På oppdrag fra KS har NIBR undersøkt om rammestyringsprinsippet brytes i praksis. Rammestyring er det bærende prinsippet for forholdet mellom stat og kommune. Statens rammestyring av kommunene skal sikre lokal handlefrihet og at kommunene kan utvikle gode og trygge lokalsamfunn for innbyggerne sine. Men NIBRs undersøkelse viser at rammestyringsprinsippet brytes jevnlig.
Det statlige styringspresset synes først og fremst å komme til uttrykk som en kombinasjon av knappe ressurser og mer omfattende forventninger til hva kommunene skal levere av tjenester. Den statlige styringen på både helse- og omsorgsområdet og på oppvekstområdet er omfattende. Flere av kommunene som har blitt intervjuet i undersøkelsen, anser statlige krav for å være for detaljerte og økende i omfang.
NIBR finner eksempler på at tilpasning til statlige krav har ført til nedprioritering av andre områder. Kommunene må bruke midler annerledes enn tenkt for å oppfylle de statlige kravene. Enkelte områder må prioriteres ned fordi ressursene blir for knappe. Lovkravene kan hindre fleksibilitet, for eksempel kan skjevfordelinger mellom ulike skoler være ønskelig lokalt på grunn av spesifikke behov, men muligheten til dette innskrenkes av blant annet bemanningsnormene.
Kommuner rapporterer om at tekniske tjenester og administrasjon prioriteres ned. Noen rapporterer om at de også må prioritere ned innen helse og omsorg, barnevern, forebygging og planarbeid, som følge av statlige krav på andre områder.
Den økte statlige styringen kan få store følger for lokaldemokratiet. Når kommunenes handlingsrom og muligheter for å ta lokale initiativ blir stadig mer presset av økonomiske og juridiske rammer, kan tilliten til det lokale styringsnivået bli svekket.
Kilde: KS