Kontrollutvalg til besvær?

Av daglig leder Rune Tokle, NKRF

Publisert 24.01.2020

Under konstitueringa av kommunestyrene og fylkestingene i fjor høst, ble det valgt nye kontrollutvalg for perioden 2019-2023. Det er færre kontrollutvalg enn i perioden før, siden vi nå i 2020 har færre kommuner og fylkeskommuner enn i fjor. Samtidig må hvert kontrollutvalg ha minst fem medlemmer, mot tre i forrige periode.

Dette er et signal om styrking av kontrollutvalgets rolle og den kommunale egenkontrollen. Det er viktig at kommunestyrene og fylkestingene er seg bevisste på at kontrollutvalget er deres kontrollorgan – og at de brukes aktivt. Men kontrollutvalget må også selv ta grep. Det finnes mange muligheter til å gjøre en god og betydningsfull jobb for kommunen og fellesskapet.

Dette er et signal om styrking av kontrollutvalgets rolle og den kommunale egenkontrollen.

At den kommunale forvaltning fungerer i tråd med intensjonene, og gir innbyggerne en rettferdig behandling, dreier seg egentlig om rettssikkerhet for innbyggerne. Det at kontrollutvalget bestiller forvaltningsrevisjoner, som per definisjon innebærer systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, regeletterlevelse, måloppnåelse og virkninger ut fra politiske myndigheters vedtak, bør sees på som et ledd i å styrke kommunens kompetanse og forvaltninga av ressursene til felles beste. Det dreier seg egentlig om å gi demokratiet større plass i den lokale forvaltning, ved at man i en forvaltningsrevisjon ofte vil legge politiske myndigheters vedtak og forutsetninger til grunn for de vurderinger som gjøres. Har kommunestyret fattet et vedtak, er det jo interessant for politikerne – og for innbyggerne – om forvaltninga har fulgt opp vedtaket – og om vedtaket har hatt den virkning man forutsatte.

Sett i dette lys er kontrollutvalget et meget viktig organ for kommunestyret. Det er viktig at kommunestyret bruker det, men det er også viktig at kontrollutvalget gjennom egne initiativ viser sin eksistensberettigelse.

Det er viktig at kommunestyret bruker det, men det er også viktig at kontrollutvalget gjennom egne initiativ viser sin eksistensberettigelse.

Så kan det dukke opp saker som er politisk betente, enten ved at det skal fordeles ansvar for feil som er begått i fortida eller ved at en sak griper inn i den dagsaktuelle politiske debatten. Da kan det være vanskelig å unngå partipolitisk strid i kontrollutvalget, men prøv og å unngå det likevel! For hvis man unngår slik strid, vil kontrollutvalgets troverdighet styrkes. Dette betyr selvsagt ikke at man ikke kan være uenige i et kontrollutvalg, men en slik uenighet bør være basert på saklig uenighet, og ikke på partipolitiske kjepphester.

Det vil helt sikkert dukke opp såkalte skandaler i den fireårsperioden vi er inne i nå. Og de dukker opp når man minst venter det. Det kan kreve eksponering i media av medlemmene i kontrollutvalget, spesielt lederen. I slike situasjoner vil mange tenke at kontrollutvalget er til besvær, kanskje spesielt de som er under lupen. Da gjelder det å holde hodet kaldt og være bevisst sin viktige rolle. For som det står i kommuneloven:

Kontrollutvalget skal påse at det utføres forvaltningsrevisjon av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, og av selskaper kommunen eller fylkeskommunen har eierinteresser i.

Det er viktige oppgaver – til besvær for noen, men til beste for fellesskapet verdier. Lykke til med jobben de neste fire årene!

_______________________

Dette innlegget ble også publisert i Kommunal Rapport den 30. januar 2020 og på www.kommunal-rapport.no den 31. januar 2020.