www.nkrf.no » Nyheter » 2018 » Juni » Kommunalkomiteens innstilling om ny kommunelov

Søk

Hopp over tips en venn - Hovedinnhold - Topp

Tips en venn

Send tips!


      

Følg oss på

Facebook »

NKRF
Munkedamsveien 3B
Postboks 1417 Vika
0115 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Kommunalkomiteens innstilling om ny kommunelov

04.06.2018

Stortingets kommunal- og forvaltningskomite har lagt fram sin innstilling om ny kommunelov.

[saken er oppdatert 8. juni 2018]

Innst. 369 L (2017-2018), som er den offisielle betegnelsen på komiteinnstillingen, inneholder ingen store overraskelser. Stortinget behandlet forslaget til ny kommunelov 7. juni 2018.

Nedenfor følger noen av merknadene av betydning for områdene kontrollutvalg og -sekretariat, revisjon, internkontroll, økonomiforvaltning og selvkost.

Kontrollutvalget og kontrollutvalgssekretariatet (kap. 2.22)

Komiteen mener at forslaget om å øke minimumstallet i kontrollutvalget til fem er godt, og slutter seg til begrunnelsen for dette. Det er viktig at kontrollutvalget har legitimitet, og en regel som går ut på at lederen av kontrollutvalget ikke kan være medlem av samme parti som ordføreren, vil være enkel å forstå og praktisere. Komiteen mener det er en fordel at leder av kontrollutvalget representerer et opposisjonsparti.

Komiteens medlemmer fra Ap, Sp og SV, fremmer et forslag om å utvide den foreslåtte innsynsretten til også å omfatte kontroll av pengestrømmer knyttet til oppdrag private driver på vegne av kommunesektoren:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag som uavhengig av kommunal eller ikke kommunal drift av offentlige oppgaver, sikrer åpenhet og innsyn i regnskap, kvalitetsindikatorer, bemanningssituasjon og pengestrømmer, samt at de endringer i sentrale deler av lovverket som er nødvendig for reelt innsyn i offentlig drift, også gjøres gjeldende for private leverandører som kommunen har inngått kontrakter med, slik at kommunesektoren reelt kan kontrollere eventuelle misbruk av offentlige tilskudd.»

Revisjon (kap. 2.23)

Komiteen slutter seg til utvalgets forslag om at kommuneloven fortsatt skal dele revisjon i henholdsvis regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Dette viderefører i hovedsak gjeldende rett. Revisjon utover det som er lovbestemt regnskapsrevisjon vil høre inn under forvaltningsrevisjon og dermed være kontrollutvalgets bestiller ansvar. Kommunens revisjon er en viktig del av kommunens egenkontroll som kommunestyret har ansvar for. Det er en del av det kommunale selvstyret at kommunestyret og kontrollutvalget påser at kommunens revisjon er tilfredsstillende.

Hoveddelen av revisjonen er i dag i offentlig regi, og det er viktig at det opprettholdes høy kompetanse i kommunale revisjonsenheter. I denne sammenheng er det av vesentlig betydning at variert praksis i kommunal revisjon likestilles med praksis fra privat revisjon når det gjelder godkjenning som statsautorisert og registrert revisor. På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Ap, Sp og SV følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i revisjonsloven gjennom å likestille praksis fra kommunal og privat revisjon når det gjelder godkjenning som statsautorisert og registrert revisor.»

Under Stortingets behandling ga også KrF sin støtte til denne merknaden. I voteringen stemte alle partiene, unntatt regjeringspartiene, for merknaden, og dermed står Stortingets flertall bak denne henstillingen til regjeringen (vedtak 858).

Komiteens medlemmer fra Ap, Sp og SV merker seg at regjeringen ønsker å innføre en plikt for kommunene til å utarbeide et samlet (konsolidert) regnskap for kommunen som juridisk enhet. De merker seg videre at det konsoliderte regnskapet skal være gjenstand for regnskapsrevisjon etter reglene i lovens kapittel 24, og at utgangspunktet er at kommunens regnskapsrevisor også skal revidere det konsoliderte regnskapet. Komiteens medlemmer fra Ap, Sp og SV vil bemerke at selv om det ikke foreslås en konsernregnskapsplikt for kommunene, kan det være enkelte kommuner som finner det hensiktsmessig å utarbeide et konsernregnskap. De mener at ny revisorlov ikke må være til hinder for at kommunens revisor kan revidere et slikt konsernregnskap. Det er derfor av betydning at aksjeselskap der kommunen eier flertallet av aksjene skal kunne revideres av kommunens revisor.

