85 anbefalinger for å styrke kommunal egenkontroll

Arbeidsgruppa som skulle vurdere tiltak for å styrke egenkontrollen i kommuner og fylkeskommuner, har lagt fram sin rapport til kommunal- og regionalministeren.

85 tilrådingar for styrkt eigenkontroll i kommunane

I rapporten anbefales 85 tiltak som skal bidra til å styrke egenkontrollen innenfor kommunesektoren. Arbeidsgruppa som har jobbet med spørsmålet, har vært sammensatt av ordførere, rådmenn, kontrollutvalgsmedlemmer og revisorer.

Rapporten slår fast at intern kontrollen er det viktigste elementet i egenkontrollen. Det er derfor positivt at rådmannen anbefales å gi en årlig redegjørelse for kommunestyret om hvordan kommunen arbeider med intern kontrollen. Når departementet vurderer oppfølgingen av rapporten vil det være en fordel om denne rapporteringen forskriftsfestes.

Kontrollutvalget er, og skal fortsatt være et sentralt organ i den kommunale egenkontrollen. Mange av anbefalingene går, ikke unaturlig, på opplæring av og informasjon til kontrollutvalgene for å gjøre jobben til kontrollutvalgene enklere.
Arbeidsgruppa har også vurdert spørsmålet om åpne eller lukkede møter i kontrollutvalgene. For å gi mer innsyn i kontrollutvalgenes arbeid anbefaler arbeidsgruppa at hovedregelen skal være åpne møter i kontrollutvalgene.

Spørsmålet om sekretariatsløsninger er også drøftet, og det foreslås en innskjerping av mulig løsninger, ved at verken kontrollutvalgsmedlemmer eller kommunestyremedlemmer kan være sekretær for kontrollutvalget i egen kommune.
Det foreslås også en innskjerping av valgbarheten til kontrollutvalget ved å utelukke ledere og styremedlemmer i kommunalt eide selskaper fra valg.

De fleste forslagene er knyttet til revisjon. Det foreslås blant annet at det innføres en sertifiseringsordning for å kunne bli oppdragsansvarlig revisor innen så vel regnskapsrevisjon som forvaltningsrevisjon. Arbeidsgruppa peker på at det er etablert slike ordninger både i Sverige, Finnland og Danmark. Det anbefales også at det etableres en statlig kvalitetskontroll for alle som har revisjonsoppdrag i kommunesektoren. (I dag har NKRF en foreningsbasert løsning for sine medlemmer.)

Det er prisverdig at arbeidsgruppa også har drøftet spørsmålet om offentlighet og forholdet til offentleglova. Den foreslår å innføre utsatt offentlighet av forvaltningsrevisjonsrapporter. Det vil si at offentlighet utsettes til kontrollutvalget har mottatt rapporten. Den anbefaler også å vurdere om vilkårene for å avslå innsynsbegjæringer er gode nok.

Arbeidsgruppa har imidlertid ikke kommet med noen klare anbefalinger i retning av å avklare diskusjonen om revisjonsmandatet. Det anbefales imidlertid at det skal forskes videre på spørsmålet. I tillegg er departementet bedt om å vurdere hva som skal ligge i den obligatoriske revisjonen (pliktrevisjon) når det gjelder finansforvaltningen.

Det er to særmerknader i rapporten. Den ene går på spørsmålet om kompetansekrav til medlemmer i kontrollutvalg. Harald Brandsås (Den norske Revisorforening) mener det bør stilles kompetansekrav til i det minste ett av medlemmene.

Den andre særmerknaden er knyttet til anbefalingen om bytte av oppdragsansvarlig revisor. I denne særmerknaden peker Ole Kristian Rogndokken (NKRF) på at spørsmålet om rotering av personell på oppdragene bør omfatte alle ansatte. Det pekes på det faktum at de største kommunene i landet har funnet det hensiktsmessig å ha egen kommunerevisjon, og at en ordning med utskifting av oppdragsansvarlig revisor for disse kommunene vil føre til en ordning som ikke er gjennomførbar i praksis.

Det er mange gode forslag i rapporten for styrking av egenkontrollen. NKRF vil aktivt følge opp hvordan arbeidsgruppas anbefalinger behandles videre av departementet.

Les departementets pressemelding og hele rapporten her »
Arbeidsgruppas anbefalinger er oppsummert i hhv. kap. 13 og 20 i rapporten.