www.nkrf.no » Kommunerevisoren.no » 2016 » Nr. 6

Søk

NKRF
Haakon VIIs gt. 9
Postboks 1417 Vika
0161 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Styrelederen har ordet: Praksisgodkjenning for regnskapsrevisorer

Styreleder Per Olav Nilsen, NKRF

Spørsmålet om praksisgodkjenning for regnskapsrevisorer som jobber med revisjon av kommunal sektor, har vært gjenstand for diskusjon flere ganger, uten at det har ført til noen endringer.

Det generelle kravet er tre års variert praksis etter endt utdanning. Fra kommunal sektor blir bare to av disse tre årene godkjent. Forskrift for revisjon i kommuner og fylkeskommuner stiller kompetansekrav til oppdragsansvarlig regnskapsrevisor tilsvarende dagens regler for registrert og statsautorisert revisor, dog med det unntak at det ikke er krav om godkjenningen som registrert eller statsautorisert. Begrunnelsen for dette er nettopp at praksisgodkjenning fra revisjon i kommunal sektor ikke teller på lik linje med revisjon av privat virksomhet.   

Kommunal sektor har utviklet seg mye siden revisorloven ble vedtatt i 1999, men det blir dessverre ikke gjenspeilet i vurderingen av regelverket for praksisgodkjenning. Endringen vises blant annet i kommunesektorens bruk av kommunale selskap, avgifts- og skatteproblematikk, og muligheten for konkurranseutsetting av revisjonen av kommunen. Kommunal sektor blir av og til framstilt som en bransje. Kommunal sektor er som begrepet sier, en sektor, som består av en rekke bransjer. Det finnes knapt nok et selskap som er så mangfoldig som en kommune.

Det finnes knapt nok et selskap som er så mangfoldig som en kommune.

Regnskapsrevisjon i offentlig sektor utføres etter de samme revisjonsstandarder som revisjon i privat sektor. De kommunale revisjonsenhetene utfører revisjonen på det samme faglige grunnlaget. Kravene til revisjon etter kommuneloven tilsvarer i flere henseender reglene i revisorloven, inkludert regler om revisorskifte, uavhengighet, taushetsplikt og opplysningsplikt, og om skriftlig påpekning av forhold overfor ledelsen og organ med overordnet tilsynsansvar. Hvitvaskingsloven gjelder også for revisor som er ansvarlig for revisjon av regnskapet for kommune og kommunalt foretak.

Jeg våger å påstå at en nyutdannet regnskapsrevisor de første årene som regel vil få mer variert praksis i kommunal revisjon enn i privat revisjon.

... lik praksis skal telle likt, uavhengig av hvor praksisen er hentet fra.

På denne bakgrunnen har Norges Kommunerevisorforbund, sammen med KS Bedrift, argumentert for at lik praksis skal telle likt, uavhengig av hvor praksisen er hentet fra. Vi mener derfor at praksis fra revisjon av kommunal sektor må gi samme uttelling som tilsvarende i privat sektor.

Dagens regelverk fører til at kandidater som etter fullført studie med godkjente karakterer og som velger å starte sitt yrkesliv innenfor kommunal sektor, må forlate denne sektoren for å kunne få den offisielle godkjenningen (registrert eller statsautorisert revisor). Etter vår mening er det ulogisk at lik praksis får ulik uttelling, og det fører selvsagt til rekrutteringsproblemer for kommunalt eide revisjonsselskap.

Etter vår mening er det ulogisk at lik praksis får ulik uttelling, og det fører selvsagt til rekrutteringsproblemer for kommunalt eide revisjonsselskap.

Høsten 2015 ble det nedsatt et utvalg for å vurdere revisjons- og regnskapsførerregelverket. Utvalget skal blant annet vurdere vilkårene for å kunne få godkjenning som revisor og praksisvilkår. Slik det ser ut nå vil utvalget gå inn for at det kun blir én revisorkategori, statsautorisert revisor, og at det vil bli etablert overgangsordninger for de som i dag er registrerte revisorer. Utvalget skal avlegge sin innstilling våren 2017.

Dersom regelverket for praksisgodkjenningen ikke endres, vil de revisorene som oppfyller utdanningskravet til registrert revisor men som utelukkende har praksis fra kommunal sektor, komme i en innelåst posisjon. Enten må de forlate kommunal revisjon, eller så må de finne seg i å ikke bli omfattet av endringene i revisorloven. Et slikt utfall vil medføre en betydelig risiko for at disse personene vil søke seg bort fra de kommunale revisjonsselskapene/-enhetene.

Et slikt utfall vil medføre en betydelig risiko for at disse personene vil søke seg bort fra de kommunale revisjonsselskapene/-enhetene.

Denne gruppen utgjør en ikke ubetydelig andel av regnskapsrevisorene innenfor kommunal revisjon, og kan føre til betydelig kompetansetap for kommunal revisjon. De kommunale revisjonsselskapene-/enhetene reviderer i dag i underkant av 90 prosent av kommuner og fylkeskommuner. 

Ny kommunelov og ny revisorlov er på trappene. Dette gir en god anledning til å se på praksisgodkjenningen med nye øyne. Det er saklig grunnlag for at lik praksis behandles likt, og det vil forhindre en slik utilsiktet effekt med at kommunal revisjon på kort sikt kan tappes for kompetanse, og på lang sikt vil få en vanskeligere rekrutteringssituasjon.


Kommunerevisoren nr. 6/2016 - 71. årg.

Til toppen av siden

Topp