www.nkrf.no » Kommunerevisoren.no » 2013 » Nr. 6

Søk

NKRF
Munkedamsveien 3B
Postboks 1417 Vika
0115 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Forbundslederen har ordet:
Kommunereform kommer

Styreleder Per Olav Nilsen, NKRF

Folket har talt i høstens valg, og Norge har fått en ny regjering. Den har uttrykkelig sagt at de vil sette i gang arbeidet med å få gjennomført en kommunereform.

Det er mye som er usikkert både om prosess og hvor omfattende en slik reform vil bli, men den vil inneholde endringer av hvilke oppgaver som skal ligge til hvilket forvaltningsnivå og endringer i kommunestrukturen. I regjeringsplattformen ligger det at det skal fattes prinsippvedtak om færre kommuner innen fire år og gjennomgang av fylkeskommunens og fylkesmannens oppgaver. Samtidig registrerer jeg at flere kommuner allerede har begynt å vurdere sammenslåinger.

NKRF skal ikke mene noe om behovet for eller innholdet i en slik reform, men vi ønsker å sette fokus på hva dette kan bety for forvaltningen og tjenesteproduksjonen i kommuner og fylkeskommuner. Vi vet at store endringer påvirker organisasjoners evne til å levere tjenester, og på kort sikt øker risikoen for feil.

Vi vet at store endringer påvirker organisasjoners evne til å levere tjenester, og på kort sikt øker risikoen for feil.

Usikkerhet om fylkeskommunens framtid vil kunne gjøre det vanskelig for fylkeskommunene å rekruttere spisskompetanse på vesentlige områder, med mindre det gis en form for garanti for at funksjonen fortsetter, om enn i en annen organisasjon. Det siste vil vel være tilfelle for de videregående skolene, mens det administrative apparatet vil kunne stå overfor større utfordringer. Dette vil påvirke forvaltningen og som en konsekvens også tjenesteproduksjonen. Risikoen for at fylkeskommunen ikke når sine mål vil kunne øke betydelig.

Noe av tanken bak en kommunereform er å styrke kommunenes kompetanse. Det er imidlertid en ikke ubetydelig risiko for at kompetansen snarere vil svekkes enn styrkes i omstillingsfasen. Mye energi kommer til å gå med på organisatoriske endringsprosesser, noe som må forventes å påvirke produksjonsapparatet på kort sikt.

Det er mange gode grunner til å vurdere kommunestruktur og oppgavefordeling. I slike prosesser vil det imidlertid være viktig at kontrollutvalgene tildeles ressurser til å gjennomføre forvaltningsrevisjoner rettet mot bruk av fellesskapets verdier. Dette innebærer å følge med på at prosessene gjennomføres etter kommunestyrets intensjoner, men også å se etter at innbyggerne ikke får dårligere tjenester og svakere rettssikkerhet. Det er viktig at kommunene prioriterer intern kontroll, revisjon og tilsyn i de krevende omstillingsprosesser.

Det er viktig at kommunene prioriterer intern kontroll, revisjon og tilsyn i de krevende omstillingsprosesser.

Svikt i styringen kan gi store konsekvenser. Vi har fått en ny skandale knyttet til kommunale bedrifter. Vi husker alle saken om vann- og avløpsaksjeselskapene på Romerike for noen år siden, der korrupsjon og andre misligheter ble gjennomført i et bokstavelig talt utrolig omfang. I november 2011 «sprakk» nyheten om Troms Kraft AS. En nylig avlagt granskningsrapport viser klare svakheter i styring og kontroll i selskapene rundt Troms Kraft AS. Tapet er oppgitt å være ca. 2 milliarder kroner.

I Trøndelag har vi da også hatt vårt. Begrepet «fagreiser» har fått en ny og ikke så positiv betydning etter at en del helseledere har reist på utenlandsturer med et mer eller mindre faglig program, i hovedsak på fellesskapets regning.

Begge historiene peker på behovet for at revisjon og tilsyn i offentlig sektor må ha et perspektiv som dekker mer enn selve kommunen.

De to historiene er vesentlig forskjellige, men de har likevel én ting felles. Det er fellesskapets penger som ser ut til å ha gått med til andre ting enn det som var tiltenkt. Begge historiene peker på behovet for at revisjon og tilsyn i offentlig sektor må ha et perspektiv som dekker mer enn selve kommunen. Kommunal sektor består etter hvert av en rekke selskap og organisasjoner som har og er ment å ha viktige funksjoner innenfor kommunal forvaltning og tjenesteproduksjon. Dette er organisasjoner som ikke er underlagt folkevalgt kontroll på samme måten som kommunens egen drift. Dette øker behovet for at kontrollutvalgene gis og bruker muligheten til å se at kommunens verdier benyttes til det formålet det er tenkt å gå til og til å gjennomføre selskapskontroller.

Videre viser historien med Troms Kraft AS behovet for en bevisst politikk fra eiernes side og at denne blir fulgt opp av selskapenes ledelse og styrende organer.

Eierskapskontroll og oppfølging av kommunenes eierskapspolitikk blir viktigere jo mer kommunene engasjerer seg i andre virksomheter og oppretter egne selskap til å utføre oppgaver på sine vegne.  Jeg kan i den forbindelse vise til NKRFs møteplass for selskapskontroll som arrangeres for første gang 14. november.


Kommunerevisoren nr. 6/2013 - 68. årg.

Til toppen av siden

Topp