisor kan utføre alle revisorbekreftelser som følger som en naturlig del av det å være revisor i en kommune, uansett om dette gjøres fra privat eller kommunal revisjonsenhet.

Kommunens revisor kan utføre alle revisorbekreftelser som følger som en naturlig del av det å være revisor i en kommune, uansett om dette gjøres fra privat eller kommunal revisjonsenhet.

I det videre vil jeg gå inn på de viktigste endringer i det lovforslaget utvalget fremmer.

Revisorutdanningen og godkjenning som autorisert revisor

Utvalget foreslår at det skal være et krav om å ha en relevant mastergrad for å få revisorgodkjenning. Relevant i denne sammenheng vil være master i revisjon og regnskap samt i økonomi og administrasjon, ev. tilsvarende fra utlandet. Utdanningen må inkludere et tilstrekkelig antall studiepoeng i kjernefag. Forslaget medfører at det ikke vil være nødvendig med ett års tilleggsutdanning for kandidater som tar master i økonomi og administrasjon.

Utvalget foreslår at det skal være et krav om å ha en relevant mastergrad for å få revisorgodkjenning.

Revisorene møter er stadig mer spesialisert og sammensatt næringsliv med høy endringstakt, der virksomhetene drives etter ulike og til dels komplekse forretningsmodeller. Lovutvalget mener at et solid teoretisk grunnlag er helt sentralt for revisorenes evne til å ivareta sin funksjon i møte med et slikt næringsliv.

Bachelorutdanning vil, etter utvalgets forslag, ikke være tilstrekkelig utdanning for revisorer etter revisorloven i fremtiden. Kommunelovutvalget har lagt opp til at bachelor fortsatt skal være tilstrekkelig utdanning ved revisjon av kommuner. Med den kompleksiteten vi ser i kommunene er det, etter min oppfatning, ikke naturlig at det er lavere krav til utdanning for en revisor i en kommune enn for revisorer i næringslivet generelt. Det er videre grunn til å anta at de private revisjonsselskapene i fremtiden ikke vil ha revisorer med bachelor. Slik sett kan det oppfattes å være ulik kompetanse mellom kommunale og private revisjonsenheter. Det er også grunn til å tro at forslaget fra utvalget, hvis det får gjennomslagskraft, vil bidra til at tilbudet av bachelorutdanning for revisorer reduseres kraftig.

Utvalget foreslår at alle registrerte revisorer blir statsautoriserte ved lovens ikrafttredelse, og har foreslått en overgangsordning for bachelorkandidater som er i relevant praksis.

Utvalget foreslår at alle registrerte revisorer blir statsautoriserte ved lovens ikrafttredelse, og har foreslått en overgangsordning for bachelorkandidater som er i relevant praksis. Hvis forslaget blir lov betyr det, siden praksis fra revisjon av kommuner og private ikke sidestilles, at revisorer med bachelor som kun har praksis fra offentlig revisjon ikke vil bli statsautoriserte revisorer etter overgangsordningen - hvis de ikke i overgangsperioden har ett års praksis i privat revisjon. Denne effekten er selvsagt ikke ønskelig, og det er viktig at denne forskjellsbehandlingen av revisorer med bachelor mellom offentlig og privat virksomhet kommer frem i høringsrunden.

Utvalgets flertall har likevel falt ned på at praksisen ikke foreslåes side- eller likestilles.

Utvalget foreslår ikke endringer i bestemmelsene om nødvendig praksis før man godkjennes som statsautorisert revisor. Det lå i mandatet at utvalget særskilt skulle vurdere om praksis fra privat og offentlig revisjon skulle sidestilles. Det har skjedd store endringer både i regelverk og kommuners kompleksitet, samtidig har det vært en stor utvikling av offentlig og kommunal revisjon siden forrige revisorlov kom i 1999. Utvalget har i utredningen beskrevet praksis fra kommunal regnskapsrevisjon og synliggjort at det ikke er særlige forskjeller i praktisering og innhold i revisjon av en kommune og av annen virksomhet. Utvalgets flertall har likevel falt ned på at praksisen ikke foreslåes side- eller likestilles.

