www.nkrf.no » Om NKRF & Komm.rev. » Kort om revisjon av kommunal virksomhet og selskapskontroll

Søk

Hopp over tips en venn - Hovedinnhold - Topp

Tips en venn

Send tips!

      

NKRF
Munkedamsveien 3B
Postboks 1417 Vika
0115 Oslo

Tlf: +47 23 23 97 00

post@nkrf.no

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Kort om revisjon av kommunal virksomhet og selskapskontroll

Innledning

Regnskapsrevisjon

   ► Revisjonsberetninger: Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskap
        - Revisjonsberetning for kommuner og fylkeskommuner (bokmål)
          (Dekker også kommunale foretak og samkommuner)
        - Revisjonsmelding for kommuner og fylkeskommuner (nynorsk)
          (Dekker også kommunale føretak og samkommunar)
        - Revisjonsberetning for interkommunale selskaper (regnskapsloven)
          (Dekker også stiftelser)
        - Revisjonsberetning for interkommunale selskaper (kommunale regnskapsprinsipper)
          (Dekker også interkommunale samarbeid, kirkelige fellesråd og menighetsråd)

   ► Standarder for revisjon og beslektede tjenester

   ► Normalberetninger i kommunal sektor for regnskapsåret 2016
       - Informasjon fra NKRFs revisjonskomite [pdf]
       - Eksempelsamling med normalberetninger i kommunal sektor [Word]

   ► Beretninger for kommuner og fylkeskommuner med avvik fra normalberetningen 2016
       - Informasjon fra NKRFs revisjonskomite [pdf]
       - Eksempelsamling - Beretninger med avvik fra normalberetningen i kommuner og
         fylkeskommuner [Word]

Forvaltningsrevisjon

   ► RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon

   ► Forvaltningsrevisjonsregisteret

Selskapskontroll


Om revisjon av offentlig virksomhet på Twitter:


 

Innledning

Det er en egen (særskilt) revisjonsordning for lokalforvaltningen hjemlet i kommuneloven § 78 nr. 3. Her framkommer det at:

"Kommunestyret eller fylkestinget avgjør selv om kommunen eller fylkeskommunen skal ansette egne revisorer, delta i interkommunalt samarbeid om revisjon, eller inngå avtale med annen revisor. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra kontrollutvalget."

Kommunestyret eller fylkestinget velger selv revisor. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra kontrollutvalget. Den valgte revisor er kommunestyrets/fylkestingets kontrollorgan. Revisjon av kommunal og fylkeskommunal virksomhet skal skje i henhold til god kommunal revisjonsskikk, jf. kommuneloven § 78 nr. 1. Revisjonen skal omfatte regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, jf. kommuneloven § 78 nr. 2 og RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon. NKRF har utarbeidet en særskilt veileder for gjennomføring av overordnet analyse vedrørende forvaltningsrevisjon.

I tillegg velger kommunestyret og fylkestinget selv et kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale forvaltning på sine vegne, jf. kommuneloven § 77 nr. 1. Kontrollutvalget skal også påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon), jf. kommuneloven § 77 nr. 4.

Videre skal kontrollutvalget påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m., jf. kommuneloven § 77 nr. 5 (selskapskontroll).

Kommunelovens bestemmelser om internt tilsyn og kontroll og revisjon er samlet i kap. 12.

Revisjonens oppgaver er regulert i egen forskrift om revisjon fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet (15.6.04).

Tilsvarende er kontrollutvalgets oppgaver regulert i egen forskrift om kontrollutvalg fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet (15.6.04).


