Trening gir styrke, også i antikorrupsjonsarbeidet

KRONIKK | «Hvordan kunne det skje?» «Hun måtte jo forstå at dette ville bli oppdaget!» Slike reaksjoner er vanlige når uønskede og kritikkverdige forhold blir avdekket i kommunesektoren.

NAV-skandalen bør kanskje gjøre oss mindre overrasket: Kritikkverdige forhold og feil med alvorlige konsekvenser kan tydeligvis skje innenfor de mest betrodde delene av offentlig forvaltning. Forhåpentlig vil den pågående granskningen gi svar på hvordan feilene i NAV-systemet kunne oppstå. Men allerede nå bør selverkjennelsen i hele offentlig forvaltning gå lenger enn til munnhellet «Vi kan alle gjøre feil». Snarere bør kanskje spørsmålet være: «Hvilke feil kan vi komme til å gjøre?» Deretter kan følgende spørsmål besvares: «Hvordan forhindrer vi så disse feilene i å skje?».

Men allerede nå bør selverkjennelsen i hele offentlig forvaltning gå lenger enn til munnhellet «Vi kan alle gjøre feil».

Slike spørsmål er sentrale i risikovurderinger.

Det er et klart potensiale for å bedre kommunenes arbeid med å vurdere risikoen for uetisk atferd og korrupsjon. Undersøkelsen til Kommunesektorens etikkutvalg for to år siden viste at 40 prosent av kommunene og kommunale bedrifter ikkegjennomfører slike risikoanalyser. Mindre enn en femtedel av kommunene oppga at de gjennomførte slike risikoanalyser jevnlig. Kommuner som har gjennomført risikoanalyser, forteller at det også øker bevisstheten og styrker holdningene blant kommunens ledere og ansatte. Holdninger er ikke statiske, de kan endres gjennom bevisstgjørende aktiviteter, trening og klare regler.

Undersøkelsen fra to år siden viste at rundt en fjerdedel av kommunene gjennomfører dilemmatrening og praktiske øvelser som ledd i å styrke bevisstheten om verdier og etterlevelsen av kommunens etiske retningslinjer. Denne andelen bør lett kunne økes. Det krever lite innsats og kan gi betydelig gevinst.

I forbindelse med undersøkelsen fikk etikkutvalget i 2018 også utarbeidet en enkel sjekkliste kommunene kan bruke for å identifisere svakheter og mangler i eget korrupsjonsforebyggende arbeid. Sjekklisten ligger lett tilgjengelig på KS’ hjemmesider. De nyvalgte kontrollutvalgene kan nå etterspørre informasjon fra egen administrasjon om bruken av disse verktøyene. Og kommunedirektørene kan gjennom styringsdialogen og lederoppfølgingen stimulere til økt innsats i det forebyggende arbeidet ved å oppfordre til å ta i bruk verktøyene.

De nyvalgte kontrollutvalgene kan nå etterspørre informasjon fra egen administrasjon om bruken av disse verktøyene.

Ett slikt verktøy er den dilemmasamlingen som TI Norge og KS utgir våren 2020. Her presenteres dilemmaer fra den kommunale virkeligheten, der kommunalt ansatte, ledere eller folkevalgte stilles overfor valgmuligheter som utfordrer etikkmusklene. Dilemmadiskusjon og etisk refleksjon handler om å trene antikorrupsjonsmusklene og gjøre organisasjonen mer motstandsdyktig mot uetisk atferd og korrupsjon.

Vi vet at dette arbeidet trengs, for innbyggerne har fortsatt inntrykk av kommunene ikke er helt patente: Ifølge den sist tilgjengelige undersøkelsen av lokalvalget, mener en femtedel av befolkningen at «nokså mange» eller «de aller fleste» folkevalgte i egen kommune «misbruker sin makt til personlig fordel». Ifølge Difis innbyggerundersøkelse fra høsten 2019, mener 16 prosent av innbyggerne at det er «mye» eller «svært mye» korrupsjon i egen kommune.

Disse resultatene indikerer et omdømmeproblem for kommunene, og kanskje et underliggende problem med uetisk atferd og korrupsjon som kan bekjempes med å komme i gang med antikorrupsjonstreningen. Det er bedre å forebygge enn å reparere skader.

_________________________

Lenke til Kommunerevisoren nr. 2/2020:

https://www.nkrf.no/kommunerevisoren/2020/2

Denne artikkelen ble publisert i Kommunerevisoren nr. 2/2020