Formålet med lovforslaget er å sikre at samfunnet fungerer, og at de negative konsekvensene ikke blir større enn nødvendig for enkeltpersoner, næringsliv, offentlig sektor og samfunnet for øvrig.
Den nye loven gir myndighetene mulighet til å vedta nødvendige regler der det i dag ikke finnes gode nok grunnlag for å gi slike regler. Det er for eksempel behov for å gjøre endringer for å sikre at folk ikke mister velferdsytelser, at domstolene skal kunne opprettholde sin kritiske samfunnsfunksjon, at ikke frister og saksbehandlingsregler står i veien for de nødvendige tilpasninger til krisen.
Loven gir fullmakt til å vedta nødvendige bestemmelser, også om de fraviker lover. Loven gjelder bare i seks måneder. Heller ikke forskrifter gitt etter loven, kan vare lenger enn dette.
Prop. 56 L (2019–2020) Midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven) inneholder et eget punkt (3.8, side 13) om kommuneloven, og er gjengitt nedenfor (våre uthevinger):
Etter kommuneloven er all myndighet i utgangspunktet gitt til kommunestyret, herunder kompetanse til å inngå ulike typer interkommunalt samarbeid. Under Covid-19-situasjonen har flere kommuner pekt på behovet for raskt å kunne inngå samarbeid på viktige samfunnsområder, hvor kommunens eget apparat ikke er tilstrekkelig eller av ulike grunner er satt ut av spill. Selv om kommunelovens bestemmelser om hastesaker eller skriftlig saksbehandling kan benyttes, kan det være krevende å fatte nødvendige vedtak raskt nok i kommunen. Kommuner kan derfor ha behov for midlertidig å kunne delegere kompetanse til ordfører eller kommunedirektør til å inngå vertskommunesamarbeid og treffe andre nødvendige vedtak etter kommuneloven kapittel 20. Det kan videre være hensiktsmessig å vurdere å gi adgang til andre enn kommunestyret selv til å treffe nødvendige beslutninger for å inngå i et kommunalt oppgavefellesskap etter kommuneloven kapittel 19. Det kan også være aktuelt å gi formannskapet eller fylkesrådet myndighet til å fatte andre nødvendige vedtak som etter kommuneloven ligger til kommunestyret selv.
Det er videre pekt på at Fylkesmannen bør ha adgang til å fatte vedtak om å overføre myndighet fra én kommune til en annen, for kommuner med små fagmiljøer og hvor det er risiko for tjenestekollaps innenfor viktige samfunnsfunksjoner.
I kommuneloven er det videre fastsatt frister for avgivelse eller fastsettelse av ulike dokumenter som det på grunn av Covid-19-situasjonen kan være vanskelig å overholde – tilsvarende situasjonen for aksjeselskaper mv. For eksempel skal revisor avgi revisjonsberetning til kommunestyret senest 15. april, se kommuneloven § 24-8 første ledd. Som følge av at det potensielt ikke foreligger revisjonsberetning, vil det kunne bli vanskelig for kommunestyret å vedta årsregnskapet innen fristen 30. juni, jf. § 14-3 andre ledd første punktum. Administrasjonen i kommunen skal etter § 14-7 tredje ledd avgi årsberetning senest 31. mars. Her vil det etter forholdene kunne være aktuelt å vurdere fristforlengelser.
Siste avsnitt viser at NKRFs anmodninger overfor KMD er blitt hørt, og at det vil bli åpnet for frister i tilknytning til årsregnskapet for 2019, som det er mulig å forholde seg til i den rådende situasjonen.
Siste avsnitt viser at NKRFs anmodninger overfor KMD er blitt hørt, og at det vil bli åpnet for frister i tilknytning til årsregnskapet for 2019, som det er mulig å forholde seg til i den rådende situasjonen.
Les også: Innst. 204 L (2019-2020) - "koronakomiteens" innstilling til Stortinget (21.3.20)
Kilde: JBD