Sammenligning av kommunal regnskapsrevisjon i Norden

BDO har på oppdrag for KRD kartlagt likheter og forskjeller i kommunal og fylkeskommunal regnskapsrevisjon i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Bakgrunnen for oppdraget er departementets oppfølging av rapporten "85 tilrådingar for styrkt eigenkontroll i kommunane" (se særlig anbefaling 50 og 60), og herunder NKRFs ønske om en harmonisering av revisjonsmandatet i offentlig sektor. Revisjon av kommuner i Norden har mange likhetstrekk, men også mange forskjeller.

Formålet med oppdraget har vært tredelt:

  1. Beskrive og sammenligne mot den norske ordningen landenes kommunale revisjonsordninger, herunder organisering, hjemmelsgrunnlag, og myndighetsfordeling. De ulike landenes kommunale revisjonsordninger skal beskrives og sammenlignes mot den norske ordningen.
  2. Kartlegge likheter og forskjeller i regnskapsrevisjonens innhold, plikter og skriftlig rapportering mellom Norge, Sverige, Danmark og Finland. Det legges spesiell vekt på å sammenligne i hvilken grad regnskapsrevisjonen også omfatter obligatorisk etterlevelsesrevisjon.
  3. Beskrive og sammenligne hvilke aktører som fastsetter revisjonsstandardene, og hvem som er pådrivere i utviklingen av god revisjonsskikk for kommuner og fylkeskommuner, samt hvordan prosedyrene for denne utviklingen foregår.

Når det gjelder omfanget av den årlige revisjonen, er regnskapsrevisjonen i Norge relativt entydig regulert i revisjonsforskriften, dvs. å avgi en uttalelse om regnskapet er uten vesentlige feil og mangler. I Sverige og Finland skal den årlige revisjonen i tillegg til å uttale seg om regnskapet (regnskapsrevisjon), også vurdere i hvilken grad de politiske målene for kommunens virksomhet og økonomi er nådd. I Danmark utføres såkalt basisrevisjon, som omfatter både regnskapsrevisjon, juridisk-kritisk revisjon og løpende forvaltningsrevisjon.

I alle land uttaler revisor seg årlig om regnskapet i revisors beretning, men i de andre landene uttaler man seg om forhold ut over regnskapet i revisjonsberetningen, eller andre rapporter, sammenlignet med Norge.

I Norge inneholder regelverket begrensede krav til årlig etterlevelsesrevisjon (jf. ISSAI 4000) av kommunene. Regelverket stiller krav til bevilgningskontroll, kontroll av årsberetningens konsistens med årsregnskapet, kontroll av bokføringsreglene og forskrift til skattebetalingsloven. Det er funnet indikasjoner på at det i praksis, avhengig av om det er private eller kommunalt ansatte revisorer som utfører revisjonen, foretas enkelte kontrollhandlinger ut over dette, slik som å vurdere etterlevelse av lov om offentlige anskaffelser og selvkost.

Danmarks regnskapsrevisorer gjennomfører etterlevelsesrevisjon i sin basisrevisjon som går ut over den norske regnskapsrevisjonen. I Sverige er det ikke et formelt skille mellom regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Det samlede mandatet til revisor er videre enn i Norge, da svenskene i sin revisjonsberetning skal konkludere på om kommunen driftes på en formålstjenlig og økonomisk tilfredsstillende måte, i tillegg til å uttale seg om regnskapet. Etter rapportens tolkning av den svenske revisjonsberetningen vil det ligge elementer av forvaltningsrevisjon, etterlevelsesrevisjon og regnskapsrevisjon i den årlige revisjonen.

I Danmark følger god kommunal revisjonsskikk ISA-ene, hvor det ikke stilles spesifikke krav til etterlevelsesrevisjon. For å oppfylle kravet om juridisk-kritisk revisjon (etterlevelsesrevisjon) er det utviklet en praksis for hvilke kontroller som utføres. Denne praksisen er likevel ikke entydig, og varierer både mellom revisorer og mellom kommuner. I Sverige og Finland er det utviklet egen skikk om revisjon i kommunal virksomhet som inneholder flere elementer av etterlevelsesrevisjon. Disse landene går ut over praksis i Norge. Ifølge rapporten bygger likevel den svenske og finske revisjonen av formålstjenlighet, effektivitet m.v. i liten grad på objektive revisjonskriterier.

Det virker ikke som de andre landene har en diskusjon om innholdet i den årlige revisjonen av kommunene, slik NKRF har bidratt til i Norge med å avklare hva som ligger i god kommunal revisjonsskikk og regnskapsrevisjon etter ISA-ene. Danmark hadde en tilsvarende diskusjon for noen år tilbake som endte med at man gikk over til en ordning med årlig basisrevisjon. Innholdet i den årlige revisjonen av kommunene i Sverige og Finland synes å være mer omfattende enn det som gjøres i Norge i dag, og i Sverige pågår det et arbeid med å gjøre ISA-ene til veiledning til revisjon av kommunene.

Her kan du laste ned hele rapporten: Sammenligning av kommunal regnskapsrevisjon i Norge, Sverige, Danmark og Finland »


Relaterte dokumenter: