Høy tillit til det norske lokaldemokratiet

Ny forskning på politisk tillit viser at innbyggerne i Norge har høy tillit til sine politikere og politiske institusjoner sammenliknet med andre land.

Rapporten "Politisk tillit, lokaldemokrati og legitimitet" er en del av et større forskningsprosjekt Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har bestilt for å øke kunnskapen om sammenhengen mellom demokrati og tillit og politisk ulikhet. Institutt for samfunnsforskning og NORCE Norwegian Research Centre står bak prosjektet, som skal være ferdig i september 2020.

Rapporten, som er den første i regi av prosjektet Forskning på demokrati og tillit og politisk ulikhet, gir en kunnskapsoversikt over forskning på politisk tillit og hva politisk tillit er. I tillegg inneholder den en analyse av ulike samfunnsgruppers tillit til lokaldemokratiet.

Les også: Hvor mye tillit har vi til lokalpolitikken? (Kommunal Rapport)

Ett av hovedfunnene i rapporten er at befolkningen i snitt har høyere tillit til de lokale enn de nasjonale politiske institusjonene og aktørene. Folk stoler kort sagt mer på ordføreren og kommunestyret enn på regjeringen og Stortinget.

Folk stoler kort sagt mer på ordføreren og kommunestyret enn på regjeringen og Stortinget.

På en tillitsskala fra 0 til 10, hvor 10 er det høyeste nivået, skårer ordføreren i snitt 5,8, kommunestyret 5,7 og lokalpolitikere så vel som kommuneadministrasjonen 5,5. Rikspolitikerne og regjeringen skårer 5,0, mens Stortinget skårer 5,5 og statlig forvaltning 5,4.

Befolkningens politiske tillit har imidlertid blitt litt lavere de siste årene, også på lokalt nivå. Tillitsnivåene i 2019 er lavere enn i 2011, da den politiske tilliten fikk en midlertidig, kraftig økning etter 22. juli-terroren. Dagens tillitsnivå tilsvarer omtrent nivået i 2007. Sammenlignet med andre land er likevel den politiske tilliten i Norge høy, både på lokalt og nasjonalt nivå.

Noen grupper skiller seg ut med å ha en systematisk lavere tillit til de politiske institusjonene enn andre. Grupper som gjerne regnes som politisk ressurssterke, har i snitt mest tillit til de lokalpolitiske institusjonene og aktørene. Litt forenklet er dette middelaldrende, yrkesaktive og personer med høyere utdanning.

På tillitsskalaen fra 0–10, skårer kommunestyret i snitt 6,1 blant dem som har utdanning på universitets-/høyskolenivå, men ikke mer enn 5,3 blant dem som har grunnskole eller ingen utdanning. Kommuneadministrasjonen skårer 5,6 blant de yrkesaktive, og 4,7 blant dem som er arbeidsledige eller mottar andre trygdeytelser.

Det er også verd å merke seg at den politiske tilliten faller mest blant dem som hadde ganske lav tillit i utgangspunktet, som for eksempel personer med lavere utdanning. Resultatet er at vi ser en tendens i retning av økende forskjeller i politisk tillit.

Det finnes ingen enkel fasit for det ideelle tillitsnivået for et lokaldemokrati. Er det for eksempel kritisk for legitimiteten at 20 prosent av befolkningen er helt eller nokså uenig i at kommunens folkevalgte er dyktige folk som vanligvis vet hva de gjør? Eller hva med når 14 prosent av befolkningen sier at de ikke er fornøyd med hvordan lokaldemokratiet deres fungerer? Hvilken vekt skal man legge på mindretallets misnøye?

Et velfungerende lokalt selvstyre krever et visst nivå av tillit til de sentrale institusjonene og styringsprinsippene. Slik grunnleggende tillit kommer blant annet til uttrykk ved at folk engasjerer seg lokalt og opplever at lokaldemokratiet ivaretar både deres egne individuelle interesser og bredere lokalpolitiske hensyn.

Dette betyr imidlertid ikke at blind tiltro til lokaldemokratiet er ønskelig. Tvert imot, sunn skepsis og evnen til å stille kritiske spørsmål er også en viktig del av et velfungerende lokaldemokrati.

Kilde: KMD

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/forskningsrapport-om-politisk-tillit-til-norsk-lokaldemokrati/id2699582/