Regnskapsrevisjon

Formålet med regnskapsrevisjon i kommuner og fylkeskommuner er å gjøre revisor i stand til å avgi en uttalelse om hvorvidt kommunens/fylkeskommunens årsregnskap i det alt vesentlige er avlagt i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk. Med vesentlig menes her at årsregnskapet ikke inneholder feilinformasjon som ville fått brukerne av årsregnskapet til å treffe en annen beslutning dersom feilinformasjonen ikke var tilstede. Innholdet i regnskapsrevisjon i kommunal sektor er nærmere regulert i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner, § 3 som lyder slik:

"Revisor skal ved revisjon av årsregnskapet vurdere om årsregnskapet er avlagt i samsvar med lov og forskrifter, derunder om det gir et uttrykk for den økonomiske virksomhet i regnskapsåret og stillingen ved årsskiftet som er i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. Videre skal revisor

a) se etter at beløpene i kommunens/fylkeskommunens eller det kommunale/fylkeskommunale foretakets årsregnskap stemmer med regulert budsjett slik det fremstår etter gyldige vedtak/endringer fattet på riktig beslutningsnivå, og at vesentlige avvik er redegjort for i årsberetningen.

b) vurdere om opplysninger i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet.

Revisor skal vurdere om den revisjonspliktiges ledelse har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lover og forskrifter.

Revisor skal se etter at den revisjonspliktige har ordnet den økonomiske internkontrollen på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll.

Revisor skal gjennom revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil. Konstateres det misligheter ved revisjon, eller på annen måte, skal revisor straks sende foreløpig innberetning til kontrollutvalget. Når saksforholdet er nærmere klarlagt skal revisor sende endelig innberetning til kontrollutvalget. Revisor skal sende kopi av innberetningen til administrasjonssjefen eller kommune-/fylkesrådet."


Oppgaven med å vurdere om årsregnskapet er avlagt i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk, omtales ofte som regnskapsbekreftelsen. Som en del av denne oppgaven skal revisor også (a) se etter at det foreligger gyldige bevilgninger for den bruk av midler årsregnskapet viser og (b) vurdere om årsberetningens opplysninger om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet. I tillegg skal revisor som en del av regnskapsrevisjonen vurdere om ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for en ryddig og oversiktlig bokføring, og at den interne økonomiske kontrollen er ordnet på en betryggende måte.

Regnskapsrevisjon er i utgangspunktet innrettet mot å avdekke feilinformasjon i årsregnskapet. Slik feilinformasjon kan skyldes rene utilsiktede feil, eller misligheter. Misligheter er i merknadene til forskriften definert som "uredelige handlinger med sikte på å oppnå en urettmessig eller ulovlig fordel". Revisors fokus i forhold til misligheter er i planleggingen og gjennomføringen av revisjonen knyttet opp mot regnskapsbekreftelsen. Revisor har altså ikke noe ansvar for aktivt å avdekke misligheter på andre områder, men dersom revisor skulle avdekke misligheter i andre sammenhenger, oppstår uansett en plikt til å rapportere og følge opp forholdet.

Det er utarbeidet Retningslinjer for samarbeid mellom Skatteetaten og revisorer som reviderer kommuner av 15. oktober 2006. Retningslinjene er utformet slik at de skal hjelpe Skatteetaten og revisorene til felles mål med å avdekke skatte- og avgiftsunndragelser og forebygge, og ev. avdekke misligheter i kommuner, fylkeskommuner og statlig forvaltning.

Det vises også til notatet "God praksis for å hindre eksterne misligheter".

Resultatet av regnskapsrevisjonen rapporteres til kommunestyret/fylkestinget gjennom revisjonsberetningen. Krav til innhold i revisjonsberetningen og bestemmelser om når den skal avgis er gitt i revisjonsforskriften § 5. Revisjonsberetningen avgis til kommunestyret/fylkestinget, med kopi til kontrollutvalget og formannskap/fylkesutvalg, og administrasjonssjefen eller kommune-/fylkesrådet. Revisjonsberetningen skal avlegges senest 15. april. Denne fristen gjelder selv om årsregnskapet ikke foreligger eller er ufullstendig.

Gjennom revisjonsberetningen uttaler revisor seg med høy, men ikke absolutt, sikkerhet om følgende forhold:

  1. om årsregnskapet er avlagt i samsvar med lov, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk,
  2. om de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og om beløpene i den revisjonspliktiges årsregnskap stemmer med regulert budsjett,
  3. om opplysninger i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet, og om forslag til anvendelse av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd, er i samsvar med lov og forskrifter,
  4. om den revisjonspliktiges ledelse har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger.
     

NKRFs revisjonskomite har utarbeidet en eksempelsamling med revisjonsberetninger til bruk i kommunal sektor.

