Kommunalt oppgavefellesskap vs. interkommunalt selskap

Interkommunalt samarbeid organisert etter § 27 i tidligere kommunelov må omdannes innen 2023.

Kommunalt oppgavefellesskap (KO) er en av modellene som dagens § 27-samarbeid kan omdannes til innen utgangen av 2023. KS Bedrift har foretatt en sammenligning av et slikt oppgavefellesskap med et interkommunalt selskap (IKS).

To nye modeller for interkommunalt samarbeid er lovfestet i den nye kommuneloven og gjelder fra 1. januar 2020. De nye modellene er interkommunalt politisk råd og kommunalt oppgavefellesskap. Alle dagens § 27-samarbeid må ta stilling til hvilken modell eller selskapsform virksomheten skal videreføres i. De har fire år på å omdanne § 27-samarbeidet til en ny modell.

Overordnet vil KO være en mer regulert samarbeidsform enn § 27-samarbeid, og dermed også mer lik IKS-modellen. IKS er en organisasjonsform som mange kommuner allerede har valgt for sin oppgaveløsning innenfor ulike områder, f.eks, revisjon og kontrollutvalgsekretariat.

Noen ulikheter mellom KO og IKS kan ifølge KS Bedrift være:

  • IKS-loven har et noe tydeligere regulatorisk rammeverk som inneholder mer detaljerte regler om de økonomiske forholdene for selskapet, og om forholdet mellom deltakerne/eierkommunene.
  • IKS-loven slår fast at det i tillegg til eierorganet/representantskapet, skal være et styre og en daglig leder. I et KO er det ikke krav om eget styre, men det er anledning til å opprette styre også her.
  • IKS-loven legger til rette for en funksjonsdeling mellom eierorganet, styret og daglig leder, der kommuneinteressen ivaretas av eierorganet og selskapsinteressen ivaretas av styret. KO kan derimot velge å opprette kun ett organ (representantskapet), der både kommuneinteressen og selskapsinteressen ivaretas av samme organ.
  • IKS-et kan få myndighet til å treffe enkeltvedtak og utøve offentlig myndighet, hvis særlov tillater det. Myndighet til å treffe enkeltvedtak kan imidlertid ikke delegeres til et KO.
  • Kommunelovens saksbehandlingsregler vil i hovedsak gjelde for et KO. IKS er ikke tilsvarende bundet av kommunelovens saksbehandlingsregler (men de kommunale regnskapsreglene må følges hvis IKS-et fører regnskap etter kommuneloven).
  • Representantskapet i KO er å anse som et «folkevalgt organ» etter kommuneloven. Det er ikke representantskapet i et IKS. Representantskapet i KO må dermed ha åpne møter og følge de samme reglene som et kommunestyre.
  • Det antas å være noe større rettslig selvstendighet for IKS enn for et KO.
  • Et IKS vil alltid være eget rettssubjekt, mens politikerne avgjør hvorvidt KO skal være en del av kommunen eller et selvstendig rettssubjekt.

Ifølge KS Bedrift er det også flere likheter mellom de to modellene. For eksempel må endringer i både selskapsavtalen for IKS og samarbeidsavtalen for KO i stor grad vedtas av kommunestyrene selv og dermed gjennomgå politisk behandling. Styringslinjer og beslutningsstruktur i begge modeller kan være ganske like, selv om ansvarsdelingen mellom et styre og representantskap vil være nokså ulikt avhengig av hvilken modell samarbeidsmodell velger. Begge modellene kan underlegges den kommunale kontrollen som politikerne selv mener er ønskelig.

Det er kommunene selv som må vurdere hvilken modell de mener er mest hensiktsmessig for samarbeidet, og hvilken modell dagens § 27-samarbeid skal videreføres i, et KO, IKS eller eventuelt en annen organisering.

Det er kommunene selv som må vurdere hvilken modell de mener er mest hensiktsmessig for samarbeidet, og hvilken modell dagens § 27-samarbeid skal videreføres i, et KO, IKS eller eventuelt en annen organisering. Her er det særlig viktig å se hen til hvilke oppgaver og tjenester det er snakk om, og vurdere hvilken modell som kan gi best og mest mulig effektiv løsning av oppgavene til beste for innbyggerne.

Kilde: KS Bedrift

https://www.ksbedrift.no/advokattjenester/selskapsrett/%C3%B8vrige-selskapsformer/hva-er-forskjellen-pa-iks-og-kommunalt-oppgavefellesskap/