Flertallet i utvalget la dermed vekt på at kommunale revisjonsenheter i liten grad har praksis med revisjon etter revisorloven, selv om revisjonen utføres etter samme standarder og innholdet i oppgavene er tilnærmet like. I tillegg la flertallet vekt på at kommunale revisjonsenheter i mindre grad reviderer regnskap som er avlagt etter regnskapsloven. Det at kommunale revisjonsenheter ikke er underlagt tilsyn fra Finanstilsynet var også et moment som flertallet var opptatt av. På dette punktet er det dissens i utvalget, der undertegnede sammen med representantene for Økokrim og Skatt Øst har argumentert for og foreslått en lovtekst som likestiller regnskapsrevisjon i kommunale revisjonsenheter med regnskapsrevisjon i private revisjonsenheter. Jeg forutsetter at medlemmene og NKRF arbeider videre for å få gehør for den alternative lovteksten i høringsrunden. Pr. juli har styret i NKRF sammen med KS Bedrift sendt en henvendelse til Kommunal -og moderniseringsdepartementet om saken.

Jeg forutsetter at medlemmene og NKRF arbeider videre for å få gehør for den alternative lovteksten i høringsrunden.

Positivt for kommunal revisjon er det at utredningen trekker frem forvaltningsrevisjon og selskapskontroll som en del av den offentlige revisjonen og synliggjør at også praksis fra slik revisjon kan inngå i de to årene som er godkjent som praksis fra offentlig revisjon.

Etterutdanning

Utvalget mener at økt kompleksitet og hyppige endringer gjør det nødvendig at kravene til etterutdanning legger til rette for mer differensierte etterutdanningsløp tilpasset de faglige behovene til den enkelte revisor. Utvalget foreslår derfor mer fleksible regler for etterutdanning, blant annet at det ikke lenger skal være krav om minste timetall i enkeltfag. På linje med det som er kravet i sammenlignbare land foreslår utvalget å øke rammen fra 105 til 120 timer over tre år. Opplæringen skal være innenfor fagkretsen for en mastergrad som gir grunnlag for revisorgodkjenning.

Utvalget foreslår derfor mer fleksible regler for etterutdanning, blant annet at det ikke lenger skal være krav om minste timetall i enkeltfag.

Utvalget mener at etterutdanningen bør gi mulighet for spesialisering og fordypning samtidig som at alle må oppdatere sin generelle revisorkompetanse. Utvalget foreslår derfor at også andre former for strukturert opplæring enn kurs kan godkjennes og inntil 30 timer av etterutdanningen foreslås å kunne være artikkelskriving, sensoroppgaver mv. Det legges med dette forslaget til rette for faglig oppdatering ut fra hva den enkelte revisor har behov for.

Utvalget foreslår at etterutdanningen skal dokumenteres etter nærmere krav. Deltakelse skal være sannsynliggjort. Dokumentasjon av strukturert opplæring skal være utarbeidet av den som arrangerer opplæringen. Utvalget foreslår at revisoren, som i dag, skal kunne fremvise en samlet oppstilling over etterutdanning som er gjennomført i hver treårsperiode, med fordeling på fagemnene som utgjør sentral revisorkompetanse – finansregnskap, revisjon, verdsettelse og analyse, skatte- og avgiftsrett og foretaksrett.

Godkjenning av revisjonsselskaper og registrering av revisorer og revisjonsselskap

Utvalget foreslår å videreføre anledningen man har i dagens lov til å drive revisjon i enkeltpersonsforetak (ENK), men innfører samtidig en registreringsplikt og visse andre plikter for ENK’et. Samvirkeformen kommer også inn i loven som mulig organisasjonsform for revisjonsselskap.

Utvalget vurderte om det skulle være anledning til å drive revisjonsvirksomhet i ENK eller ikke, og kom til at hensynet til organisasjonsfriheten veier tyngre enn de hensynene som taler for å begrense adgangen til å drive revisjonsvirksomhet i enkeltpersonforetak. Utvalget mente at det også var tungtveiende at revisjonsdirektivet ikke setter krav om organisasjonsform og dermed heller ikke begrenser adgangen til å drive revisjonsvirksomhet i enkeltpersonforetak.

Utvalget har konkludert med at det bør lovfestes en plikt for statsautoriserte revisorer som utfører lovfestet revisjon i eget navn til å registrere enkeltpersonforetaket i Foretaksregisteret. Lovfestet revisjon har en viktig samfunnsmessig funksjon, og revisorer er derfor underlagt særskilt regulering og offentlig tilsyn. Reguleringen skal bidra til åpenhet og til at revisjon drives i ordnede former. Foretaksregisteret er offentlig og har til hensikt å klargjøre ansvarsforhold i foretakene som registreres. Registrering av enkeltpersonforetaket i Foretaksregisteret vil bidra til det.

På denne bakgrunn mener utvalget at en statsautorisert revisor fortsatt bør kunne velges personlig som revisor og utføre lovfestet revisjon og oppdrag om revisorbekreftelser i eget navn.

