Ansvarsfordeling i Tolga-saken

Helt siden VG i begynnelsen av oktober avslørte at tre brødre uten å vite om det var registrert som psykisk utviklingshemmede av Tolga kommune, har det vært søkelys på hvordan systemet med registrering av psykisk utviklingshemmede fungerer. Og mange har spurt seg: Har dette skjedd i andre kommuner også? I tillegg har det kommet fram at noen kommuner har kjøpt bistand fra konsulenter i arbeidet med å registrere psykisk utviklingshemmede i kommunen.

Norges Kommunerevisorforbund har fulgt interessert med i debatten, og vi har også vært i møte med kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland, der vi la fram vårt syn på hvordan systemet fungerer. Hovedkonklusjonen er at systemet ikke er komplisert, og at det ikke er vanskelig å gjøre dette på en riktig måte. Likevel vil Norges Kommunerevisorforbund se på opplegget og komme med innspill til forbedringer i det arbeidet som gjøres nå.

I lys av den debatten som har vært og de avsløringene mediene har kommet med, er det på sin plass med en prinsipiell betraktning rundt ansvar. Vi har sett at både administrasjon og representanter for et konsulentselskap har argumentert med at registreringene er godkjent av kommunens revisor. Det er her viktig å skille mellom revisors ansvar og kommunens ansvar – for ikke å snakke om konsulentens ansvar.

Vi har registrert at konsulentselskapet Sødermann uttaler til VG at kommunens revisor har godkjent det oppdraget de har utført for kommunen før staten betaler ut pengene. Da er det viktig å få fram at revisor ikke har godkjent og gått inn i kommunens avtale med konsulentselskapet Sødermann. Det revisor har gjort er å sjekke at kriteriene fra Helsedirektoratets rundskriv er oppfylt. Det er noe ganske annet enn å gå inn og vurdere avtalen mellom kommunen og konsulentselskapet og selve måten konsulenten utfører oppdraget sitt på. Det må stå for konsulentens egen regning.

Det er kommunen som har det øverste ansvaret for at de registreringer som sendes inn til Helsedirektoratet er korrekte, og at ingen blir registrert som psykisk utviklingshemmede uten å ha fått en slik diagnose av kvalifisert personell. I sitt attestasjonsarbeid sjekker revisor at de registreringer kommunen har gjort, er i henhold til kriterier fastsatt i rundskriv fra Helsedirektoratet. Et av disse kriteriene er at det skal foreligge en diagnose. Men revisorer er ikke leger, og de kan ikke – og skal ikke – gå inn i selve diagnosene og vurdere dem. Det er helsevesenets ansvar. Noe annet ville vært uansvarlig og en trussel mot rettssikkerheten til de personene det gjelder.

Som revisorer skal vi ta vårt ansvar for de attestasjoner vi gjør i henhold til kriterier fra Helsedirektoratet – og vi skal komme med innspill til forbedringer av systemet.

Men for at vårt politiske system skal fungere, må de som har ansvaret ta ansvaret. Det gjelder både ordførere og rådmenn.

[Dette innlegget ble også publisert på www.vg.no den 2. november 2018.]