Egenkapitalinnskudd i KLP – fordeling over flere år

NKRF ber KMD ta opp spørsmål rundt innbetaling av egenkapitalinnskudd i KLP fordelt over flere år til ny vurdering.

NKRF er kjent med at DNB har varslet kommunene om at de vil avslutte sine engasjement som pensjonsleverandør for kommunal sektor, og mange kommuner flytter sin pensjonsordning til KLP i 2014. Det har derfor igjen dukket opp spørsmål rundt innbetaling av egenkapitalinnskudd i KLP fordelt over flere år.

I brev av 21. mai 2008 til NKK uttalte Kommunal- og regionaldepartementet seg om regnskapsføringen i tilfeller hvor kommuner som trer inn i KLP får anledning til å fordele betalingen av egenkapitalinnskuddet over flere år. Departementets vurdering var at «et egenkapitalinnskudd må regnskapsføres som utgift i sin helhet det året en kommune flytter sin pensjonsordning til KLP». I KLPs tilsvar av 27. juni 2008 ble denne vurderingen til dels imøtegått, ved at de blant annet opplyste at kommunen ikke har rettigheter for mer enn den til en hver tid innbetalte egenkapitalen.

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) har i 2014 vedtatt revidert KRS nr. 7 (F) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen. Den reviderte standarden kan etter NKRFs vurdering ha betydning for Kommunal- og regionaldepartementets uttalelse fra 2008.

På denne bakgrunn anser NKRF at det foreligger nye relevante opplysninger i saken. NKRF ber derfor departementet ta spørsmålet opp til ny vurdering.

På denne bakgrunn anser NKRF at det foreligger nye relevante opplysninger i saken. NKRF ber derfor departementet ta spørsmålet opp til ny vurdering.

Etter NKRFs syn er det gode grunner til å vurdere det slik at kommunene ved å inngå en slik avtale om fordeling av betalingen av egenkapitalinnskuddet over flere år, pådrar seg en forpliktelse som må anses som en kjent utgift etter anordningsprinsippet. På den annen side, kan det synes som om kommunene ikke kan anses å ha skutt inn egenkapital i KLP, før betalingen faktisk har skjedd. I tilfelle en slik avtale anses å innebære en utgift kommunen skal utgiftsføre ved inntreden i KLP, oppstår det også et spørsmål om avtalen vil innebære et lån etter kommuneloven § 50. Uavhengig av hvilken regnskapsmessig løsning som anses riktig, vil en slik avtale etter NKRFs vurdering være så sentral for vurderingen av kommunens økonomi at den iht. KRS nr. 6 (F) skal opplyses om i note til regnskapet.


► Her kan du lese NKRFs brev av 12. juli 2014 til KMD "Egenkapitalinnskudd i KLP – fordeling over flere år"