Det legges til grunn for problemstillingen at NAV er det subjekt som får fakturert de felles driftskostnadene til seg.
Skattedirektoratet legger til grunn at kommuner kan få merverdiavgiftskompensasjon på sin andel av merverdiavgiftskostnader som gjelder anskaffelser under ett til statlig formål og kommunalt formål, selv om NAV er fakturamottaker. Kompensasjonsforskriften § 8 om forholdsmessig kompensasjon vil også gjelde her. Kommunens rett til kompensasjon må dokumenteres iht. kompensasjonsloven § 12. Det vises for øvrig til den parallelle problemstilling vedrørende legitimasjon av fradragsberettiget inngående avgift etter mval. § 8-1. Se Merverdiavgiftshåndboken 2018 kap. 8-1.7 side 754 flg. Det som her må dokumenteres er kommunens bruk av kostnadene til eget formål. Kommunen må derfor i sitt regnskap ha kopi av faktura stilet til NAV. Videre må det før kjøpet foreligge utarbeidede avtaledokumenter mellom NAV og kommunen (som må bygge på de reelle forhold om andel anskaffelser for hver av dem). Til slutt må det settes opp en fordeling av fakturaen. Til sammen utgjør disse tre dokumenter legitimasjon for kommunens kompensasjonskrav.
For ordens skyld bemerkes at det i utleietilfellene hvor NAV er leietaker ikke er anledning til å fakturere NAV husleie med merverdiavgift, jf. forutsetningsvis mval. § 2-3 første ledd bokstav a og tilhørende forskrift. Her vil det altså ikke oppstå spørsmål om noen fordeling av merverdiavgift. Heller ikke tilleggsytelser som skal anses levert som ledd i utleien kan avgiftsberegnes.
Kilde: Skatteetaten