I tillegg til revisjonsberetningen skal revisor også rapportere andre forhold som er avdekket gjennom revisjonen. Slik rapportering skal skje til kontrollutvalget, med kopi til administrasjonssjefen. Rapportering av slike forhold skal skje i form av "nummererte brev". Revisjonsforskriften § 4 gir bestemmelser om hvilke forhold som skal rapporteres i nummererte brev. 

Revisjonen skal gjennomføres i samsvar med "god kommunal revisjonsskikk". Dette innebærer i praksis at revisjonsarbeidet i tillegg til å skulle følge bestemmelsene i kommuneloven og revisjonsforskriften, også skal være i samsvar med internasjonale standarder for revisjon – "International Standards on Auditing (ISA)" – samt de særlige hensyn knyttet til revisjon i offentlig sektor som fremkommer av standardene. ISA-ene fastsettes av "International Auditing and Assurance Standards Board (IAASB)". Ytterligere veiledning for bruk av ISA-ene ved revisjon i offentlig sektor utarbeides av INTOSAI Professional Standards Committee (PSC).

For å bistå revisorene med å gjennomføre revisjonen i samsvar med de kravene som stilles i lov, forskrift og standarder, har NKRF utarbeidet en egen revisjonsmetodikk beregnet for bruk ved regnskapsrevisjon i kommunal sektor. Metodikken består av to deler. Teoriboken "Kommunal revisjonsmetodikk", hvor logikken bak de ulike fasene i revisjonsarbeidet og helheten/sammenhengen i opplegget beskrives, utgjør selve fundamentet i metodikken. Den andre delen er revisjonsmetodikkens praktiske del – RPD-en. Den består av en samling skjemaer og maler som revisorene kan bruke som idéer, forslag og innspill til hvordan revisjonen kan legges opp i praksis.

Om regnskapsrevisjon på Twitter:


Forvaltningsrevisjon

Forvaltningsrevisjon er en særegen form for revisjon av offentlig virksomhet som i kommuneloven § 77 nr. 4 blir definert som systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger.

Hvile typer undersøkelser som kan falle inn under forvaltningsrevisjon er nærmere spesifisert i forskrift om revisjon § 7:

§ 7. Forvaltningsrevisjonens innhold

Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Herunder om

a) forvaltningen bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer med kommunestyrets vedtak og forutsetninger,

b) forvaltningens ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til målene som er satt på området,

c) regelverket etterleves,

d) forvaltningens styringsverktøy og virkemidler er hensiktsmessige,

e) beslutningsgrunnlaget fra administrasjonen til de politiske organer samsvarer med offentlige utredningskrav,

f) resultatene i tjenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyret eller fylkestingets forutsetninger og/eller om resultatene for virksomheten er nådd.


Gjennomføring og rapportering av forvaltningsrevisjon skal skje i henhold til god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjente standarder på området, og det skal etableres revisjonskriterier for det enkelte prosjekt.

Bestemmelsene viser at forvaltningsrevisjon spenner over mange ulike typer undersøkelser i tillegg til vurderinger av økonomi, produktivitet og måloppnåelse. Det kan være aktuelt med vurderinger av vedtaksoppfølging, overholdelse av regelverket, styringsverktøy og kvaliteten på saksutredningene til de folkevalgte organene. Enkelt sagt ønsker man gjennom forvaltningsrevisjon å få svar på to kjernespørsmål:

  • Gjør man tingene riktig?
  • Gjør man de riktige tingene?

Det er lovgivers intensjon at denne typen undersøkelser skal gi de folkevalgte i kommunen informasjon om administrasjonens oppfølging og resultatene av vedtak i kommunestyret. Forvaltningsrevisjon er på den måten ment å fungere som en kontrollmekanisme mellom kommunestyret og administrasjonen, og i tillegg ha effekter knyttet til læring.

I forskrift om kontrollutvalg § 4 blir det presisert at kontrollutvalget ikke skal overprøve politiske prioriteringer som er foretatt av kommunens folkevalgte organer. Kontrollorganene skal altså kontrollere midlene og måloppnåelsen, men ikke vurdere innholdet i de vedtatte målene for den kommunale virksomheten. Revisor må legge vekt på å arbeide balansert i forhold til politisk sensitive områder.

