Korrigert netto lånegjeld økte med nesten 30 milliarder kroner til 366 milliarder kroner i 2018. I samme periode økte kommunenes inntekter med 15 milliarder kroner eller 3,4 prosent. Sterkere gjeldsvekst enn inntektsvekst gjorde at korrigert netto lånegjeld utgjorde 78,9 prosent av brutto driftsinntekter ved utgangen av 2018. Det er en økning på nesten 4 prosentpoeng.
Som andel av driftsinntektene økte korrigert lånegjeld i 277 kommuner (65 prosent av kommunene). Gjelden økte med 4 prosentpoeng eller mer i 70 prosent av disse kommunene (199 kommuner).
Den sterke gjeldsveksten er bekymringsfull. Ved bedømmingen av økonomisk handlingsrom bør det likevel ikke ses kun på gjeldsnivå. Det bør også ses hen til om kommunene har tilstrekkelige reserver for å møte uforutsette hendelser. Netto driftsresultat og disposisjonsfond er størrelser som sier noe om dette.
KS har gjennomført en analyse av den enkelte kommunes økonomiske handlingsrom der disse tre størrelsene er sett i sammenheng. Analysen viser at det er 41 kommuner (9,5 prosent) som vurderes å ha lite økonomisk handlingsrom i 2018. Det er 9 flere kommuner enn i 2017.
Blant de 41 kommunene med lite økonomisk handlingsrom er det 13 kommuner som har et svært begrenset handlingsrom. Dette er to færre kommuner enn i 2017.
Kilde: KS