Kronikk: Politikere kommer og går, revisorer består

En valgsperiode er snart over, og nye kontrollutvalg skal velges. De må raskt kunne sette seg inn i oppgavene sine, og da er de som «blir igjen» – sekretariatene og revisjonene – viktige i kompetanseoverføringen.

Til tross for at kontrollutvalgene utgjør en sentral del av kommunens egenkontroll, og at arbeidet deres dermed har stor betydning for innbyggernes tillit til kommunen, oppleves ikke vervet som særlig viktig blant mange utvalgsmedlemmer.

I en undersøkelse Kommunal Rapport gjorde i januar, svarte bare 8 prosent av kontrollutvalgsmedlemmene at utvalget har høy status i egen kommune.

Én av fire kontrollutvalgsledere svarte i forbindelse med en evaluering gjort av Deloitte i 2014 at de ikke opplevde utvalget som attraktivt for politikerne. «Kontrollutvalget lever en anonym tilværelse», sa en utvalgsleder.

Det er sikkert mange grunner til at det er slik, som at utvalget har fått bevilget så lite penger til sitt arbeid at det knapt er rom til å gjennomføre forvaltningsrevisjoner. Slike gjennomganger av sentrale områder er essensielle for at kontrollutvalgene skal kunne ta sitt ansvar for at kommunen følger lover og regler, ivaretar innbyggernes rettssikkerhet og forebygger korrupsjon.

Tidligere i år snakket jeg med sekretæren til kontrollutvalget i en liten kommune som fortalte at hele årets budsjett gikk til å delta i en selskapskontroll av et IKS kommunen er med i.

Når budsjettene er små, er det desto viktigere å prioritere midlene riktig, og basere seg på en risikovurdering og ikke bare følge langsiktige planer. Områder der det er rimelig grunn til å tro at det begås alvorlige feil, bør undersøkes først. Poenget er jo å få rettet opp i feil, mangler og ulovligheter, og at dette skal skape læring for framtida.

Poenget er jo å få rettet opp i feil, mangler og ulovligheter, og at dette skal skape læring for framtida.

Etter valget skal også nye kontrollutvalg etableres. Mange av dem som velges inn, har lang erfaring som politikere. Rollen er likevel ny, og de færreste av oss – politiker eller ikke – har inngående kunnskap om kontrollutvalgets arbeid og hvordan det er regulert. De må selv må gjøre en innsats for å sette seg inn dette, men det er også viktig at de som har spisskompetanse på området, bidrar til at de får en god innføring. De må også bli kjent med de ulike rollene som utvalget, sekretariatet og revisjonen har.

Utvalgene må kjenne til hvilken kompetanse som finnes i sekretariatene og revisjonene, for å kunne forsikre seg om at den er god. De må dessuten kunne støtte seg på kompetansen her når de skal omsette vedtak fra kommunestyrene i konkrete mandater eller bestillinger til undersøkelser.

Utvalgene må kjenne til hvilken kompetanse som finnes i sekretariatene og revisjonene, for å kunne forsikre seg om at den er god.

I en spørreundersøkelse Deloitte gjorde i forbindelse med evalueringen i 2014, svarte 86 prosent av utvalgslederne at de hadde nødvendig kunnskap til å ivareta sitt kontrollansvar. Noen færre i sekretariatene – 66 prosent – mente det samme.

Sekretariatene hadde et klart inntrykk av at utvalgene fungerer bedre i store kommuner enn i små, men selvsagt ikke uten unntak. Det kan trolig forklares både med at det er færre kandidater å velge mellom i små kommuner, og som jeg var inne på over; små budsjetter.

Men godt utført kontrollarbeid avhenger også av dyktige støttespillere i sekretariater og revisjoner, og – ikke minst – at kommunestyret bevilger de pengene som skal til.

Alle er tjent med at vi har gode kontrollutvalg som får anerkjennelse for sitt arbeid. Det er riktig, som utvalgslederen i Haugesund sa i et intervju med Kommunal Rapport i mars, at statusen kommer an på hvordan arbeidet utføres. Men godt utført kontrollarbeid avhenger også av dyktige støttespillere i sekretariater og revisjoner, og – ikke minst – at kommunestyret bevilger de pengene som skal til.

Denne artikkelen ble publisert i Kommunerevisoren nr. 4/2019