Gjennomføring av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Det er et krav at forvaltningsrevisjon gjennomføres i henhold til god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjente standarder på området. En slik standard er RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon som er fastsatt av styret i Norges Kommunerevisorforbund. Den bygger på internasjonalt anerkjente standarder og prinsipper vedtatt av International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI) og The Institute of Internal Auditors (IIA). Standarden gir veiledning i hvordan en forvaltningsrevisjon kan planlegges, gjennomføres og rapporteres. NKRF har med utgangspunkt i standarden utarbeidet en egen veileder i forvaltningsrevisjon.

Kommuneloven med forskrifter pålegger kontrollutvalget ansvaret for å påse at det årlig utføres forvaltningsrevisjon av den kommunale virksomheten. Men også kommunestyret har et ansvar for at det blir gjennomført forvaltningsrevisjon i kommunen bl.a. ved å stille de nødvendige budsjettmidler til rådighet for kontrollutvalget.

Valg av prosjekter skal gjøres med utgangspunkt i en plan for forvaltningsrevisjon. Planen, som skal vedtas av kommunestyret, bygger på en overordnet analyse av kommunens virksomhet basert på risiko- og vesentlighetsvurderinger. NKRF har utarbeidet en egen veileder for gjennomføring av overordnet analyse.

Den framgangsmåten som følges ved gjennomføring av forvaltningsrevisjonsprosjekter, kan illustreres av følgende modell:


Figur 1: Dynamisk modell for gjennomføring av forvaltningsrevisjon

Problemstillingene som skal belyses i en forvaltningsrevisjon, må ta utgangspunkt i kontrollutvalgets bestilling og formål med undersøkelsen. Til problemstillingene må det deretter utledes revisjonskriterier som uttrykker relevante normer eller standarder på det aktuelle området, det vil si hvilke krav eller forventninger som kan stilles på et område eller til en tjeneste. Revisjonskriteriene utgjør således den målestokken som virksomheten blir vurdert opp mot. Etter at revisjonskriterier er utledet, er neste skritt å samle inn relevante data som belyser forvaltningens praksis på området. Dette må skje på en metodisk forsvarlig måte, og det er viktig at revisors vurderinger bygger på relevante data i et tilstrekkelig omfang. Revisor har da et grunnlag for å vurdere om virksomhetens oppgaveutførelse er i samsvar med revisjonskriteriene. Revisors vurdering munner til sist ut i en konklusjon. Konklusjonen avgjør om det er grunnlag for å gi anbefalinger til forbedringer.

Revisor redegjør for den utførte forvaltningsrevisjonen i en rapport som legges fram for kontrollutvalget etter at administrasjonssjefen har fått gitt sitt syn på de forhold som er omtalt. Etter behandlingen i kontrollutvalget oversendes rapporten vanligvis til kommunestyret.

Metoder

Ulike tema, formål og problemstillinger krever forskjellige tilnærminger og bruk av metoder. Forvaltningsrevisjon kan spenne fra enkle undersøkelser som oppfølging av vedtak, til effektanalyser eller juridiske vurderinger. Revisor vil ofte bli stilt overfor krav om å beherske ulike vitenskapelige metoder, analyse- og revisjonsteknikker.

Tabellen under viser en oversikt over de mest anvendte datakildene og metodene.

Tabell 1: Oversikt over vanlige datakilder og metoder i forvaltningsrevisjon

 

 

Datakilde Metoder  Metoder
  Kvalitative Kvantitative
Regnskap   Regnskapsanalyse
Dokumenter Innholdsanalyse  
Respondenter Samtaleintervju Spørreskjema
Aktører Deltakende observasjon Strukturert observasjon

 


I forvaltningsrevisjon kan flere forskjellige perspektiver danne grunnlaget for innholdet i en og samme undersøkelse, og det kan være grunnlag for å se flere perspektiver i sammenheng i den enkelte undersøkelse, avhengig av kontrollutvalgets bestilling og intensjon med undersøkelsen.