Internkontroll (kap. 2.21)

Komiteen mener det er en fordel å ansvarliggjøre kommunen slik at den selv vurderer innretning og omfang av internkontroll ut fra lokale og konkrete forhold. Den støtter vurderingen om at en ny internkontrollbestemmelse i kommuneloven bør være mer omfattende enn dagens bestemmelse, men samtidig mindre detaljert enn en del av reguleringen i særlovgivningen. Hensikten er å rette fokus mot der kommunen selv opplever som viktig og riktig. Komiteens flertall (unntatt SV) støtter regjeringens vurdering at det er nødvendig med en særlovgjennomgang der målet er å oppheve mesteparten av særlovgivningens internkontrollbestemmelser for kommuneplikter og viser til at ett av målene med forslaget er å få en mer enhetlig og enkel regulering av internkontroll.

Økonomiforvaltning (kap. 2.18)

Komiteen støtter regjeringen at kommunelovens kapittel om økonomiforvaltning skal innledes med en bestemmelse som stiller overordnete krav til styringen og forvaltningen av kommunens virksomhet og økonomi, samt forslaget om å lovfeste at kommunene skal utarbeide et økonomireglement. Komiteen støtter også forslaget om at kommunene skal få en ny plikt til å utarbeide et samlet (konsolidert) regnskap for kommunen som juridisk enhet. Komiteen slutter seg til at alle interkommunale politiske råd (regionråd) og kommunale oppgavefellesskap skal utarbeide eget årsbudsjett, eget årsregnskap og egen årsberetning. Dette gjelder uavhengig av om de er eget rettssubjekt eller ikke.

Komiteen mener kommunenes plikt til å dekke inn merforbruk bidrar til at kommunene tilpasser aktivitetsnivået til inntektsrammene. I utgangspunktet skal merforbruk dekkes inn senest det andre året etter at merforbruket oppstod. Det viktigste er at kommunen kommer i balanse og har en realistisk plan for dette.

Komiteen deler vurderingen om at kommunenes drift bare skal finansieres av løpende inntekter. Dette er et viktig prinsipp for å opprettholde en sunn kommunal økonomi over tid. Den støtter regjeringens syn i at realiserte formuesverdier ikke skal kunne nyttes til drift, samt at tilskudd til andre skal regnes som drift, men at en i særskilte tilfeller og på visse vilkår kan lånefinansiere tilskudd til investeringer i varige driftsmidler som en annen kommune skal foreta.

Komiteen er enig i forslaget om at kommunene skal få adgang til å låne til kjøp av aksjene i (rene) eiendomsselskaper. Dette gjelder kun hvis det er tale om kjøp av alle aksjer i eiendomsselskapet. Det ligger til grunn at risikoforholdene i slike selskaper som utgangspunkt knytter seg til den aktuelle eiendommen. Komiteen støtter også forslaget om å åpne for at kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å finansiere tilskudd til investeringer som eies av andre, men bare i visse tilfeller.

Selvkost (kap. 2.20)

Komiteen støtter regjeringens vurdering om at det behov for å fastsette grunnleggende regler for hvordan samlet selvkost skal beregnes. Dette vil gi et tydeligere og mer oversiktlig regelverk. Komiteen har merket seg at lovforslaget § 15-1 første ledd begrenser virkeområdet for beregningsprinsippene for selvkost til kun å omfatte gebyrer hvor selvkost er fastsatt i lov. Så lenge selvkostbegrensningen for vann- og avløpsgebyrer er regulert i forurensingsforskriften, vil ikke disse gebyrene være omfattet av departementets forslag til lovtekst. Komiteen tilrår derfor at det gjøres en tilføyelse til lovforslagets § 15-1 første ledd slik at det lyder:

«Hvis det er fastsatt i lov eller forskrift at kommunale eller fylkeskommunale gebyrer ikke skal være større enn kostnadene ved å yte tjenesten, skal selvkost beregnes i samsvar med andre til fjerde ledd.».


► Her kan du lese hele Innst. 369 L (2017–2018) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

► Her kan du lese mer om regjeringens forslag til ny kommunelov - Prop. 46 L



Til toppen av siden

Topp