Statlig tilsyn med kommunene – varierende samordning med den kommunale egenkontrollen

DFØ har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet kartlagt utviklingstrekk når det gjelder statlig tilsyn med kommunene.

Rapporten viser at statlig tilsyn vurderes som nyttig for å sikre at kommunene følger pålagte lover og regler.

Omfanget av statlig tilsyn er ikke særlig endret, men mange opplever tilsyn som tidkrevende for kommunen. Særlig gjelder dette arbeidet med å innhente dokumentasjonen i forkant av et tilsynsbesøk.

Kommunene vurderer statlig tilsyn mer positivt enn tidligere. Opplevelsen av nytte henger blant annet sammen med at det i økende grad settes i gang læringsaktiviteter i tilknytning til tilsyn.

Fylkesmannen har fått større handlingsrom til å bestemme tema, volum og virkemidler i tilsynene. Dette åpner for bedre og mer relevant tilsyn.

Tilsynsmyndighetene er mer fleksible i virkemiddelbruken enn før, og tar i bruk nye virkemidler, som for eksempel egenvurdering og brukerinvolvering.

Det siste tiåret har det blitt større oppmerksomhet om å ta tak i problemer som krever samarbeid på tvers av sektorgrensene. For å få det til må kommunene utvikle mer integrerte tjenester, også på områder som er underlagt ulike statlige sektortilsyn. Dette stiller nye forventninger til samarbeid mellom statlige tilsynsmyndigheter, harmonisering av tilsynsregimer og felles tverrfaglige tilsyn.

Ifølge rapporten oppleves ikke manglende samordning som et stort problem, verken for kommunene eller tilsynsmyndighetene. Det varierer imidlertid hvor mye tilsynsmyndighetene samordner seg med den kommunale egenkontrollen, spesielt forvaltningsrevisjonene.

Det varierer imidlertid hvor mye tilsynsmyndighetene samordner seg med den kommunale egenkontrollen, spesielt forvaltningsrevisjonene.

I kommuneloven § 30-7 slås det fast at statlige tilsynsmyndigheter i sin planlegging skal ta hensyn til relevante forvaltningsrevisjonsrapporter. DFØs inntrykk er at dette gjøres i varierende grad, og at det med fordel kan legges opp til en større systematikk i å innhente denne type informasjon.

Les også: Tilsyn nyttig, veiledning nyttigere (KS)

Samtidig er det også erkjent at de to kontrollformene ofte vil ha ulik innretting og perspektiv, og at de dermed sjelden kan erstatte hverandre. Ambisjonen bør derfor primært være informasjonsutveksling med sikte på samordning, for eksempel slik at fylkesmannen i utforming av egeninitierte tilsyn tar med i betraktningen hvilke forvaltningsrevisjoner som er gjennomført relativt nylig. Dette både med tanke på å effektivisere egen ressursbruk og for å redusere kommunens belastning.

Lenke til DFØ-rapport 2020:9 Statlig tilsyn med kommunene – Kartlegging av omfang, samordning og nytte:

https://dfo.no/filer/Fagområder/Rapporter/2020/DFO-rapport-2020-9_Statlig-tilsyn-med-kommunene_2.pdf