Riksrevisjonen skal ikke undersøke alt

Riksrevisjonen må på banen! Dette er en sak for Riksrevisjonen! Uttalelser som dette er hyppige når kritikkverdige forhold diskuteres i media og i politikken. At mange peker på oss er en tillitserklæring, men samtidig må vi være tydelige på hva vi kan undersøke og ikke.

Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og kontrollorgan. Spørsmålet vi alltid stiller oss er ─ hva trenger Stortinget informasjon om for å kunne kontrollere regjeringen?

Uavhengig, men lyttende

Hvert år får vi over 200 tips og varsler om saker som kan være kritikkverdige. Henvendelsene handler om alt fra enkeltmennesker, til lokale saker og betente politiske spørsmål. Vi vurderer alle innspill seriøst, men mange av dem faller utenfor vårt mandat.

Stortinget har bestemt at Riksrevisjonen skal være uavhengig. Vi skal ikke være en politisk aktør, hverken for regjeringspartiene eller opposisjonen. Stortinget kan pålegge oss bestemte oppdrag, men det forutsetter et flertallsvedtak. De siste fem årene har vi gjennomført over 150 enkeltundersøkelser, men bare fem av dem har vært oppdrag fra Stortinget.

Når kritiske saker om myndighetene står høyt på dagsordenen, øker henvendelsene til oss. Vi følger fortløpende med på mediebildet og samfunnsdebatten, men hverken pressen eller det politiske ordskiftet skal styre hva vi velger å gå inn i. Våre undersøkelser bygger på to hovedkriterier ─ risiko og vesentlighet. Er det høy risiko for feil, for at beslutninger ikke følges eller mål ikke nås? Har saken stor økonomisk, samfunnsmessig eller prinsipiell betydning? Svaret på disse spørsmålene avgjør hva vi undersøker.

Stortingets vedtak og statens ansvar er utgangspunktet

Riksrevisjonen oppfordres ofte til å gi innspill på høringsutkast som danner grunnlag for kommende meldinger og proposisjoner. Det gjør vi kun unntaksvis. Andre ganger blir vi bedt om å evaluere Stortingets vedtak. Det er politikkutforming i praksis og ligger utenfor vårt mandat. Våre undersøkelser tar alltid utgangspunkt i det Stortinget har bestemt av lover, budsjettvedtak og reformer. Vi skal vurdere om og hvordan statsforvaltningen etterlever vedtakene, ikke påvirke politikken.

Vi skal vurdere om og hvordan statsforvaltningen etterlever vedtakene, ikke påvirke politikken.

En del kommuner henvender seg til Riksrevisjonen om omstridte lokale saker, som utbygging av vindkraft eller veistrekninger. Noen oppfatter oss dessuten som et rådgivende organ i revisjonsspørsmål og ber oss ta stilling til konkrete saker der lokalpolitikere for eksempel har brutt reglene for tjenestereiser. Vi ser som hovedregel ikke på enkeltsaker, men på struktur og system i statsforvaltningen. Lokale saker kan inngå i våre undersøkelser, men da som en del av en større helhet. Vår kontrollrolle inntreffer når Stortinget har pålagt statlige myndigheter et særskilt ansvar, men ofte skal oppgaver også løses kommunalt, som i NAV og barnevernet. I slike saker er både stat og kommune en del av undersøkelsen, men statens ansvar er utgangspunktet vårt.

Vi skal ikke se på alt, men velge det som er viktig

Riksrevisjonens visjon er å være til nytte for morgendagens samfunn. Formålet er ikke kontroll i seg selv, men å bidra til en bedre statsforvaltning. Derfor må vi gå inn der det er viktig, og både Stortinget og statlige myndigheter skal kunne bruke og lære av det vi finner ut. Slik legger vi et godt grunnlag for at tilliten til Riksrevisjonens rolle i demokratiet fortsetter å være høy selv om vi ikke undersøker alt.

_______________________

Lenke til Kommunerevisoren nr. 1/2020:

https://www.nkrf.no/kommunerevisoren/2020/1

Denne artikkelen ble publisert i Kommunerevisoren nr. 1/2020