Ved utgangen av 2000 hadde kommuneforvaltningen en samlet gjeld på drøyt 150 milliarder, og i 2017 hadde gjelden vokst til rundt 600 milliarder kroner. Gjelden tilsvarte 10 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt og 67 prosent av kommuneforvaltningens totale inntekter i 2000. 17 år senere var disse andelene på henholdsvis 18 og 113 prosent.
Veksten i kommuneforvaltningens gjeld skyldes hovedsakelig økte investeringer. I henhold til kommuneloven har kommunene anledning til å låne penger til investeringer, men ikke til å finansiere driften med lån. Kommunene kan også finansiere investeringer ved bruk av andre midler, men andelen som finansieres ved lån, har ligget på mellom 50 og 75 prosent de siste tiårene. Investeringene har vært størst innenfor tjenesteområdene:
- vann, avløp og renovasjon
- grunnskole
- helse og omsorg
- kommunale boliger
Siden 2000 har kommunenes inntekter vært høyere enn driftsutgiftene, men utgifter til investeringer har ført til at kommuneforvaltningen har gått med underskudd.
Veksten i kommunenes gjeld må også sees i sammenheng med utviklingen i rentenivået. Gjennomsnittlig rente på kommunenes lån har falt fra nærmere 6 prosent i 2008 til drøyt 1,7 prosent ved utgangen av 2017.
Det er store forskjeller i gjeldsnivå fra kommune til kommune. I 2017 hadde 12 kommuner en netto renteeksponering som overgikk 100 prosent av driftsutgiftene, mens 48 kommuner hadde høyere rentebærende innskudd enn rentebærende lån. Langsiktig bruttogjeld varierte også fra 16,2 til 216,6 prosent av driftsinntektene. Selv om kommunesektorens samlede gjeld har økt mye på 2000-tallet, er det nå færre kommuner som er i økonomisk ubalanse.
De siste årene har veksten i kommunegjelden vært svakere enn den var fra 2007 til 2016. Summen av kortsiktig gjeld i form av sertifikatlån har også gått noe ned, fra rundt 60 milliarder i 2016 til 52 milliarder i 3. kvartal 2018. Netto renteeksponering har også gått ned noe fra 2015 til 2017. Sterk vekst i kommunenes skatteinntekter i 2015 og 2016 kan forklare noe av denne utviklingen.
Kilde: SSB analyse 2019/07: Kommuneforvaltningens gjeld