Når det gjelder hvilke revisjonsselskap som skal kunne godkjennes som revisjonsselskap av Finanstilsynet etter revisorloven så gjelder fortsatt de samme krav til sammensetning av styret og stemmene i selskapets øverste organ som tidligere. Dette er EU-regler som Norge er pålagt å operere innenfor. Det vil derfor fortsatt være slik at egne kommunerevisjoner, IKS’er eller andre former for kommunale revisjonsenheter som eies av kommunen/kommuner i fellesskap ikke kan godkjennes som revisjonsselskap etter revisorloven. Slike revisjonsenheter kan fortsatt ikke påta seg oppdrag etter revisorloven.

Utvalget foreslår videre at alle revisorer og revisjonsselskap som kan ta på seg revisjonsoppdrag eller oppdrag om revisjonsbekreftelser etter revisorloven skal registreres i et register hos Finanstilsynet.

Formålet med registeret er å beskytte tredjepartsinteresser. Ved å ha et offentlig register hvor alle som er tildelt en offentlig godkjenning tydelig fremgår, skal registeret gjøre det enklere for de som har behov for en revisor. Etter gjeldende rett er det slik at ikke alle som er autorisert revisor, har rett til å utføre lovpliktig revisjon av årsregnskap til revisjonspliktig foretak. Vedkommende som skal søke etter en revisor må vite at retten til å utføre lovpliktig revisjon er knyttet til tittelen som «ansvarlig revisor». Utvalget har vurdert det slik at man neppe kan forvente at alle som ønsker å engasjere en revisor vet dette, og mener at dagens Revisorregister fremstår egnet til å mislede brukerne av registeret. Det er uheldig.

Utvalget foreslår å fjerne det at man skal ha særskilte regler for ansvarlige revisorer, som til nå har vært de som reviderer virksomheter, og for fremtiden kun operere med statsautoriserte revisorer i revisorregisteret. Opplysninger som registreres i Revisorregisteret bør utelukkende knyttes til de som har rett til å utføre lovpliktig revisjon.

Dette medfører også at statsautoriserte revisorer som fortsatt ønsker å stå i Revisorregisteret løpende må oppfylle lovens krav om etterutdanning.

Oppdragsansvar

Utvalget anser at godkjenning som statsautorisert revisor i seg selv bør gi grunnlag for å kunne utpekes som oppdragsansvarlig revisor eller velges som revisor. Forslaget innebærer, som nevnt, at alle statsautoriserte revisorer må oppfylle krav til etterutdanning. Utvalget legger vekt på at dette er ordningen etter revisjonsdirektivet og i de andre landene i EU/EØS.

Utvalget anser at godkjenning som statsautorisert revisor i seg selv bør gi grunnlag for å kunne utpekes som oppdragsansvarlig revisor eller velges som revisor.

Regler om uavhengighet

Utvalget foreslår uavhengighetsregler i tråd med EU-direktivet uten særnorske tillegg. Dette impliserer at kretsen av nærstående blir vesentlig redusert. I dag omfattes ektefelle/samboer, foreldre, besteforeldre, barn, barnebarn og søsken, samt ektefelle/samboer til alle disse personene og ektefelle/samboers mindreårige barn i egen husstand. Dette begrenses til ektefelle/samboer og slektninger i egen husstand i forslaget fra utvalget, som tilsvarer EU-direktivet.

I forslaget fra utvalget bygges lovreglene om revisors uavhengighet opp på en annen måte enn i gjeldende revisorlov. Forslaget innebærer imidlertid ikke vesentlige endringer i de forhold som er til hinder for at revisor kan påta seg eller fortsette revisjonsoppdraget.

Utvalget har vært opptatt av revisors rolle som tillitsperson. En grunnleggende forutsetning for å oppfylle dette formålet er brukernes tillit til at revisor har vært objektiv ved revisjonen av regnskapet. Både etter de gjeldende reglene i revisorloven og etter utvalgets forslag, er det overordnede kravet at revisor ikke kan revidere regnskapet hvis det foreligger en tilknytning til det reviderte foretaket som er egnet til å svekke tilliten til revisors uavhengighet.                           

Organisering av revisjonsvirksomheten

Lovforslaget gjennomfører EU-direktivets bestemmelser. Direktivets bestemmelser er relativt omfattende, men siden de stort sett er i tråd med ISQC1 vil ikke de foreslåtte lovendringene faktisk medføre store endringer i forhold til dagens praksis blant revisjonsselskaper.

