Tolgasaken og kontrollutvalget

Tolgasaken omhandler tre brødre som fikk vergemål mot sin vilje og var registrert som psykisk utviklingshemmede.

Avisa VG stilte spørsmål om vergemålet til de tre brødrene sommeren 2017 og slik starta det som etter hvert ble Tolgasaken.

Sammendrag

Saken nærmest eksploderte i VG 6. oktober 2018 og ble raskt en nasjonal sak:

Det siste året har VG fulgt tre brødre som alle har vært en del av denne statistikken. Gjennom VGs undersøkelser har Lars Peder (35), Arvid (32) og Magnus Holøyen (25) for første gang fått vite at hjemkommunen i flere år har registrert dem som psykisk utviklingshemmede. Diagnosene ga ikke bare mer penger til Tolga kommune. De ble også brukt til å sette brødrene under personlig og økonomisk vergemål. Det vil si at staten griper inn i brødrenes liv og økonomi.

Det framgår av metoderapporten til VG at de ble tipset om vergemålssaken av en venn av familien, og at mora til guttene har vært en av hovedkildene til VG.

Forvaltningsrevisjon av «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» i Tolga kommune, avdekka feil og mangler ved registreringen av psykisk utviklingshemmede allerede i 2013. Dette gjaldt både diagnoser og registrering av brukere. Forvaltningsrevisjonen utløste en ryddejobb i Tolga kommune i 2013 som medførte en økning av antall psykisk utviklingshemmede fra 5 til 10. Dette var brukere som mottok omfattende tjenester.

Tre departementer gransket Tolgasaken fra november 2018. Den 13. november kom det et tilleggsmandat om at Fylkesmannen skulle foreta lovlighetskontroll på alle personer i Tolga som var registrert som psykisk utviklingshemma i perioden 2013-2017. Rapporten konkluderte med at kommunen hadde feilregistrert to av brødrene, og kommunen fikk tilskudd på feil grunnlag Den tredje broren hadde feil diagnose. Denne var satt av spesialisthelsetjenesten. Rådmann og revisjon har ikke faglig kompetanse til å vurdere spesialisthelsetjenestens vurderinger/diagnoser og må støtte seg til de faglige vurderinger som gjøres. Spesialisthelsetjenestens uttalelser har dermed dannet grunnlag for registering og tilskudd. Dette er med andre ord en feil som Tolga kommune ikke kan lastes for.

Statlig gransking viste også til at det hadde vært manglende rapportering av brukere med omfattende tjenester, men denne feilen ble ikke beregnet av granskerne, Staten (omfatta 5 personer). Dette har kontrollutvalget beregnet til å utgjøre 11,3 millioner for lite i tilskudd i samme periode som kommunen har fått 7 millioner for mye, som følge av feilregistrering av brødrene Holøyen. Netto tap i perioden 2010-2018 er altså 4,3 millioner som følge av feilregistrering av psykisk utviklingshemmede.

Netto tap i perioden 2010-2018 er altså 4,3 millioner som følge av feilregistrering av psykisk utviklingshemmede.

I skrivende stund er det nye oppslag i media som sier at mora til de tre brødrene er under etterforskning av politiet for brudd på straffelovens bestemmelser om mishandling og vold i nære relasjoner. En av brødrene har status som fornærmet i saken og har fått frivillig verge.

Saken er kompleks, har mange sider og er etter mitt syn noe ensidig framstilt i media. Det er positivt at VG har løftet opp saken på nasjonalt nivå angående registering av psykisk utviklingshemma og vergemål. Det er krevende med mediedebatt i saker som omfatter taushetsplikt. I Tolgasaken har det vært omfattende samhandling mellom Tolga kommune og familien i over 30 år, og det er noen øyeblikk vi nå har fått offentlig innsikt i. Det er i alle saker grunnlag for å stille spørsmål om tjenestene har fungert godt nok og i forhold til intensjonen. Det må vi også gjøre her.

Jeg mener det er viktig at Tolgasaken bidrar til å skape en bedre hverdag for psykisk utviklingshemmede og personer som trenger bistand – vergemål eller ved andre støttebehov. Det er også viktig å ivareta rettssikkerheten i spørsmål om vergemål.

