Rettslige bestemmelser om habilitet er omtalt i forvaltningsloven og kommuneloven. Bestemmelsene regulerer hvem som kan være med å fatte beslutning eller vedtak. Formålet med inhabilitetsreglene er å sikre korrekte avgjørelser, opprettholde tilliten til dem som fatter avgjørelsene, og beskytte beslutningstakerne mot at det sås tvil om deres troverdighet.
Det kan samtidig være situasjoner hvor man rettslig sett ikke vurderes inhabil, men hvor det for noen likevel kan oppfattes å være bindinger som bidrar til å svekke tilliten til at beslutninger fattes på et uavhengig og upartisk grunnlag. For å unngå mistro eller spekulasjoner kan det kan være lurt å tenke gjennom hvordan situasjoner i slike gråsoner kan håndteres.
For å unngå mistro eller spekulasjoner kan det kan være lurt å tenke gjennom hvordan situasjoner i slike gråsoner kan håndteres.
Etikkutvalgets generelle råd om habilitet:
- Kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak, bedrifter og selskaper bør ha klare og kjente rutiner for håndtering av spørsmål om habilitet.
- Kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak, bedrifter og selskaper bør ha et etisk rammeverk som angir hva som forventes av folkevalgte og ansatte, også når det kommer til interessekonflikter og rollekombinasjoner.
- Bestemmelser om habilitet gjelder også for innleide konsulenter og vikarer. Rutiner knyttet til åpenhet om interesser og roller bør også gjelde for dem.
- De politiske partiene bør også praktisere bestemmelsene om habilitet for folkevalgte i politiske møter som ikke er omfattet av forvaltningsloven og kommunelovens bestemmelser, for eksempel i partienes gruppemøter. Ved valg til utvalg (jf. kommuneloven § 5-1) bør en tenke igjennom hvor ofte den aktuelle folkevalgte vil kunne komme i en habilitetskonflikt.
- Folkevalgte og ledere i alle kommuner og fylkeskommuner er registrerte med roller og verv i KS' styrevervregister. Her har den enkelte selv ansvar for å legge til andre relevante opplysninger.
Les også: Dilemmasamling for refleksjon om etikk og antikorrupsjon
Noen eksempler og råd om habilitet i gråsonen:
Eksempel 1 - Flere roller og bierverv
Alle kommunalt ansatte og folkevalgte bor i en kommune og vil i kraft av det å være innbygger kunne ha mange roller i samme kommune – som foreldre, som bruker av kommunale tjenester, som organisasjonsmenneske eller som selvstendig næringsdrivende. Eksempler på det siste kan være kommunalt ansatte som har sitt eget firma eller næring, som potensielt vil kunne selge sine tjenester til kommunen. Det er også eksempler på kommunalt ansatte som driver eget firma med nærliggende oppgaver, eller har deltidsarbeid i virksomhet som faglig ligger tett opp til deres jobb i kommunen. Det er også mange eksempler på folkevalgte som driver næringsvirksomhet og som potensielt har interesser i saker som kommer opp til politisk behandling. I slike sammenhenger gjør blant annet regler om habilitet seg gjeldende.
En undersøkelse KS fikk gjennomført i 2018 viser at det er rom for forbedring når det gjelder kommunenes retningslinjer knyttet til det å ha bierverv.
Etikkutvalgets råd
- Forhold knyttet til bierverv bør omtales i etisk regelverk.
- Det anbefales å ha rutiner som synliggjør bierverv hos ledere og ansatte som kan komme i konflikt med kommunens interesser, og sørge for at dette gjøres kjent ved ansettelser. Rutinene kan for eksempel være i arbeidsreglementet og utgjøre et fast spørsmål ved ansettelser.
- Det bør være åpenhet og kjent for utenforstående og andre folkevalgte dersom folkevalgte har interesser som kan gi interessekonflikt.
Eksempel 2 - Deltakelse på lokale arrangementer
Folkevalgte og særlig ordførere inviteres ofte til arrangementer og tilstelninger, og det er en del av jobben, særlig til ordføreren, å stille opp på ulike arrangementer. Det kan være for sportsklubber, i det lokale kulturlivet, hos lokale bedrifter og annet. Dette kan imidlertid være problematisk dersom den som inviterer samtidig har interesser knyttet til mulige oppdrag eller utfall av aktuelle politiske saker. Folkevalgte skal vise interesse for lokale arrangementer og aktører, men må samtidig være oppmerksomme på at de som inviterer kan ha spesifikke interesser hos kommunen.
Etikkutvalgets råd
- Kommunens etiske regelverk bør gi noen retningslinjer for hvordan deltakelse på arrangementer og tilstelninger skal håndteres. Både folkevalgte, ansatte, vikarer og innleide konsulenter bør omfattes av det etiske regelverket.
- Sørg for åpenhet rundt hvem de folkevalgte har kontakt med i politiske beslutningsprosesser, for eksempel ved å praktisere åpne kalendere eller ved andre tilsvarende rutiner.
- Diskuter og skap bevissthet om i hvilke situasjoner og under hvilke forutsetninger deltakelse på ulike arrangementer kan bidra til å svekke tilliten til folkevalgtes og ansattes upartiskhet.
Eksempel 3 - Folkevalgt og ansatt i samme kommune
Det er mange eksempler på folkevalgte i kommunestyrer som også er ansatt i kommunen. Det finnes også kommuner hvor hovedtillitsvalgt for ansatte i kommunen også er folkevalgt. Dette er eksempler på rollekombinasjoner som krever at en til enhver tid har orden på hvilken rolle man har, både overfor seg selv, kollegaer og utad.
Håndtering og klargjøring av roller kan være krevende om man som folkevalgt er med å fatte vedtak i kommunestyret som også berører ens egen arbeidsplass som kommunalt ansatt. Et eksempel er om man som ansatt utarbeider saksfremstillinger til saker i kommunestyret – hvor man selv sitter som folkevalgt. I en slik situasjon er vurderinger om habilitet helt sentralt.
Etikkutvalgets råd
- Dersom en hovedtillitsvalgt blir valgt inn i kommunestyret bør det vurderes om vedkommende kan fortsette som hovedtillitsvalgt. Dette er krevende roller å balansere og det mandatet man er gitt av innbyggerne som folkevalgt veier tungt. Som prinsipp bør slike dobbeltroller unngås.
- Sørg for åpenhet rundt rollene, både ovenfor kollegaer på arbeidsplassen og i kommunestyret, i møte med personer utenfor virksomheten, og ev. i mediesammenheng.
- Avklar grensedragningen mellom de ulike rollene den enkelte måtte ha.
Eksempel 4 - Når gruppeleder er inhabil
I en sak hvor et medlem i en av kommunestyrets partigrupper, for eksempel gruppeleder, er inhabil hender det at noen stiller spørsmål ved hvordan dette har påvirket habiliteten til resten av partigruppa selv om de formelt sett vurderes som habile.
Til refleksjon
- Hvilken innvirkning kan det ha for resten av partigruppa at en av dem har status som inhabil og «part» i en sak, og hvordan bør det eventuelt håndteres?
- Er det situasjoner hvor forholdet mellom en i partigruppa som er inhabil og andre medlemmer i partigruppa kan vurderes som et «særegent forhold som er egnet til å svekke tilliten til disses upartiskhet», jf. forvaltningslovens bestemmelser om habilitet?
Kilde: KS