Årets indeks toppes av Danmark (88 poeng) etterfulgt av New Zealand (87 poeng), og med Finland, Singapore, Sverige og Sveits på en delt tredjeplass (85 poeng). Norge havner på syvende plass (84 poeng) og har falt ett poeng fra i fjor. Nederst på indeksen finner vi igjen Somalia, Sør-Sudan, Syria, Jemen og Nord-Korea.
Norge holder seg fortsatt i toppen på Korrupsjonsindeksen, men flere saker det siste året viser at vi også her må være årvåkne med hensyn til korrupsjonsrisiko i det norske samfunnet. Saker både innenfor politiet og kommunal byggesaksbehandling bør lede til at flere sektorer kartlegger risiko for korrupsjon i egen virksomhet, og innfører tiltak for å hindre at det skjer, uttaler generalsekretær Guro Slettemark i TI Norge. Hun legger til at indeksen også kan gi en pekepinn på hvordan situasjonen er i land norsk næringsliv samhandler med eller er etablert. Både USA og Brasil er land som ikke har hatt en lavere poengsum på syv år.
Årets indeks er også en nyttig påminnelse om sammenhengen mellom robuste demokratiske institusjoner og korrupsjonsnivå i offentlig sektor. Korrupsjonsbekjempelse er et viktig tiltak for å ivareta et sunt demokrati.
Les også: Corruption Perception Index 2018 (TI)
Selv om de nordiske landene, New Zealand, Singapore og Sveits rangerer høyt, er det ingen land som er korrupsjonsfrie. Mange av landene i toppen har dessuten hatt store skandaler knyttet til bankers involvering i hvitvasking, og selskaper som har betalt bestikkelser i utlandet for å sikre seg kontrakter. Et gjennomgående problem, også i Norge, er mangel på finansiell åpenhet f.eks. når det gjelder reelle eiere av selskaper. Det er nedslående at land som selv rangerer høyt, bidrar til å tilrettelegge for korrupsjon i andre land. Derfor er en høy rangering på Korrupsjonsindeksen ikke det samme som at man gjør nok. Korrupsjonsindeksen viser bare en del av et komplekst bilde både nasjonalt og globalt.
Kilde: Transparency International Norge