Utvalget foreslår videre at Finanstilsynets risikostyringsforskrift skal gjelde for revisjonsforetak. Med «revisjonsforetak» menes revisjonsselskap og statsautorisert revisor som utfører lovfestet revisjon i eget navn (ENK). Med dette er revisorer som driver enkeltpersonsforetak også foreslått omfattet av risikostyringsforskriften men med forenklet anvendelse.

EU-reglene om organisering av virksomheten gjelder bare lovfestet revisjon. Utvalget anser at god kvalitetsstyring er relevant også for oppdrag om revisorbekreftelser, og har foreslått anvendelse innenfor oppdrag etter revisorloven. Utvalget mener også at det vil være en fordel å kreve at revisorer må systematisere arbeidet med organisering, risikovurdering og styring i tråd med de overordnede prinsippene og rammen risikostyringsforskriften gir.

Erstatningsansvar og sikkerhetsstillelse

På dette området nedsatte lovutvalget et underutvalg for å utrede mulige alternativ. Underutvalget var delt i to når det gjaldt hva de mente var anbefalt løsning.

Flertallet i lovutvalget gikk inn for at gjeldende rett videreføres, men med en presisering av muligheten til å lempe revisors ansvar. Videre går utvalget inn for å oppheve lovkrav om at revisor skal stille sikkerhet for mulig erstatningsansvar.

Sanksjoner

Utvalget foreslår at Finanstilsynet får hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr, ledelseskarantene og forbud mot å avgi revisjonsberetninger i en periode. Lovforslaget innebærer at det kan ilegges gebyr på inntil en million kroner. Overtredelsesgebyr skal kun ilegges revisjonsforetak, ikke oppdragsansvarlige revisorer og revisormedarbeidere. 

Lovutvalget har lagt vekt på at sanksjoner skal være effektive, målrettede og forholdsmessige. De enkelte sanksjonene skal kunne benyttes mot lovbrudd der prevensjonshensynet tilsier en reaksjon. Utvalget antar at et maksimalt beløp på inntil en million kroner vil gi den tilsiktede preventive effekten.

Kort om revisjonsforordningen

Norge er pålagt å implementere EU-forordningen som den er – det innebærer også muligheter for egne valg (opsjoner) på enkelte områder. Forordningen pålegger revisor og foretaket særskilte plikter, og gjelder kun ved revisjon av allmenninteresseselskap. Jeg omtaler ikke dette ytterligere.

Forholdet til bestemmelser om revisjon i kommuneloven

Kommuneloven står foran en større endring etter kommunelovutvalgets arbeid. Kommunelovutvalget, som avga sin innstilling i NOU 2016: 4, la vekt på å likestille finansiell revisjon for kommuner med finansiell revisjon av private virksomheter der det var naturlig. Utvalget la blant annet opp til bestemmelser om revisjon for kommuner som var ment å være tilsvarende bestemmelsene i revisorloven på flere områder. Dette fremkommer i NOU’en fra kommunelovutvalget under punkt 26.2.3.2 Lovforslaget er for en stor del likelydende med tilsvarende regler i revisorloven. Dette markerer at finansiell revisjon i kommuner tilsvarer finansiell revisjon i privat sektor, med de lovbestemte tillegg og tilpasninger som er nødvendige ut fra kommunespesifikke forhold. Det er ikke ideelt at endringer i revisorloven kommer i etterkant av kommunelovutvalgets arbeid.

Det er ikke ideelt at endringer i revisorloven kommer i etterkant av kommunelovutvalgets arbeid.

Lovutvalget som har arbeidet med revisorloven foreslår nå en revisorlov som, selv om den ikke nødvendigvis medfører store endringer i innholdet i revisjonen, fremstår som en helt ny og vesentlig endret lov. Det vil, etter min oppfatning, være uheldig dersom man i arbeidet med revisjonsbestemmelsene i kommuneloven ikke ser hen til de endringer som er foreslått i revisorloven på de områdene hvor det var ment at kommunelovens bestemmelser skulle være likelydende med revisorlovens bestemmelser.                     

Forslaget til revisorlov som legges frem er overordnet og rammebasert. Slik mener jeg at utvalget har lagt opp til en fremtidsrettet lov, som kan fungere ved endringer i markeder og teknologi. Jeg håper imidlertid at høringsrunden og dertil følgende etterarbeid vil medføre at vi får en lov som like- eller sidestiller praksis fra regnskapsrevisjon i kommunal og privat virksomhet.


Kommunerevisoren nr. 5/2017 - 72. årg.

Til toppen av siden

Topp