Figur 2: Ulike perspektiver i forvaltningsrevisjon

En undersøkelse om økonomistyring i en kommune kan ha følgende perspektiver:

  • økonomisk perspektiv,
  • organisasjonsperspektiv,
  • vedtaksperspektiv,
  • systemperspektiv,
  • regeletterlevelse,
  • styringsperspektiv,
  • ledelsesperspektiv.

En undersøkelse om kvalitet i en kommunes sykehjem kan ha følgende perspektiver:

  • brukerperspektiv,
  • vedtaksperspektiv,
  • regeletterlevelse,
  • resultatperspektiv.


Økonomi, produktivitet og måloppnåelse og virkninger

Som nevnt innledningsvis definerer kommuneloven forvaltningsrevisjon som vurdering av økonomi, produktivitet og måloppnåelse og virkninger. Hva som ligger i disse begrepene kan illustreres av følgende effektkjedemodell for den kommunale virksomheten:


Figur 3: Modell som viser effektkjeden for den kommunale virksomheten

Utgangspunktet for modellen er boksen øverst til venstre som illustrerer at innbyggerne har ulike behov (boks 1) som vi i vår samfunnsordning har valgt å la kommunene dekke gjennom sin tjenesteyting. Hvilke tjenester kommunen skal yte overfor sine innbyggere, følger dels av lover og regler og dels av kommunestyrets egne vedtak, og disse danner målene for den kommunale virksomheten (boks 2). For å realisere målene må kommunestyret bevilge budsjettmidler (boks 3) til anskaffelse av innsatsfaktorer som arbeidskraft, bygninger, teknologi m.m. (boks 4). Innsatsfaktorene settes inn i en produksjonsprosess (boks 5) som resulterer i ulike kommunale tjenester (boks 6) som antas å ha direkte virkninger for innbyggerne i form av dekning av deres behov og økt velferd (boks 7). Det gule feltet representerer de elementene som faller innenfor kommunens virksomhet.

Modellen fanger inn de sentrale begrepene økonomi, produktivitet og måloppnåelse og virkninger. Begrepet økonomi har fokus rettet mot tilgang og forbruk av innsatsfaktorer. Her ønsker man å få svar på om innsatsfaktorene bringes til veie på den mest økonomiske måten. Det vil si om det er anvendt:

  • riktige produksjonsfaktorer,
  • i riktig mengde,
  • med riktig kvalitet,
  • til riktig pris,
  • på rett sted,
  • til riktig tid,
  • riktig sammensetning av produksjonsfaktorene ut fra prisrelasjonen mellom dem.

 
Produktivitetsanalysen vurderer forbruket av ressurser/produksjonsfaktorer (input) opp mot resultatet av produksjonen (output) i form av varer og tjenester og andre resultater. Med output menes antallet produkter i form av tjenester, varer, behandlede saker eller lignende som framstilles. Produktivitetsanalyser bygger på økonomiske og statistiske analyser og forutsetter en sammenligning med sammenlignbare virksomheters nøkkeltall for input og output eller med sammenligning med egen virksomhet over tid.

Ved å fokusere på resultatet av tjenesteproduksjonen kan vi undersøke måloppnåelse. Med det menes en vurdering av om kommunens produksjon av varer og tjenester oppfyller kommunestyrets målsettinger for den kommunale virksomheten.

Når vi skal vurdere virkninger, beveger vi oss utenfor den kommunale organisasjonen. Her kan det være aktuelt å vurdere:

  • I hvilken grad tilfredsstiller den kommunale virksomheten innbyggernes behov?
  • Hva er de samfunnsmessige virkningene av kommunens virksomhet?

Helt til venstre i figuren er det også tatt med en pil mellom innbyggernes behov og kommunestyrets mål og vedtak. Her er begrepet relevans trukket inn. Med relevans menes en vurdering av i hvilken grad kommunens mål er relevante i forhold til å dekke innbyggernes behov. Men en slik vurdering ville berøre politiske prioriteringer som jo faller utenfor forvaltningsrevisjonens område. Det som likevel kan være aktuelt å trekke inn i en forvaltningsrevisjon, er å peke på konsekvensene av de politiske prioriteringene for på den måten å frambringe et bedre beslutningsgrunnlag for de folkevalgte.

