Utkastet til veileder synes å legge opp til at kontrollutvalget ved sekretariatet skal utføre arbeid revisor selv allerede skal utføre i henhold til kommuneloven og god kommunal revisjonsskikk, i stedet for å påse at revisor har gjort nødvendig kvalitetskontroll mv. i sin enhet. Dette kan føre til at sekretariatet blir ansvarliggjort for kvaliteten i revisors arbeid, et ansvar som i realiteten er revisors eget.
NKRF mener det er viktig med klare ansvarsskiller mellom revisor, sekretariatet og kontrollutvalget. Revisor og sekretariat er de profesjonelle aktørene og kontrollutvalget er folkevalgt. I tillegg til uklare ansvarsforhold mellom revisor og sekretariat, mener NKRF at høringsutkastet pålegger sekretariatet en regnskapsrevisjonskompetanse som ikke er hjemlet verken i lov eller forskrift. Sekretariatets kompetanse vil ofte være på mange andre områder, noe som er viktig hvis sekretariatet skal kunne ivareta sin rolle som rådgiver og veileder for kontrollutvalget. Disse funksjonene er det absolutt behov for i framtida når det gjelder å styrke kontrollutvalgenes posisjon i kommunene og fylkeskommunene.
NKRF bemerker også at uklare kompetansekrav mellom revisjon og sekretariat, vil kunne true sekretariatets uavhengighet i forhold til revisor. Denne uavhengigheten er viktig å ta vare på for å sikre kontrollutvalgets uavhengighet.
Kontrollutvalget vil gjennom sine møter få skriftlig og muntlig informasjon om regnskapsrevisjonen, og dette i seg selv vil være en del av utvalgets tilsyn med revisjonen. I tillegg kan utvalget selvsagt be om redegjørelser fra revisor på de områder de ønsker, blant annet om innretningen av regnskapsrevisjonen, herunder kvalitetskontroll.
Generelt synes det som veilederen er skrevet med utgangspunkt i at kontrollutvalget ikke stoler tilstrekkelig på revisors kapasitet, kompetanse og faglige vurderingsevne og delvis påtar seg oppgaven for kvalitetssikringen som tilligger oppdragsansvarlig revisor.
Eksemplene i vedleggene til høringsutkastet er lagt opp delvis med utgangspunkt i lov- og forskriftskrav og delvis med utgangspunkt i oppdragsavtale. Det kan skape feil oppfatning av hva som er lov- og forskriftskrav og hva som er ekstra krav satt i den enkelte oppdragsavtale. Generelt synes det som veilederen er skrevet med utgangspunkt i at kontrollutvalget ikke stoler tilstrekkelig på revisors kapasitet, kompetanse og faglige vurderingsevne og delvis påtar seg oppgaven for kvalitetssikringen som tilligger oppdragsansvarlig revisor. I normaltilfellene vil det være utstrakt kontakt mellom kontrollutvalg og revisor, og slik NKRF ser det har kontrollutvalget god kunnskap om revisors forhold av betydning for påseansvaret. Dersom kontrollutvalget skal være kvalitetssikrer på oppdragsnivå, vil det oppstå uklare ansvarsforhold. Mange av de forhold som nevnes under de ulike punktene vil være godt kjent for kontrollutvalget, og unødvendig å gjenta årlig. Med unntak av egenerklæringen om uavhengighet stiller NKRF spørsmål ved berettigelsen av ytterligere egenerklæringer.
I Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMDs) kontrollutvalgsbok understrekes det (side 68): «Kontrollutvalgets påseansvar omfatter ikke en faglig vurdering av revisjonens utførelse, fordi det er revisor som har det faglige ansvaret for gjennomføringen av revisjonen.» NKRF mener at KMDs oppfatning av ansvaret og videre veiledning på sidene 68–70, er et langt mer fruktbart utgangspunkt for å si noe fornuftig om kontrollutvalgets ansvar og tilhørende aktiviteter på dette området.
Utkastet til veileder deler opp påseansvaret i tre faser eller elementer. Dette virker som en fornuftig oppdeling. Det er innholdet i de ulike fasene NKRF har kommentarer til.
Her kan du lese hele NKRFs høringssvar til FKTs utkast til veileder for kontrollutvalgets påseansvar overfor regnskapsrevisor.