Kontrollutvalgets rolle

Tolga kontrollutvalg har hatt tre ekstra møter som følge av Tolgasaken. Når et utvalg kommer opp i slike saker som Tolgasaken, er første bud at kontrollutvalget definerer sin rolle og lager en plan for hvordan utvalget skal håndtere saken. Kontrollutvalget i Tolga definerte sin rolle i saken i møte 22. oktober 2018:

  1. Vær beredt for saken
  2. Definer sakens kjerne
  3. Vær godt forberedt
  4. Hold roen – utvalget skal ikke styres av andres agenda
  5. Definer rollen – ha fokus på INTERN KONTROLL
  6. Hold stø kurs

Kontrollutvalget stilte tre spørsmål til rådmannen og konkluderte slik den 22. oktober 2018:

  1. Kontrollutvalget leser at Tolga kommune ved kommunelegen har hatt samarbeid med spesialisthelsetjenesten i 2013/2014 i forbindelse med diagnostisering av psykisk utviklingshemmede. Kontrollutvalget har hverken myndighet eller medisinskfaglig kompetanse til å vurdere om dette er tilstrekkelig . Vi viser til ekstern gransking av Fylkesmannen i Hordaland.
  2. Opplysninger fra revisor viser at ingen av brødrene som omtales i VG er en del av den påpekte økning fra 5-10 i 2014.
  3. Kontrollutvalget ber rådmannen skriftliggjøre rutinene for registrering av psykisk utviklingshemmede (Rundskriv IS-3/2018) i kommunenes internkontrollsystem (COMPILO)
  4. Kontrollutvalget ber rådmannen sette opp et samla regnskap for å dokumentere de totale utgiftene som er tilknytta TFF ordningen for de fire siste årene.
  5. Vergemålsordningen forvaltes av Fylkesmannen og kontrollutvalget gjør ingen vurderinger av dette.

Forvaltningsrevisjon om «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven i Tolga kommune»

Tolgasaken starter med utgangspunkt i en Forvaltningsrevisjon "Enkeltvedtak i Tolga kommune, 2013". Forvaltningsrevisjonen ble bestilt av kontrollutvalget basert på prioritering fra overordnet analyse, og i denne rapporten kom tjenesten for psykisk utviklingshemma dårlig ut. Rapportens konklusjoner:

  1. Mangelfull håndtering av psykisk utviklingshemma i perioden 2007-2012.
  2. Tjenester/vedtak er ikke behandlet i tråd med lov og forskrifter.
  3. Brukere har fått tjenester men det er ikke gjennomført diagnostisering på tilfredsstillende måte. Vedtak var begrunnet i lokalkunnskap.
  4. Manglende oppfyllelse av krav ville blitt fanget opp med god internkontroll.
  5. Som følge av ikke korrekt registrering, så har kommunen mistet en del tilskudd. Det er avvik i registreringen i Tolga kommune i perioden 2007-2012.
  6. Områder med fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav skal kartlegges.

Rådmannen la så til grunn at forvaltningsrapporten skulle følges opp med ny gjennomgang av diagnoser og registrering for samtlige brukere innen 2013. Denne gjennomgangen førte til at Tolga kommune registrerte fem nye brukere i registeret for psykisk utviklingshemma fra 1. april 2014 og retta opp bruk av feil diagnosekode på en av Holøyenbrødrene. Kontrollutvalget fikk sak og tilbakemelding på oppfølgingen av forvaltningsrapporten i 2014.

Forslag om forvaltningsrapport om Tolgasaken

Kommunestyret i Tolga bestilte forvaltningsrapport begrunnet i Tolgasaken før innholdet i statlig gransking var kjent (22. oktober 2018). Kommunestyret ønsket svar på om saksbehandlingen for psykisk utviklingshemmede var i tråd med forvaltningsloven, særlover og god forvaltningsskikk. Videre ble det stilt spørsmål om det hadde vært god samhandling med kommunelege og fylkesmann i tråd med lover og god forvaltningsskikk?

Kontrollutvalget gjorde vedtak om å avvente forvaltningsrevisjon i Tolgasaken til rapporten fra statlig gransking var ferdig.

Statlig granskingsrapport og kommunens oppfølging

Statlig granskingsrapport utførte lovlighetskontroll av alle avgjørelser knyttet til registrering av psykisk utviklingshemmede i perioden 2013-2017 i Tolga kommune. Dette medførte blant annet at statlig gransking på nytt sjekket de samme feilene som allerede var påpekt i forvaltningsrapporten i 2013. Det viste seg at ryddejobben som ble gjort i Tolga kommune i 2013 ikke var 100 prosent. Statlig gransking fant feil i bruk av diagnose på en av brødrene fra 2010, feil som ikke ble oppdaga under «ryddejobben i 2013».

Tabellarisk oversikt over resultatet av lovlighetskontrollen. Grønn betyr at vedtak og diagnoser er riktig.

Antall registrerte brukere med psykisk utviklingshemming i Tolga kommune. D= diagnose. V= vedtak

Rapportene har følgende hovedkonklusjoner:

  • Det foreligger gyldige tjenestevedtak for alle tre brødrene for samtlige år de har inngått i grunnlaget
  • Vilkårene for Tolga kommunes registrering har etter dette ikke vært oppfylt for to personer i perioden 2010 – 2013, og for én person i perioden 2014 – 2018. For øvrig er Tolga kommunes registrering funnet å være lovlig.
  • Som følge av ukorrekt registrering har kommunen urettmessig mottatt kr 7 658 722 i statlige midler
  • Det kan fastslås at det var en underregistrering i kommunen før 2014. Det kan ikke på grunnlag av Fylkesmannens gjennomgang konstateres omfanget av denne underregistreringen.
  • Gjennomgang av avgjørelser om årsbudsjett og årsregnskap har ikke gitt informasjon om at Tolga kommune har hatt til hensikt å oppnå større statlig tilskudd enn det som er rettmessig.

