www.nkrf.no » NKRF mener » Påvirker børsen velferdstjenestene våre

Søk

Hopp over tips en venn - Hovedinnhold - Topp

Tips en venn

Send tips!


      

Følg oss på

Facebook »

NKRF
Munkedamsveien 3B
Postboks 1417 Vika
0115 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Påvirker børsen velferdstjenestene våre?

(NKRF mener | 12. mai 2011)

Mange kommuner plasserer pengene sine på børsen. Det kan både være klokt, men også farlig.

Det er klokt dersom det er langsiktig sparing, men kan være farlig dersom man er avhengig av finansinntekter for å få budsjettet i balanse.

Kommuner leverer velferdstjenester til innbyggerne, og befolkningen har behov for forutsigbarhet i hvilke tjenester de kan forvente. For å skape forutsigbarhet i kommuneøkonomien har kommunene ikke anledning til å ta vesentlig finansiell risiko.

Det er ikke noe galt i å ha høye finansielle inntekter, men dersom det er disse inntektene som skaper balanse i økonomien, må kommunene sikre seg tilstrekkelig store fond for at det ikke skal gå ut over tjenesteproduksjonen/innbyggernes hverdag.

I et slikt lys er det interessant å se på de kommunene der netto renter og utbytte får netto driftsresultat til å skifte fra et negativt til positivt tall. Kan det i dette ligge forhold som gjør at det i realiteten er utviklingen på børsen som påvirker driften av for eksempel sykehjemmet?

Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) har undersøkt dette forholdet i foreløpige regnskapstall for 2010 og endelige tall for 2009 i 391 av landets kommuner. Vi finner at i 22 kommuner har virkningen av netto renter og avkastning i begge årene endret netto driftsresultat fra negativt til positivt.  

Årsakene til et slikt skifte kan være mange. Det kan være at kommunen har store bankinnskudd eller at kommunen har andre finansplasseringer. Det viktige i denne sammenheng er om det er benyttet sikringsinstrument for å gjøre inntektene relativt stabile og forutsigbare.

Følsomheten vises også i hvor stor andel av kommunens inntekter som kommer fra netto renter og utbytte. For begge de to årene NKRF har sett på, ligger Marnardal på topp når det gjelder finansinntektenes andel av brutt driftsinntekter. I 2009 utgjorde netto renter og utbytte 16 % av kommunens driftsinntekter, mens det i 2010 utgjorde 10 %, altså en svingning på hele 6 prosentpoeng. De fleste kommunene ville få problemer med et bortfall på 6 % i inntektene. Det vesentligste av Marnardal kommunes inntekter skriver seg fra eierandelen i et energiselskap, og viser med all tydelighet at avkastning fra investeringer i denne type selskaper også kan svinge mye. Dette kan gi kommunen problemer med å dekke utgifter til driften dersom kommunen ikke har tilstrekkelig oppbygging av disposisjonsfond som en buffer til å dekke svingninger i finansinntektene.

Blant de 22 kommunene finner vi også Drammen kommune, som har rapportert at netto renter og utbytte utgjør i underkant av 5 % (ca. 166 mill.kr.) av sum driftsinntekter i 2010 og 3,3 % i 2009 (ca. 102 mill kr). Også her tyder det på at det er inntekter fra kraftselskap som utgjør det vesentligste av inntekten.

I undersøkelsen finner vi også kommuner som, på tross av at utslaget ikke er spesielt stort, gjennom sine plasseringer har satt seg i en særlig følsom situasjon. Dette gjelder kommunene Porsgrunn og Haram i 2009 og de får selskap av Beiarn kommune i 2010. Mens de øvrige kommunene har sine inntekter fra anleggsmidlene, typisk fra eierskap i energiselskap, har disse kommunene høye inntekter fra finansielle omløpsmidler. Dette innebærer betydelig større risiko for regnskapsmessige svingninger og tap.

Ingen kommune er upåvirket av hvordan det går i næringslivet, men kommunene kan gjøre seg mer eller mindre sårbare. De kommunene som er avhengig av store finansinntekter for å få balanse i regnskapet, har satt seg i en posisjon som gjør dem ekstra sårbare. Det er ikke noe galt i å ha høye finansielle inntekter, men det er knyttet større risiko til svingninger i denne type inntekter enn kommunens øvrige inntekter. Dersom kommunen ikke har bygd opp en tilstrekkelig buffer i form av disposisjonsfond kan svingningene i disse inntektene få direkte konsekvens for kommunens evne til å levere velferdstjenester til innbyggerne.

[Denne artikkelen sto på trykk i Kommunal Rapports papirutgave nr. 15/2011 og ble publisert på nettsidene til Kommunal Rapport 12.5.2011.]

Til kurs- og konferanseoversikten
Til Presseklipp om revisjon, kontroll og tilsyn i kommunal sektor

  • Til Forvaltningsrevisjonsregisteret med søkbar oversikt over rapporter fom. 2005

Siste nytt

ØKOKRIMs trusselvurdering 2018 (ØKOKRIM)

Ifølge Økokrims trusselvurdering har korrupsjonsrisikoen knyttet til lokal forvaltning, ikke minst kommunal plan- og byggesaksbehandling, blitt klarere.

Les mer »

KOSTRA - KOmmune-STat-RApportering (SSB)

Reviderte tall er publisert i tabeller på ny tematisk struktur i Statistikkbanken.

Les mer »

Veileder - Sekretariat for kontrollutvalg (FKT)

Ny veileder som skal være til nytte for både kontrollutvalgene og deres sekretariater.

Les mer »

Les alle nyhetene »

Til toppen av siden

Topp