Her kan du laste ned RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon og Forvaltningsrevisjonsregisteret 

Om forvaltningsrevisjon på Twitter:


 

Selskapskontroll

Hjemmel
Selskapskontroll er hjemlet i kommuneloven (koml.) § 77 nr. 5 og for øvrig nærmere omtalt i forskrift om kontrollutvalg kap. 6 (§§ 13 – 15). I tillegg gir koml. § 80 en innsynsrett i selskaper som fullt ut – direkte eller indirekte – er eid av kommuner/fylkeskommuner. Denne retten gjelder for kommunens/fylkeskommunens kontrollutvalg og den som på utvalgets vegne utfører selskapskontroll.

 

Selskapskontroll - en overordnet skisse

Figur 1: Selskapskontroll - en overordnet skisse 

Innhold
Innholdsmessig deles selskapskontroll i to komponenter – eierskapskontroll og forvaltningsrevisjon. Eierskapskontroll er den obligatoriske delen av selskapskontroll (Kontrollutvalget skal påse …), jf. forskrift om kontrollutvalg § 14 første ledd. Den omfatter kontroll med forvaltningen av kommunens/fylkeskommunens eierinteresser, herunder å kontrollere om den som utøver eierinteressene gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger.

Forvaltningsrevisjon er den frivillige delen av selskapskontroll (Selskapskontrollen kan også omfatte …), jf. forskrift om kontrollutvalg § 14 andre ledd, og er nærmere omtalt i forskrift om revisjon kap. 3 (§§ 6 – 8), jf. forskrift om kontrollutvalg kap. 5 (§§ 9 – 12) og RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon. Den omfatter systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger, jf. forskrift om revisjon § 7 første ledd.

Selskapstyper som omfattes
Selskapskontroll omfatter alt kommunalt/fylkeskommunalt eierskap som er organisert med hjemmel i andre lover enn kommuneloven samt interkommunalt samarbeid etter koml. kap. 5 og som er egne rettssubjekt. Inkludert er dermed interkommunale selskaper (IKS), aksjeselskaper og samvirkeforetak. Utenfor rekkevidden av selskapskontroll er f.eks. kommunale foretak (KF) organisert etter koml. kap. 11 eller interkommunalt samarbeid etter koml. kap. 5 og som ikke er eget rettssubjekt. Heller ikke stiftelser omfattes av regelverket om selskapskontroll.

Kontrollutvalgets plikt til å gjennomføre selskapskontroll påvirkes ikke av eierskapets omfang eller av hvem som ev. er medeiere. Selskapskontrollens innhold og omfang kan imidlertid påvirkes av dette. F.eks. vil rammene for forvaltningsrevisjon være påvirket av manglende innsynsrett etter koml. § 80, i selskaper som ikke fullt ut – direkte eller indirekte – er eid av kommuner/fylkeskommuner. I slike tilfeller må forvaltningsrevisjon basere seg på innsyn i åpne kilder eller alternativt på et utvidet innsyn etter særskilt avtale med de øvrige eierne.

Hvem kan gjennomføre selskapskontroll?
Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne, skal gjennomføre selskapskontroll, jf. forskrift om kontrollutvalg § 13 tredje ledd. Når det gjelder eierskapskontroll er valget åpent – enten kontrollutvalgets sekretariat, kommunens/fylkeskommunens revisjon eller andre habile utførere. Forvaltningsrevisjon er pr. definisjon revisjon, og kan derfor kun utføres av en revisor som tilfredsstiller kravene i forskrift om revisjon til kvalifikasjoner mv. og uavhengighet og objektivitet, jf. hhv. kap. 5 (§§ 11 – 12) og 6 (§§ 13 – 15).

NKRF har utarbeidet en praktisk veileder for selskapskontroll:

"Selskapskontroll fra A til Å" (uten vedlegg)

► "Selskapskontroll fra A til Å" (med vedlegg - kun for medlemmer)

Om selskapskontroll på Twitter:

Til toppen av siden

Topp