Formålet er å ordne kommunene i sammenliknbare grupper etter økonomiske rammebetingelser.
Dette betyr for det første at kommunene blir ordnet etter hvilke kostnader de står overfor for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver. Disse kostnadene varierer mellom kommunene på grunn av ulike demografiske, sosiale og geografiske forhold.
Men siden driften av små kommuner atskiller seg fra driften av store kommuner, har SSB av sammenlikningsgrunner funnet det hensiktsmessig å la grupperingen av kommunene også være avhengig av folkemengden.
Det tredje kriteriet som brukes til å gruppere kommunene er frie disponible inntekter, dvs. de inntektene som er til disposisjon når minstestandarder og lovpålagte oppgaver er dekket. Størrelsen på de frie disponible inntektene gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet.
Den mest omfattende grupperingen, basert på de tre nevnte kriteriene, består av 27 grupper. I tillegg har SSB skilt ut de fire største byene og de 9 kommunene med høyest skatteinntekter per innbygger (i hovedsak kraft- og energikommuner) som egne grupper.
Kommunegrupperingen som framkommer er basert på data for 2018 og blir sammenliknet med en tilsvarende gruppering basert på data for 2013.
Kilde: SSB