Statlig granskingsrapport har også mange forslag om endringer i vergemål. Vergemålsloven bør endres for å få fram både at vergemål skal være frivillig og for å sikre at brukermedvirkning ivaretas gjennom samtale. Lovens ordbruk bør bygge opp under vergemålsreformen som holdningsreform.

7 millioner for mye og 11,3 millioner for lite ad registrering psykisk utviklingshemmede?

Som granskingsrapporten viser, er underrapporteringen ikke beregnet i regnestykket til Fylkesmannen i Hordaland. Denne underrapporteringen har kontrollutvalget beregnet til å være 11,3 millioner (omfatter 5 personer i 4 år (pr. person x tilskudd pr. år ). Jeg skjønner ikke hvorfor statlig gransking bare beregner den ene feilen i en sak som har så stor offentlig interesse (feil knytta til brødrene Holøyen). Jeg mener dette bidrar til å gi et feil bilde av saken. Bestillingen fra KMD gjaldt alle avgjørelser som var knyttet til psykisk utviklingshemmede i perioden 2013-2017.

Jeg skjønner ikke hvorfor statlig gransking bare beregner den ene feilen i en sak som har så stor offentlig interesse ...

Statlig granskingsrapport som ble framlagt i februar 2019 har svart på kommunestyrets spørsmål; spørsmål som skulle avklares i en forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget behandla statlig granskingsrapport og laga innstilling til kommunestyret. Kommunestyret gjorde følgende vedtak den 28. mars 2019:

«Tolga kommunestyre beklager feil bruk av diagnoser overfor brødrene Holøyen.

Tolga kommune skal jobbe med å bedre rutinene på det som har fremkommet gjennom granskingen, og skal ha et høyt fokus på å bedre både kompetanse og rutiner for brukermedvirkning for best mulig dialog og samhandling.

Granskingen har bidratt til nye rutiner som skal innarbeides. Granskingen bekrefter forvaltningsrevisjonen fra 2013 sine konklusjoner og oppfølgingen av den, som omfatter psykisk utviklingshemmede og de som har behov for denne tjenesten. Nye rutiner og kompetanseløft for brukermedvirkning må innarbeides før en evt. ny forvaltningsrevisjon gjennomføres.

Med bakgrunn i den grundige statlige granskingen som Tolga kommune har vært underlagt, så ber kommunestyret om at forvaltningsrevisjonen for TFF vurderes på nytt i forbindelse med kartlegging av risiko og prioritering av forvaltningsrevisjoner i perioden 2019 - 2023.»

  • Statlig granskingsrapport fastslår at det er feil i rapporteringen av psykisk utviklingshemmede i perioden 2010-2013. Det gjelder både feil i diagnoser (2 personer) og underrapportering (5 personer). Fylkesmannen har beregnet feil i diagnoser til å utgjøre 7 millioner for mye i tilskudd. Kontrollutvalget har beregnet at underrapporteringen i perioden 2010-2014 utgjør 11,3 millioner for lite i tilskudd i samme periode. Tolga kommune merker seg at en statlig granskingsrapport kun beregner den ene feilen.

Sluttord

Tolgasaken er spesiell fordi både kommunen, Fylkesmannen og spesialisthelsetjenesten har gjort feil overfor brødrene Holøyen. Det er sterkt beklagelig og uheldig. Tolgasaken har vært en krevende sak for mange parter, og aller mest for de tre brødrene.

Kontrollutvalget vil heretter sette ekstra søkelys på internkontrollen og kvalitetsstyringen på alle områder, og vil ha internkontroll som fast agenda på alle møter. Vi har fått lesetilgang til kommunenes elektroniske kvalitetssystem COMPILO, slik at vi på en enkel måte kan følge med på revidering og oppdatering av prosedyrer.

Kontrollutvalget vil heretter sette ekstra søkelys på internkontrollen og kvalitetsstyringen på alle områder, og vil ha internkontroll som fast agenda på alle møter.

Ellers har hverdagen inntatt oss. Vi har fortsatt ikke løst Tolgasaken for de det gjelder. Jeg vet ikke om brødrene får en bedre hverdag etter Tolgasaken. Det er jo det som må være målet! Det kan ikke være slik at enkeltpersoner må ta belastningen ved å belyse svakheter for å endre nasjonale ordninger. I Tolgasaken gjelder det vergemålsordningen og registeret for psykisk utviklingshemmede. Statlig granskingsrapport har mange forslag for å forbedre disse to ordningene.

Denne artikkelen ble publisert i Kommunerevisoren nr. 3/2019