Opphevelse av vei- og banefritaket
Omsetning av visse tjenester i siste omsetningsledd knyttet til offentlig vei og baneanlegg er i dag fritatt for merverdiavgift etter mval § 6-7 og § 6-8. Siden den opprinnelige begrunnelsen for fritakene ikke lenger gjør seg gjeldende, foreslår Regjeringen at fritakene oppheves.
Opphevelsen av fritakene innebærer at det skal beregnes ordinær merverdiavgift ved omsetning av tjenester til offentlig vei og baneanlegg. Dette vil gi økte merverdiavgiftskostnader for Statens vegvesen ved bygging og drift av riksveier og for kommuner og fylkeskommuner ved bygging og drift av kommunale veier og fylkesveier. For kommuner og fylkeskommuner vil de økte utgiftene oppveies av økt merverdiavgiftskompensasjon.
Private utbyggere som er pålagt av det offentlige til å bygge ut offentlig vei, har også nytt godt av fritaket. For private utbyggere uten fradragsrett, og for private utbyggere som ikke har anledning til å overføre den såkalte justeringsforpliktelsen til det offentlige, vil opphevelse av fritaket kunne innebære en reell kostnadsøkning.
Opphevelsen av fritaket for leveranse til baneanlegg vil ikke medføre økte merverdiavgiftskostnader når tjenestene gjelder leveranser til merverdiavgiftspliktig banevirksomhet med fradragsrett. Dersom persontransportvirksomheten og eier av baneanlegg ikke er samme avgiftssubjekt og persontransportvirksomheten ikke påtar seg kostnadene ved drift mv. av anlegget, vil det imidlertid kunne oppstå økte kostnader som følge av en opphevelse av fritaket.
Denne virkningen avhjelpes ved at ordningen med frivillig registrering utvides ved å tilføye en ny bestemmelse i merverdiavgiftsloven § 2-3 femte ledd. Ordningen vil også omfatte tilfeller hvor råderetten over anlegget ikke måtte være tilstrekkelig for å klassifiseres som utleie.
Les mer i Prop. 1 LS (2012-2013) kap. 10 »
Eiendomsskatt
Taksering for eiendomsskatteformål kan medføre betydelige kostnader for kommunene. Regjeringen åpner nå for at kommunene kan benytte formuesskattegrunnlaget ved utskrivning av eiendomskatt for boliger – med virkning fra 2014. Informasjonen skal kunne innhentes fra en egen internettbasert portal utviklet av Skatteetaten. For å sikre at eiendomsskattegrunnlagene ikke overstiger boligens markedsverdi, innebærer det nye systemet at det innføres en obligatorisk reduksjonsfaktor for bolig på 0,67 i skatteåret 2014, dvs. at formuesgrunnlaget reduseres med 33 pst. Fra og med skatteåret 2015 er reduksjonsfaktoren 0,8, dvs. at formuesgrunnlaget reduseres med 20 pst. Kommunene skal fortsatt kunne bruke en lokal reduksjonsfaktor og eventuelt bunnfradrag.
Se Prop. 1 LS (2012-2013) kap. 8 »
Regjeringen foreslår å innføre obligatorisk fritak for eiendomsskatt på alle eiendommer vernet som naturreservat eller nasjonalpark, og på lavproduktive grunneiendommer i direkte eller indirekte statlig eie som tjener allmennyttige formål. Videre foreslås det innført obligatorisk fritak for eiendomsskatt på statseide eiendommer som hovedsakelig benyttes av Forsvaret som militært øvingsområde. Takseringsplikten for eiendommene som er fritatt for eiendomsskatt, foreslås opphevet.
Se Prop. 1 LS (2012-2013) kap. 9 »
Finansdepartementet varslet i statsbudsjettet for 2012 at de ville vurdere endringer i regelverket for utskriving av eiendomsskatt på maskiner som tilhører verk og bruk. Det har ikke vært mulig å finne en løsning med enklere regler som likestiller ulike typer næringseiendom uten å påvirke de berørte kommunenes økonomi på en uønsket måte. Regjeringen går derfor ikke videre med saken.